1 Men nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, og formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har fridd deg ut. Jeg har kalt deg ved navn, du er min.

2 Når du går gjennom vann, vil jeg være med deg, og gjennom elver skal de ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke bli svidd, og flammen skal ikke brenne deg.

3 For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser. Jeg har gitt Egypt som løsepenger for deg, Kusj og Seba som erstatning for ditt liv.

4 Fordi du er verdifull i mine øyne, æret og elsket, gir jeg mennesker i stedet for deg og folkeslag i bytte for ditt liv.

5 Frykt ikke, for jeg er med deg! Jeg vil bringe ditt avkom fra øst og samle deg fra vest.

6 For jeg vil si til nord: 'Gi dem tilbake!' og til sør: 'Hold dem ikke tilbake!' Bring mine sønner fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende.

7 Hver den som er kalt ved mitt navn, den jeg har skapt for å ære meg, den jeg har formet og gjort.

8 Før fram folket som er blinde, men har øyne; de som er døve, men har ører.

9 La alle folkeslag komme sammen og la nasjonene samles. Hvem blant dem kan forutsi dette eller fortelle oss om de tidligere tingene? La dem legge frem sine vitner, slik at de kan bli rettferdiggjort og si: 'Det er sant.'

10 Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har utvalgt, så dere skal forstå og tro meg og vite at jeg er Han. Før meg ble det ikke skapt noen gud, og etter meg skal det ikke være noen.

11 Jeg, jeg er Herren, og det finnes ingen frelser uten meg.

12 Jeg har talt, jeg har frelst, og jeg har gjort det kjent, og det finnes ingen fremmed gud blant dere. Dere er mine vitner, sier Herren, og jeg er deres Gud.

13 Også fra dagene som var, er jeg Han. Det er ingen som kan redde fra min hånd. Jeg handler, og hvem kan hindre det?

14 Så sier Herren, deres forløser, Israels Hellige: For deres skyld sendte jeg bud til Babylon, og jeg førte ned alle deres ledere som flyktninger sammen med kaldeerne som jublet i sine skip.

15 Jeg er Herren, Israels Hellige, deres Skaper, deres konge.

16 Så sier Herren, som gir en vei i havet og en sti gjennom de veldige vannene,

17 som får vogn og hest, hær og styrke til å trekke seg tilbake; de ligger der og reiser seg aldri mer. De er sloknet, som en veke.

18 Husk ikke de forrige tingene, og glem ikke det som har vært.

19 Se, jeg gjør noe nytt! Nå spirer det frem; legger dere ikke merke til det? Jeg lager en vei i ørkenen og elver i villmarken.

20 Dyrene på marken skal ære meg, sjakaler og strutser, fordi jeg gir vann i ørkenen og elver i villmarken for å gi drikke til mitt folk, mine utvalgte.

21 Folket som jeg dannet for meg selv, for at de skulle forkynne min lovprisning.

22 Men du har ikke ropt på meg, Jakob, for du har vært trett av meg, Israel.

23 Du har ikke brakt meg dine brennofferlam, og med dine slaktoffer har du ikke æret meg. Jeg har ikke bedt deg om å ofre, eller plaget deg med røkelse.

24 Du har ikke kjøpt røykelse for penger til meg, eller mettet meg med fettet fra dine slaktoffer. Men du har plaget meg med dine synder og tyngd meg med dine feiltrinn.

25 Jeg, jeg er den som utsletter dine feil for min egen skyld, og dine synder vil jeg ikke minnes.

26 Minn meg om dette; la oss møtes til en rettssak! Fortell, så du kan bli rettferdiggjort.

27 Din første far syndet, og dine formidlere har handlet urett mot meg.

28 Derfor vanhelliget jeg de hellige fyrster, og jeg ga Jakob over til ødeleggelse og Israel til spott.