1 Send en beskjed til landets hersker, fra Sela midt i ørkenen, til Sions datter.

2 Som fugler som flykter fra redet, skal Moabs døtre være ved overgangen til Arnon.

3 Gi råd, utfør rett; la skyggen din være som natten i dagslys; skjul de fordrivne, ødelegg ikke den som flykter.

4 La de forviste finne tilflukt hos deg, Moab; vær et fristed for dem fra ødeleggeren, for undertrykkelsen har tatt slutt, plyndringen er forbi, de som har tråkket ned er borte fra landet.

5 Da skal en trone bli grunnfestet i rettferdighet, og på den skal han sitte i sannhet i Davids hus, han som dømmer, søker rettferdighet og handler raskt.

6 Vi har hørt om Moabs stolthet; han er arrogant; hans hovmod og overmot er ubearbeidelige.

7 Derfor skal Moab klage; Moab skal gråte; deres sorg over rosene fra Kir-Hareset skal være dyp.

8 For Heshbons vinranker er ødelagt, og Sibmas druer; folkets herskere har utslettet de beste grener, som strakte seg til Jazer og dro ut i ørkenen; dens grener sprer seg, de krysser havet.

9 Derfor vil jeg gråte for deg, som Jazeres gråt for Sibmas vinranker; mine tårer skal falle for deg, Heshbon og Eleale; for du er i nøden.

10 Glede og jubel er tapt fra frukthagene, og i vingårdene skal ingen synge; ingen tråkker vin i vinpressene; jeg har stoppet festlighetene.

11 Derfor klager mitt indre for Moab, som en klagesang; mitt hjerte sørger for Kir-Hareset.

12 Og det skal skje: Når han ser at Moab er utmattet på offerhaugen, og når han kommer til sin helligdom for å be om hjelp, vil han ikke få noe svar.

13 Dette er budskapet Herren har talt om Moab før.

14 Nå har Herren talt og sagt: Om tre år, som år i en leiekontrakt, skal Moabs storhet bli betraktet med forakt; de som blir igjen, skal være få og ikke mektige.