1 Men da han syndet ved å dyrke Baal, ble han en snare for Israel og førte til deres undergang.

2 Og nå fortsetter de å synde; de lager seg sølvguder, formet etter egne ønsker, som de har laget selv. De sier: 'Mennesker som ofrer, vil tilbe kalvene.'

3 Derfor skal de være som morgenrøyk, som duggen som forsvinner tidlig, som avkappede halmstrå som blåser bort fra treskeplassen, og som røyk fra en skorstein; de vil ikke vare.

4 Men jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt; det finnes ingen andre guder enn meg. Uten meg er det ingen frelse.

5 Jeg kjente deg i ørkenen, i det tomme og tørre landet der jeg ledet deg.

6 Men da de fant beite og ble mette, ble de overmodige og glemte meg; deres stolthet fikk dem til å glemme meg.

7 Så ble jeg for dem som en løve; som en leopard vil jeg ligge i bakhold for å straffe dem.

8 Jeg vil møte dem som en bjørn som har mistet sine unger; jeg vil ta hjertene deres fra dem, og jeg vil rive dem i stykker som en løve; ville dyr vil ødelegge dem, og de vil være maktesløse.

9 Du ødelegger deg selv, Israel, for du vender bort fra meg, din eneste frelser; din avgudsdyrkelse fører til din undergang.

10 Hvor er kongen din nå, som kan redde deg fra din nød i alle byene dine? Og hvor er dommerne dine, som du ropte på og sa: 'Gi meg en konge og hoffmenn'?

11 Jeg gir deg en konge i min vrede; jeg vil ta ham bort i min harme.

12 Efraims synd er samlet; hans hemmelige synder er skjult og vil bli straffet.

13 Fødselsveene kommer over ham; han er som en sønn som ikke kan holde ut. Når tiden for fødsel er inne, vil han ikke kunne fødes; slik er hans tilstand.

14 Skal jeg redde dem fra døden? Død, hvor er din styrke? Dødsrike, hvor er din ødeleggelse? Mine medfølelser er skjult for øynene mine; min rettferdighet vil komme frem.

15 Selv om han blomstrer blant sine brødre, vil en ødeleggende vind komme, en vind fra Herren som blåser opp fra ørkenen. Da skal kilden hans tørke ut, og brønnen bli tørr. Fienden skal plyndre hans skatter, og alle hans kostbare skatter vil gå tapt.