1 Derfor må vi så mye mer ta oss ivare på det vi har hørt, for at vi ikke skal drive forbi.
2 For dersom det ord som ble talt ved engler stod fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk velfortjent lønn,
3 hvordan skal vi da unnfly om vi vanskjøtter en så stor frelse? Den ble først forkynt ved Herren, og ble bekreftet for oss av dem som hørte ham;
4 i det Gud selv gav sitt vitnesbyrd ved tegn og under og mange slags kraftige gjerninger og ved Den Hellige Ånds gaver etter sin vilje?
5 For det er jo ikke engler han lot få herredømme over den kommende verden som vi taler om.
6 Men en har enstemmig vitnet et sted: Hva er et menneske at du kommer ham i hu, eller et menneskes sønn, at du ser til ham?
7 Du gjorde ham en liten stund ringere enn englene; med herlighet og ære kronet du ham og satte ham over dine henders verk:
8 alle ting la du under hans føtter. For da han la alle ting under ham, lot han ikke noe tilbake som ikke var underlagt ham. Men nå ser vi ennå ikke alle ting underlagt ham.
9 Men vi ser Jesus, som ble en liten stund ringere enn englene, på grunn av dødens lidelse, kronet med herlighet og ære, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.
10 For det ble ham, for hvem alle ting er, og ved hvem alle ting er, i det å føre mange barn til herlighet, å gjøre føreren av deres frelse fullkommen gjennom lidelser.
11 For både han som helliggjør og de som blir helliggjort er alle av én: for denne årsak skammer han seg ikke for å kalle dem brødre,
12 Idet han sier, Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre, i midten av menigheten vil jeg prise deg.
13 Og igjen, Jeg vil sette min lit til ham. Og igjen, Se, jeg og de barn som Gud har gitt meg.
14 For så, da barna er delaktige i kjøtt og blod, tok han også selv på lignende måte del i det samme, for at han ved døden kunne ødelegge han som har dødens makt, det vil si, djevelen;
15 Og befri dem som gjennom frykten for døden hele deres livstid var underlagt slaveri.
16 For i sannhet tok han ikke på seg englers natur; men han tok på seg Abrahams ætt.
17 Hvorfor i alle ting måtte han bli lik sine brødre, for at han kunne bli en barmhjertig og trofast yppersteprest i ting som angår Gud, for å gjøre forsoning for folkets synder.
18 For i at han selv har lidd idet han ble fristet, er han i stand til å hjelpe dem som blir fristet.