1 Så sier Herren: Se, jeg vil vekke opp en ånd som dømmer mot Babylon og mot innbyggerne der.

2 Jeg sender fremmede mot Babylon, som skal omringe den og forvandle landet til ødemark, for de skal angripe henne fra alle kanter på dagen for hennes undergang.

3 La bøyene bli spent mot henne, og mot dem som er rustet til strid. Spar ikke hennes unge menn; ødelegg hele hæren hennes.

4 De som faller, skal falle i kaldeisk land og bli trammet ned i gatene.

5 For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om landet deres er fylt med urett på grunn av Israels Hellige.

6 Fly fra Babylon og redd livet ditt! Mist ikke sjansen til å redde ditt liv på grunn av hennes ondskap, for dette er Herrens tid for hevn; han skal gi henne den straffen hun fortjener.

7 Babylon var et gullbeger i Herrens hånd som fikk hele jorden til å drikke. Nasjonene drakk fra hennes vin; derfor ble folk galne.

8 Plutselig har Babylon falt og blitt knust. Jamre over henne! Ta balsam for hennes sår; kanskje kan hun helbredes.

9 Vi ønsket å helbrede Babylon, men hun kunne ikke bli helbredet. Forlat henne og dra hver til sitt eget land, for hennes dom har nådd opp til himmelen og steget opp til skyene.

10 Herren har brakt frem vår rettferdighet. Kom, så la oss fortelle om Herrens, vår Guds, verk.

11 Forbered pilene! Klargjør skipene! Herren har vekket opp Medias konger, for hans plan er mot Babylon for å ødelegge det. Dette er Herrens hevn, hevnen for hans tempel.

12 Hev banneret mot muren i Babylon! Styrk vaktene, sett ut vaktposter, legg bakhold! For Herren har planlagt og utført det han talte mot Babylons innbyggere.

13 Du som bor ved mange vanner, som er rik på skatter, nå er slutten på din grådighet kommet.

14 Herren, hærskarenes Gud, har sverget ved sitt eget navn: Sannelig, jeg vil fylle deg med folk, som gresshopper, og de skal rope krigshorn mot deg.

15 Han som skapte jorden med sin kraft, som styrket verden med sin visdom, og med sin forståelse strakte himlene ut.

16 Når han lar sin røst høres, bruser vannene i himmelen, og han lar damp stige fra jordens ender. Han lager lyden av lyn for regnet og lar vinden slippe ut fra sine forråd.

17 Hvert menneske blir tåpelig ved sin kunnskap. Hver gullsmed skammer seg over sitt verk, for det laget bildet er løgn, og det er ingen ånd i dem.

18 De er verdiløse, et verk av latterlighet. På tiden for deres straff skal de gå til grunne.

19 Jakobs del er ikke som disse; for han er skaperen av alle ting, og Israel er hans arv. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.

20 Du er min stridsøks og mine krigsvåpen. Med deg skal jeg knuse nasjoner, og med deg skal jeg ødelegge kongeriker.

21 Med deg skal jeg knuse hest og rytter, og med deg skal jeg knuse stridsvogn og kjøre.

22 Med deg skal jeg knuse mann og kvinne, med deg skal jeg knuse den gamle og den unge, og med deg skal jeg knuse den unge mannen og jomfruen.

23 Med deg skal jeg knuse gjeter og hans flokk, med deg skal jeg knuse aksmann og hans plog, og med deg skal jeg knuse stattholdere og høvdinger.

24 Jeg vil gjengjelde Babylon og alle innbyggerne i Kaldea for alt det onde de har gjort mot Sion, rett foran øynene deres, sier Herren.

25 Se, jeg er imot deg, du ødeleggende fjell, sier Herren, som ødelegger hele jorden. Jeg vil strekke ut min hånd mot deg, velte deg ned fra klippene og gjøre deg til et brent fjell.

26 Ingen vil ta en stein fra deg til en hjørnestein eller til fundament, for du skal være øde for evig, sier Herren.

27 Reis et banner på jorden, blås i trompet blant nasjonene, gjør folkeslag klare mot henne, kall på kongerikene fra Ararat, Minni, og Askenas. Utpek ledere mot henne, la hester dra opp som sverm av gresshopper.

28 Hellige folkeslag mot henne, Medias konger, hennes stattholdere og alle hennes myndighetspersoner og hele landet de hersker over.

29 Jorden skjelver og vrir seg, for Herrens hensikt med Babylon står fast – å gjøre Babylons land til en ødemark uten innbyggere.

30 Babylons mektige har sluttet å kjempe, de sitter stille i sine festninger. Deres styrke er borte; de har blitt som kvinner. Hennes boliger er satt i brann, hennes porter er brutt ned.

31 Budbringere løper hverandre i møte, budskap bringes etter budskap til Babylons konge om at hele byen er erobret fra ende til annen.

32 Vadestedene er tatt, sivsjøene er brent med ild, og krigerne er grepet av panikk.

33 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babels datter er som en treskeplass når den tråkkes ned. Snart kommer tiden for hennes høst.

34 Nebukadnesar, Babylons konge, har fortært meg, knust meg; han har gjort meg til et tomt kar, han har slukt meg som en drage, fylt sin mage med mine delikatesser og kastet meg ut.

35 Volden gjort mot meg og mitt kjøtt, skal Babylon bære ansvar for, sier Sions innbygger. Og mitt blod skal Kaldeas innbyggere betale for, sier Jerusalem.

36 Derfor, så sier Herren: Se, jeg vil føre din sak og ta hevn for deg. Jeg vil ødelegge havet hennes og la kilden hennes tørke.

37 Babylon skal bli til hauger, en bolig for sjakaler, en forskrekkelse og en hån, uten noen som bor der.

38 De skal brøle sammen som unge løver, knurre som løveunger.

39 Når de er opprørt, vil jeg lage festene deres for dem, og jeg vil få dem drukket, så de blir glade, og de skal sove en evig søvn og aldri våkne, sier Herren.

40 Jeg vil føre dem ned som lam til slakt, som værer og bukker.

41 Hvordan er Sheshakh tatt og verden prisgitt! Hvordan har Babylon blitt en frykt blandt nasjonene!

42 Havet har steget over Babylon; hun er dekket av det opprørte vannet.

43 Byene hennes har blitt til ødemark, et tørt land og en ørken, et land hvor ingen er bosatt, hvor ingen mennesker passerer.

44 Jeg vil straffe Bel i Babylon, og jeg vil ta ut det han svelget fra munnen hans. Nasjonene skal ikke strømme til ham mer; for Babylons murer har falt.

45 Mitt folk, gå ut av henne! Redde hver av dere deres liv fra Herrens brennende vrede.

46 Hør ikke etter hjertet som blir svakere og redde, når nyheter kommer i landet. En melding kommer i ett år, og deretter en annen melding i et annet år; og vold hersker i landet, og herskere mot herskere.

47 Derfor se, dager kommer da jeg vil straffe Babylons gudebilder. Hele landet hennes skal bli til skamme, og alle hennes døde skal falle midt i henne.

48 Derfor se, dager kommer da jeg vil straffe Babylons gudebilder. Hele landet hennes skal bli til skamme, og alle hennes døde skal falle midt i henne.

49 Babylon må falle på grunn av Israels falne, akkurat som Babylons falne har falt over hele jorden.

50 Dere som har unnsluppet sverdet, gå ikke, stå ikke stille. Husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme i deres tanker.

51 Vi er blitt til skamme, for vi har hørt hån. Skam har dekket våre ansikter, for fremmede har kommet inn i helligdommene i Herrens hus.

52 Derfor se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil straffe hennes gudebilder, og hele landet hennes skal stønne under døende.

53 Selv om Babylon stiger opp til himmelen og forsvarer sin høye festning, vil ødeleggerne komme mot henne fra meg, sier Herren.

54 En rop av skrik kommer fra Babylon, en stor ødeleggelse fra kaldeernes land.

55 For Herren ødelegger Babylon, og bringer en ende på hennes store stemme. Hennes bølger bruser som mange vann, lyden av deres rop er høy.

56 For ødeleggeren kommer mot henne, mot Babylon, hennes mektige krigere blir tatt, deres buer knuses, for Herren er en Gud som belønner, han vil sikkert betale henne tilbake.

57 Jeg vil få hennes fyrster, vise menn, stattholdere, høyeste tjenestemenn og mektige menn til å drikke; de skal sove for evig og aldri våkne, sier Herren, Kongen, hvis navn er hærskarenes Gud.

58 Så sier hærskarenes Gud: Babels brede murer skal rives helt ned, og hennes høye porter skal brennes med ild. Folkeslagene har arbeidet forgjeves, og nasjonene sliter seg ut for ilden, og de blir trett.

59 Dette er ordet som profeten Jeremia befalte Seraja, sønn av Neria, sønn av Mahseja, da han gikk med Judas konge Sidkia til Babylon i det fjerde år av hans regjering, og Seraja var lederen for hvileplassen.

60 Jeremia skrev i en bok alle ulykkene som skulle komme over Babylon, alle disse ordene som var skrevet mot Babylon.

61 Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babylon, se til at du leser opp alle disse ordene.

62 Si: Herre, du har talt mot dette stedet og sagt at det skal ødelegges, så ingen mennesker eller dyr bor der, det skal bli ødemarker for all evighet.

63 Når du har lest ferdig denne boken, skal du binde en stein til den og kaste den i Eufratelven.

64 Og du skal si: Så skal Babylon synke og aldri stå opp igjen på grunn av den ulykke jeg bringer over henne. Sånn skal de bli trette. Inntil hit er Jeremias ord.