1 Jakob kalte sønnene sine sammen og sa: 'Kom, så skal jeg fortelle dere hva som skal skje med dere i de siste dager av tiden.'

2 'Samle dere og hør, dere sønner av Jakob; lytt til deres far, Israel.'

3 'Ruben, du er min førstefødte, min styrke, begynnelsen på min kraft, hedret i makt og verdighet.'

4 'Men ustabil som vann, skal du ikke få fremgang; for du steg opp på din fars leie og vanærte det. Du gjorde min seng uren.'

5 'Simeon og Levi er brødre; deres sverd er redskaper for vold og krig.'

6 'Min sjel, kom ikke inn i deres plan; min ære, bli ikke med i deres samling; for i sin vrede drepte de menn, og i sin egenvilje mishandlet de okser.'

7 'Forbannet være deres vrede, for den er brutal, og deres harme, for den er voldsom. Jeg vil spre dem i Jakob og dele dem i Israel.'

8 'Juda, deg skal dine brødre prise. Din hånd skal være på dine fienders nakke; din fars sønner skal bøye seg for deg.'

9 'Juda er som en ung løve. Fra brødet er du steget opp, min sønn. Han bøyde seg ned og la seg som en løve; og som en løvinde, hvem tør å vekke ham?'

10 'Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra hans føtter, inntil Shilo kommer; og folkeslagene skal lyde ham.'

11 'Han binder sitt esel til vintreet og sin eselfole til en vakker vinranke; han vasker sine klær i vin og sine klesplagg i druers blod.'

12 'Hans øyne er dypere enn vin, og hans tenner er hvitere enn melk.'

13 'Sebulon skal bo ved havkysten; han skal være en havn for skip, og hans grense skal gå mot Sidon.'

14 'Issakar er en sterk esel, liggende rolig mellom to oppholdsrom.'

15 'Han så at hvile var godt og at landet var behagelig; han bøyde sin skulder for å bære byrder og ble en slavearbeider.'

16 'Dan skal dømme sitt folk som en av stammene i Israel.'

17 'Dan skal være som en slange langs veien, en giftig slange ved stien, som biter hestens bakbeina, så rytteren faller bakover.'

18 'Jeg venter på din frelse, Herre.'

19 'Gad – en hær skal overvunne ham, men han skal til slutt overvinne dem.'

20 'Fra Asjer kommer fet og velsmakende mat; han skal bringe kongelige delikatesser.'

21 'Naftali er som en slippende hind som gir vakre og velvalgte ord.'

22 'Josef er som en fruktbar kvist, en frodig grein ved en kilde, grener som strekker seg over muren.'

23 'Buekyttere har angrepet ham med bitre angrep, slått ham og forfulgt ham med hjertets harme.'

24 'Men hans bue forble sterk, og hans armer ble kraftigere gjennom Jakobs mektige hånd, fra ham som er Israels hyrde og klippe.'

25 'Av din fars Gud – må han hjelpe deg! Av Den Allmektige – må han velsigne deg med himmelens velsignelser ovenfra, med dypets velsignelser nedenfra, med velsignelser fra mors liv.'

26 'Din fars velsignelser er sterkere enn velsignelsene fra de evige fjell, de vidstrakte høydene, de skal være over Josefs hode, over panne til en som er fyrste blant sine brødre.'

27 'Benjamin er en slukende ulv; om morgenen spiser han bytte, om ettermiddagen deler han rov.'

28 'Alle disse er Israels tolv stammer, og dette er hva deres far sa til dem da han velsignet hver av dem med den velsignelsen som tilkom dem.'

29 'Deretter befalte han dem og sa: ‘Jeg skal snart samles til mitt folk. Begrav meg sammen med mine fedre i hulen som er på Efrons åker, hetitten.'

30 'Hulen på Makpelah-marken, øst for Mamre i Kanaans land, den marken Abraham kjøpte fra Efron hetitten til gravseier.'

31 'Der begravde de Abraham og Sara hans kone. Der begravde de Isak og Rebekka hans kone, og der begravde jeg Lea.'

32 'Marken og hulen som er der, er kjøpt fra hetitittene.'

33 Da Jakob var ferdig med sine instruksjoner til sønnene sine, trakk han føttene opp i sengen, pustet ut og ble samlet til sitt folk.'