1 Hør Herrens ord, Israels barn! For Herren har en strid mot dem som bor i landet; det finnes ingen sannhet, ingen barmhjertighet, og ingen kjennskap til Herren.

2 De sverger falskt, lyver, myrder, stjeler og begår hor; de tar liv av hverandre, og blodet flyter overalt.

3 Derfor sørger landet, og alle som bor der lider; dyrene på markene, fuglene under himmelen, ja, til og med fiskene i sjøen forsvinner på grunn av folkets synder.

4 Men la ikke noen stride eller beskylde hverandre, for dere har en strid mot presten som har en hellig oppgave som veileder.

5 Du skal snuble om dagen, og profeten skal snuble med deg om natten; jeg vil straffe deg for dine handlinger.

6 Mitt folk er ødelagt fordi de mangler kunnskap. Siden du har forkastet kunnskap, vil jeg også forkaste deg som prest. Siden du har glemt loven til din Gud, vil jeg også glemme dine barn.

7 Jo flere de ble, desto mer syndet de mot meg. Jeg vil forvandle deres ære til skam, og de vil bli ydmyket over sine handlinger.

8 De forsyner seg av folkets synder og bærer deres åndelige byrder.

9 Da skal presten stå til ansvar sammen med folket; jeg vil dømme dem etter deres gjerninger og la dem få tilbake det de fortjener.

10 De skal spise, men ikke bli mette; de skal drive hor, men ikke øke i antall, for de har vendt seg bort fra Herren, vår Gud.

11 Hor, vin og ny vin fører dem bort fra sannheten.

12 Mitt folk søker råd hos sine trestokker, og deres staver gir dem svar; for en ånd av utroskap har ført dem på villspor, og de har vært utro mot sin Gud.

13 De ofrer på fjelltoppene og tenner røkelse på høydene, under eik, poppel og terebinte, for deres skygger gir dem styrke. Derfor bryter døtrene deres ekteskapet, og svigerdøtrene deres er utro.

14 Jeg vil ikke straffe døtrene deres for utroskap, eller svigerdøtrene deres for hor; for mennene handler på samme måte med prostituerte. Dette er et folk uten forståelse, og de er på vei mot undergang.

15 Hvis du, Israel, lever i hor, skal ikke Juda bli uskyldig; ikke dra til Gilgal, ikke gå opp til Bet-Avin, og sverge ikke: 'Så sant Herren lever!'

16 For Israel er opprørsk som en ville kalv. Skulle Herren la dem bli som sauer som beiter på en stor eng?

17 Efraim er bundet til avguder; la ham gå sine egne veier.

18 Deres festing er over, de driver hor åpenlyst; de velger skam fremfor ære.

19 En storm skal kaste dem av sted med sine vinger, og de skal skamme seg over sine altere og avguder.