1 Til Ammons folk sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ikke noen arv? Hvorfor har dere tatt Gad i eie, og hvorfor bor hans folk i byene deres?

2 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg skal la krigens rop lyde mot Rabba, Ammons by. Den skal bli til en øde ruin, og dens byer skal brenne. Da vil Israel ta tilbake det som er deres, sier Herren.

3 Klag, Hesjbon, for Ai er ødelagt! Rop, dere døtre av Rabba! Kle dere i sorg, klag og løp innenfor murene, for deres konge skal bli ført i eksil, sammen med prestene og lederne.

4 Hvorfor skryter du av dalene, du som er blitt ødelagt, som stoler på eiendelene dine og sier: 'Hvem tør komme mot meg?'

5 Se, jeg sender frykt over deg fra alle kanter, sier Herren, hærskarenes Gud. Dere skal bli jaget hver for seg; ingen skal samle de som flykter.

6 Men etter dette skal jeg la Ammons fanger vende tilbake, sier Herren.

7 Om Edom, sier Herren, hærskarenes Gud: Finnes det ikke mer visdom i Teman? Har de kloke ikke mer råd? De kloke er blitt tåpelige.

8 Flykt, snu om og søk tilflukt i dypet, dere som bor i Dedan, for jeg fører Edoms ødeleggelse over ham. Tiden for min straff er kommet.

9 Hvis vintyver kom til deg, ville de ikke la noe være igjen? Hvis natttyver kom, ville de ikke ødelegge helt til de var mette?

10 Men jeg har avdekket Esau og avslørt hans gjemmesteder, så han ikke kan skjule seg. Hans barn, brødre og naboer er ødelagt, og han selv finnes ikke lenger.

11 Forlat dine farløse barn, jeg vil ta vare på dem; la dine enker stole på meg.

12 For dette sier Herren: De som ikke fortjente å drikke av begeret, skal likevel drikke det, og du skal ikke slippe unna. Uten tvil skal du drikke det.

13 Jeg har sverget ved meg selv, sier Herren, at Bosra skal bli en skamplett, gjort til ruiner, en forbannelse og en hån, og alle dens byer skal bli evige ødeleggelser.

14 Jeg har fått høre et budskap fra Herren, og en sendebud til nasjonene: 'Samle dere og kom imot Edom! Reis dere til kamp!'

15 For se, jeg har gjort deg liten blant folkene, foraktet blant menneskene.

16 Din fryktinngytende styrke har forledet deg, du arrogante i ditt hjerte, som bor i klippehuler, som har tilhold på høydene. Om du bygger ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg likevel kaste deg ned derfra, sier Herren.

17 Men Edom skal bli til en øde ørken. Alle som går forbi, skal bli forferdet og plystre over alle dens plager.

18 Som ved Sodom og Gomorra og deres nabobyene, skal det ikke bo noen der lenger, ingen mennesker skal bo der.

19 Se, som en løve skal han stige opp fra jordens stolthet mot det varige beite. Etter jakten vil jeg ta dem bort fra landet, og hvem er utvalgt til å møte meg? For hvem er jeg, og hvem vil stevne meg for retten? Hvilken hyrde kan stå foran meg?

20 Derfor, hør Herrens råd som han har avsagt mot Edoms folk, og planene han har tenkt mot Temans innbyggere. Sannelig, de minste av flokken skal dra dem bort. Sannelig, deres beiter skal bli forlatt.

21 Jordens drønning har fått jorden til å skake. Deres roping har blitt hørt til Rødehavet.

22 Se, fienden stiger opp som en ørn og sprer sine vinger over Bosra. På den dagen skal Edoms modige hjerte bli som en kvinnes i fødselsveer.

23 Til Damaskus: 'Hamath og Arpad har blitt skamfulle, for de har hørt dårlige nyheter. De har mistet motet; bekymringene har tatt over, og de klarer ikke å roe seg.'

24 Damaskus er blitt svak, har vendt seg for å flykte; frykt har grepet henne, hun kjenner smerte og angst, som en fødende kvinne.

25 'Hvordan er den lovpriste byen blitt forlatt, byen jeg gledet meg over?'

26 Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle krigerne skal dø på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.

27 Jeg skal sette fyr på Damaskus' murer, og det skal fortære Ben-Hadads palasser.

28 Om Kedar og rikene i Hasor, som Nebukadnesar, Babylons konge, slo, sier Herren: 'Stå opp, gå til Kedar, og ødelegg Østens barn.'

29 Deres telt og småfe skal bli tatt bort, deres teltduker og eiendeler, og deres kameler skal tas fra dem. 'En frykt skal lyde fra alle kanter.'

30 Flykt, gå langt bort og bo i huler, dere som bor i Hasor, sier Herren. For Nebukadnesar, Babylons konge, har rådslagene mot dere og tenkt ut planer mot dere.

31 Stå opp og gå imot et rolig folk, som bor trygt, sier Herren. De har verken porter eller bom, de bor for seg selv.

32 Deres kameler skal bli bytte, og deres flokk med dyr til rov. 'Jeg vil spre dem til alle vinder, dem med hårklipt.' Fra alle kanter vil jeg bringe ulykke over dem, sier Herren.

33 Hasor skal bli til boplass for sjakaler, en evig ørken. Ingen skal bo der, ingen mennesker skal slå seg ned der.

34 Herrens ord kom til profeten Jeremia om Elam, i begynnelsen av kong Sidkias regjeringstid i Juda, og sa:

35 Så sier Herren, hærskarenes Gud: 'Se, jeg skal bryte Elams bue, den fremste av deres styrke.'

36 Jeg skal bringe de fire vindene fra himmelens fire ender, og spre dem mot Elam. Det skal ikke være noe folk hvor Elams forviste ikke kommer.'

37 Jeg skal gjøre Elam motløse for deres fiender og dem som søker deres liv. Jeg skal bringe ulykke over dem, min brennende vrede, sier Herren. Jeg skal sende sverdet etter dem til jeg har utryddet dem.'

38 Jeg skal sette min trone i Elam, og ødelegge kongen og lederne der, sier Herren.'

39 Men i de siste dager skal jeg føre Elams fanger tilbake, sier Herren.