1 Så sier Herren: Gå ned til kongens hus i Juda og si disse ordene der:
2 Og si: Hør Herrens ord, du Judas konge, som sitter på Davids trone, du, dine tjenere og ditt folk som kommer gjennom disse portene!
3 Så sier Herren: Gjør rettferdighet og rett, og redd den som er ranet fra overgriperens hånd! Undertrykk ikke innflytterne, de farløse og enkene! Urett skal ikke gjøres mot dem, og uskyldig blod skal ikke utgytes på dette stedet!
4 For hvis dere gjør disse tingene, vil konger som sitter på Davids trone, komme i vogner og på hester sammen med sine tjenere og sitt folk, gjennom portene til dette huset.
5 Men hvis dere ikke vil høre disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli til ruiner.
6 For slik sier Herren om Judas konges hus: Du er som Gilead for meg, som Libanons topp, men jeg vil gjøre deg til en ødemark, byer som ikke lenger er befolket.
7 Jeg vil tilkalle ødeleggere mot deg, hver mann med sine våpen. De skal hogge ned dine beste sedertre og kaste dem på ilden.
8 Mange folkeslag skal gå forbi denne byen og si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store by?
9 Og de skal svare: Det er fordi de forlot Herrens, deres Guds, pakt og tilba andre guder og tjente dem.
10 Gråt ikke over den døde, og sørg ikke over ham, men gråt hjerteskjærende for den som går bort, for han skal ikke komme tilbake og se sitt hjemland igjen.
11 For slik sier Herren om Shallum, Josjias sønn, Judas konge, som ble konge i stedet for sin far Josjia, og som gikk ut fra dette stedet: Han skal ikke vende tilbake hit mer.
12 Men der han blir ført i fangenskap, skal han dø, og dette landet skal han ikke se igjen.
13 Ve den som bygger sitt hus uten rettferdighet og sine øvre rom uten rett! Den som lar sin neste arbeide gratis uten å betale ham.
14 Han sier: 'Jeg skal bygge meg et stort hus med romslige overrom' og skjærer seg vinduer av sedertre og maler det i rødt.
15 Tror du du er konge fordi du konkurrerer med sedertre? Din far spiste og drakk, men han gjorde rett og rettferdighet, og det gikk ham vel.
16 Han dømte den fattige og trengende med rettferdighet; da gikk det ham godt. Var ikke det å kjenne meg? sier Herren.
17 Men dine øyne og ditt hjerte er bare ute etter urettferdige vinninger, etter å utgyte uskyldig blod og etter undertrykkelse og vold.
18 Derfor sier Herren om Jojakim, Josjias sønn, Judas konge: De skal ikke gråte over ham og si: 'Akk, min bror' eller 'Akk, min søster'. De skal ikke gråte over ham og si: 'Akk, min herre' eller 'Akk, hans majestet'.
19 Med et esels begravelse skal han begraves, han skal slepes bort og kastes utenfor Jerusalems porter.
20 Gå opp til Libanon og rop, og løft stemmen din i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskerinner er knust.
21 Jeg talte til deg da du levde trygt, men du svarte: 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din vei siden ungdommen, for du adlød ikke min røst.
22 Alle dine gjeterne skal bli feid bort av vinden, og dine elskerinner skal tas i fangenskap. Da skal du skamme deg og bli ydmyket for all din ondskap.
23 Du som bor på Libanon og bygger rede blant sedertreene, hvordan skal du skrike når veene kommer over deg, smertene som rammer en fødende kvinne.
24 Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konja, Jojakims sønn, Judas konge, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av.
25 Jeg vil gi deg i hendene på dem som søker ditt liv, dem du frykter, i hendene på Nebukadnesar, Babels konge, og i hendene på kaldeerne.
26 Jeg vil kaste deg og din mor, som fødte deg, ut i et land der dere ikke er født, og der skal dere dø.
27 Men til det landet de lengter etter å vende tilbake til, skal de ikke vende tilbake.
28 Er denne mann, Konja, et forkastet og knust kar, en ting ingen har lyst på? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet bort og slengt ut i et land de ikke kjente?
29 Land, land, land, hør Herrens ord!
30 Så sier Herren: Skriv denne mannen ned som barnløs, en mann som ikke vil lykkes i sine dager; for ingen i hans slekt skal ha fremgang ved å sitte på Davids trone og herske igjen i Juda.