1 Og det skjedde, da han gikk inn i huset til en av de øverste blant fariseerne for å ete brød på sabbatsdagen, at de voktet ham.

2 Og se, der var en mann foran ham som led av vannsyke.

3 Og Jesus svarte og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten?

4 Men de tidde stille. Og han tok ham og helbredet ham og lot ham gå.

5 Så svarte han dem og sa: Hvem av dere, hvis hans sønn eller okse faller i en brønn, vil ikke straks trekke ham opp på sabbatsdagen?

6 Og de kunne ikke svare ham på dette.

7 Og han fortalte en lignelse til dem som var invitert, da han merket hvordan de valgte de beste plassene; han sa til dem:

8 Når du er invitert av noen til et bryllup, sett deg ikke på den beste plassen, for at ikke en mer ærefull mann enn du skal være invitert,

9 og han som inviterte både deg og ham vil komme og si til deg: 'Gi denne mannen plass;' og så begynner du med skam å ta den laveste plass.

10 Men når du er invitert, gå og sett deg på den laveste plassen, for at når han som inviterte deg kommer, kan han si til deg: 'Venn, gå høyere opp!' Da vil du ha ære foran dem som sitter til bords med deg.

11 For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres; og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.

12 Han sa også til den som inviterte ham: Når du gir et middagsselskap eller en middag, ikke kall dine venner, dine brødre, dine slektninger eller rike naboer, for at ikke de også skal invitere deg igjen, og du får gjengjeld.

13 Men når du gir et gjestebud, kall de fattige, vanføre, halte, blinde;

14 og da skal du være velsignet, fordi de ikke kan gi deg gjengjeld; for du skal få gjengjeld ved de rettferdiges oppstandelse.

15 Da en av dem som satt til bords med ham hørte dette, sa han til ham: Salig er den som skal ete brød i Guds rike!

16 Men han sa til ham: En mann gjorde et stort gjestebud og inviterte mange;

17 og han sendte sin tjener ved middagstid for å si til dem som var bjudne: Kom, for alt er nå ferdig.

18 Men de begynte alle som én å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt et jordstykke, og jeg må gå og se det; jeg ber deg, ha meg unnskyldt.

19 En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser, og går for å prøve dem; jeg ber deg, ha meg unnskyldt.

20 En tredje sa: Jeg har tatt meg en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.

21 Så kom tjeneren og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre vred og sa til sin tjener: Gå ut i byens gater og streder, og før de fattige, vanføre, halte og blinde hit inn.

22 Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du har befalt, og ennå er det plass.

23 Og herren sa til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fylt.

24 For jeg sier dere: Ingen av de menn som ble innbudt, skal smake mitt måltid.

25 Store folkemengder gikk med ham, og han vendte seg og sa til dem:

26 Hvis noen kommer til meg og ikke hater sin far og mor, hustru og barn, brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, kan han ikke være min disippel.

27 Og den som ikke bærer sitt kors og kommer etter meg, kan ikke være min disippel.

28 For hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og beregner kostnaden, om han har nok til å fullføre det?

29 Ellers, når han har lagt grunnmuren og ikke er i stand til å fullføre det, vil alle som ser det begynne å spotte ham,

30 og si: Denne mannen begynte å bygge og var ikke i stand til å fullføre.

31 Eller hvilken konge, når han går ut for å føre krig mot en annen konge, setter seg ikke først ned og overveier om han er i stand til med ti tusen å møte ham som kommer mot ham med tjue tusen?

32 Hvis ikke, sender han en delegasjon mens den andre ennå er langt borte, og ber om fredsbetingelser.

33 Således kan ingen av dere som ikke oppgir alt han eier, være min disippel.

34 Salt er godt; men hvis saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med?

35 Det duger verken til jord eller til gjødsel; folk kaster det ut. Den som har ører å høre med, la ham høre.