1 Og Šefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashur, Jukal, sønn av Shelemja, og Pashur, sønn av Malkija, hørte hva Jeremias sa til hele folket.

2 Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, av sult eller pest. Men den som overgir seg til kaldeerne, skal overleve og få leve.

3 Så sier Herren: Denne byen skal overgis i hendene på hæren til kongen av Babylon, og han skal innta den.

4 Stormennene sa til kongen: 'Vi må få denne mannen drept, for han svekker moralen til de gjenværende krigerne i byen og hele folket, ved å si slike ting. Denne mannen søker ikke folkets beste, men deres undergang.'

5 Kongen Sidkia sa: 'Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.'

6 Så tok de Jeremias og kastet ham i cisternen til Malkija, kongens sønn, som var i vaktgården. De lot Jeremias synke ned med tau. I cisternen var det ikke vann, bare gjørme, og Jeremias sank ned i gjørmen.

7 Da Ebed-Melek, en etiopisk tjener i kongens hus, hørte at de hadde kastet Jeremias i cisternen, satt kongen ved Benjaminsporten.

8 Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og sa til kongen:

9 Herre konge, disse mennene har begått en alvorlig urett mot profeten Jeremias. De har kastet ham i cisternen, og der vil han dø av sult, for det er ikke mer brød igjen i byen.

10 Kongen befalte Ebed-Melek, etiopieren: 'Ta tretti menn med deg herfra og dra Jeremias, profeten, opp fra cisternen før han dør.'

11 Ebed-Melek tok med seg mennene og gikk til kongens hus under skattkammeret, hvor han hentet gamle filler og klær, og lot dem fire ned med tau til Jeremias i cisternen.

12 Ebed-Melek sa til Jeremias: 'Legg disse gamle fillene og klærne under armene dine, under tauene.' Og Jeremias gjorde det.

13 Så dro de Jeremias opp med tauene og fikk ham ut av cisternen, og Jeremias ble deretter i vaktgården.

14 Kongen Sidkia sendte bud og hentet profeten Jeremias til seg gjennom den tredje inngangen til Herrens hus, og sa til ham: 'Jeg vil spørre deg om noe; skjul ingenting for meg.'

15 Jeremias svarte Sidkia: 'Hvis jeg forteller deg det, vil du drepe meg, og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke lytte til meg.'

16 Men kong Sidkia sverget hemmelig til Jeremias og sa: 'Så sant Herren lever, han som har gitt oss dette livet, jeg skal ikke drepe deg, og jeg skal ikke gi deg i hendene på dem som truer ditt liv.'

17 Så sa Jeremias til Sidkia: 'Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du overgir deg til fyrstesønnene i kongen av Babylons hær, skal ditt liv bli berget, og denne byen skal ikke brennes ned. Du skal leve, du og din husholdning.'

18 Men hvis du ikke overgir deg til fyrstesønner i kongen av Babylons hær, skal denne byen overgis i kaldeernes hender, og de skal brenne den ned. Og du vil ikke unnslippe deres hånd.

19 Kongen Sidkia sa til Jeremias: 'Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne. De vil kanskje overgi meg til dem for å mishandle meg.'

20 Jeremias sa: 'De skal ikke overgi deg. Hør på hva Herren sier til deg, så vil det gå deg vel, og ditt liv skal bli berget.'

21 Men hvis du nekter å overgi deg, så er dette ordet som Herren har gitt meg:

22 Alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus, skal føres ut til fyrstesønner i kongen av Babylons hær. De skal si: 'Dine venner har lokket deg og overvunnet deg. Foten din sank i gjørmen, og de har trukket seg tilbake.'

23 Alle dine hustruer og dine barn skal føres ut til kaldeerne, og du skal ikke unnslippe deres makt. Du skal bli tatt til fange av kongen av Babylon, og denne byen skal brennes ned.'

24 Da sa Sidkia til Jeremias: 'La ingen få vite om dette, så du ikke dør.'

25 Da sa Sidkia til Jeremias: 'La ingen få vite om dette, så du ikke dør.'

26 Men hvis stormennene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og spør: 'Fortell oss hva du har sagt til kongen, skjul det ikke for oss, så vi ikke dreper deg,'

27 skal du si til dem: 'Jeg la fram min bønn for kongen om ikke å bli ført tilbake til Jonatans hus for å dø der.'

28 Alle stormennene kom til Jeremias, stilte spørsmål til ham, og han svarte dem slik kongen hadde befalt. Så lot de ham være i fred, for saken ble aldri kjent.