1 Dette er det ordet som ble gitt til Jeremia fra Herren:

2 Så sier Herren, Israels Gud: Skriv ned alle de ordene jeg har talt til deg, i en bok.

3 For se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil gjenopprette mitt folk Israel og Juda,

4 Dette er ordene som Herren talte til Israel og Juda:

5 For så sier Herren: Vi hører et skrik av skrekk, frykt og mangel på fred.

6 Spør nå og se, hvordan kan en mann stå i fødselsrier? Hvorfor ser jeg da hver mann med hendene på hoftene som en kvinne i fødsel, og alle ansikter er blitt hvite som døden?

7 Å ve, den dagen er stor, ingen er som den; det er en tid med trengsel for Jakob, men han skal frelses ut av den.

8 Og det skal skje på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, at jeg vil bryte åket som tynger deg, og rive dine bånd i stykker.

9 Men de skal tjene Herren, sin Gud, og David, sin konge, som jeg vil oppreise for dem.

10 Så frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren, og vær ikke nedslått, Israel. For jeg skal frelse deg fra et langt land, og dine etterkommere fra stedet hvor de er fanget.

11 For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg skal sette en ende på alle nasjonene som jeg har spredt deg blant, men jeg skal ikke fullstendig utradere deg.

12 For så sier Herren: Skaden din kan ikke helbredes, ditt sår er alvorlig.

13 Det er ingen som kan forsvare din sak; ingen kan helbrede ditt sår; du finner ingen hjelp.

14 Alle dine elskere har glemt deg; de leter ikke etter deg. For jeg har rammet deg som en fiende, med streng straff, på grunn av dine mange synder og tallrike overtredelser.

15 Hvorfor skriker du over ditt fall? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og tallrike overtredelser har jeg gjort dette mot deg.

16 Derfor skal alle som fortærer deg bli fortært, og alle dine fiender skal gå i fangenskap. De som plyndrer deg, skal bli plyndret, og alle som røver fra deg, vil jeg overgi til plyndring.

17 For jeg vil gi deg helbredelse og lindre dine sår, sier Herren, fordi de har kalt deg en utstøtt, og sagt: Dette er Sion, ingen bryr seg om henne.

18 Så sier Herren: Se, jeg skal føre Jakobs telt tilbake fra fangenskap og forbarme meg over hans boliger. Byen skal bygges opp igjen, og palasset skal stå på sitt rette sted.

19 Og derfra skal det komme takksigelse og lyden av folk som gleder seg. Jeg vil gjøre dem tallrike, og de skal ikke bli færre.

20 Deres barn skal være som i gamle dager, og deres menighet skal stå fast for mitt ansikt. Jeg vil straffe alle deres undertrykkere.

21 Deres hersker skal være en av deres egne, og deres leder skal komme fra deres midte. Jeg vil gi ham nærhet, og han skal nærme seg meg. For hvem er den som vil engasjere sitt hjerte til å nærme seg meg, sier Herren?

22 Dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

23 Se, Herrens storm, harme har gått ut, en virvelstorm; den skal bryte løs over de ondes hoder.

24 Herrens brennende vrede skal ikke vende tilbake før han har utført og oppfylt sitt hjertes hensikt. I de siste dager skal dere forstå det.