1 Herre, husk hva som har skjedd med oss; se, se på vår fornedrelse.

2 Vår arv har blitt til utlendinger, våre hjem til fremmede.

3 Vi er blitt foreldreløse; våre mødre sørger som enker.

4 Vi må betale for vannet vi drikker; veden må vi skaffe.

5 Vi blir forfulgt med lenker; vi er utmattet og finner ikke hvile.

6 Vi rakte ut hånden til Egypt og Assyria for å få stillhet for vår sult.

7 Våre fedre syndet, og vi må bære deres skyld.

8 Slaver hersker hardt over oss; ingen redder oss fra deres grep.

9 Vi skaffer vårt brød på livsfare; vi frykter sverdene i ørkenen.

10 Vårt skinn er brent som en ovn av sultens hete.

11 I Sion ble kvinner mishandlet, i Judas byer ble jomfruer overfalt.

12 Fyrster ble hengt opp, de eldre ble ikke hevet i anseelse.

13 Unge menn måtte male korn, mens gutter snublet under veden.

14 De eldre har forlatt portene; de unge har mistet sangen.

15 Vår glede er opphørt, vår dans har blitt til sorg.

16 Kronen vår er falt; ve oss, for vi har syndet.

17 På grunn av dette er våre hjerter fylt med fortvilelse; våre øyne er blitt mørklagt.

18 Sion-fjellet er øde; rever løper omkring.

19 Men du, Herre, er på tronen for alltid; din trone står fast gjennom alle slekter.

20 Hvorfor har du glemt oss for alltid, forlatt oss i så lang tid?

21 Led oss tilbake til deg, Herre, så vi kan vende om; forny våre dager slik de var før.

22 Selv om du har avvist oss, er du fortsatt veldig sint på oss.