1 Men på den første dagen i uken, tidlig om morgenen, kom de til graven med de velluktende krydder de hadde tilberedt, og noen andre kvinner med dem.

2 Og de fant steinen veltet fra graven.

3 Og da de gikk inn, fant de ikke Herrens Jesu kropp.

4 Og det skjedde, mens de var meget forundret over dette, se, to menn sto ved dem i skinnende klær.

5 Og da de ble fylt med frykt og bøyde sine ansikter til jorden, sa de til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?

6 Han er ikke her, men er oppstanden: husk hvordan han talte til dere da han ennå var i Galilea,

7 og sa at Menneskesønnen må overgives i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dag oppstå igjen.

8 Og de husket hans ord,

9 og vendte tilbake fra graven, og fortalte alle disse ting til de elleve og til alle de andre.

10 Det var Maria Magdalena, og Johanna, og Maria Jakobs mor, og de andre kvinnene som var med dem, som fortalte dette til apostlene.

11 Og deres ord syntes dem som løst snakk, og de trodde dem ikke.

12 Da reiste Peter seg og løp til graven; og bøyd ned så han i graven, og så linklærne ligge der alene, og han dro hjem, forundret over det som var skjedd.

13 Og se, to av dem gikk samme dag til en landsby som het Emmaus, som lå seksti stadier fra Jerusalem.

14 Og de talte sammen om alle disse ting som var skjedd.

15 Og det skjedde, mens de samtalte og diskuterte, at Jesus selv kom nær og gikk med dem.

16 Men deres øyne var holdt igjen, så de ikke skulle kjenne ham.

17 Og han sa til dem: Hva er det dere samtaler om og går og sørger over?

18 Og den ene, som het Kleopas, svarte og sa til ham: Er du alene en fremmed i Jerusalem, og vet ikke hva som er skjedd der i disse dager?

19 Og han sa til dem: Hva da? De svarte: Det som hendte med Jesus fra Nasaret, en profet som var mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket;

20 og hvordan yppersteprestene og våre rådsherrer overgav ham til å dømmes til døden, og korsfestet ham.

21 Vi håpet at det var han som skulle forløse Israel. Men nå er det i dag tredje dag siden dette hendte.

22 Og dessuten har noen kvinner blant oss forferdet oss, de som tidlig om morgenen kom til graven,

23 og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever.

24 Noen av dem som var med oss gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.

25 Og han sa til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det som profetene har talt!

26 Måtte ikke Kristus lide dette og så gå inn til sin herlighet?

27 Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som var skrevet om ham.

28 De nærmet seg nå landsbyen de gikk til, og han lot som om han ville gå videre.

29 Men de nødet ham og sa: Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller. Og han gikk inn for å bli hos dem.

30 Og det skjedde da han satt til bords med dem, at han tok brødet, velsignet det og brøt det, og gav dem.

31 Da ble deres øyne åpnet, og de kjente ham; og han ble usynlig for dem.

32 Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss, da han talte til oss på veien, og da han åpnet skriftene for oss?

33 Og de stod opp i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet og dem som var med dem,

34 Sier, Herren er i sannhet oppstanden, og har vist seg for Simon.

35 Og de fortalte hva som var hendt på veien, og hvordan han ble gjenkjent av dem ved brødsbrytelsen.

36 Mens de talte således, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.

37 Men de ble forskrekkede og fylt med frykt og trodde at de så en ånd.

38 Og han sa til dem: Hvorfor er dere forferdet? Og hvorfor stiger tvilende tanker opp i deres hjerter?

39 Se mine hender og mine føtter, at det er jeg selv. Rør ved meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og ben, som dere ser at jeg har.

40 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.

41 Og mens de ennå ikke kunne tro av glede og undret seg, sa han til dem: Har dere noe mat her?

42 Så gav de ham et stykke stekt fisk, og noe av en honningkake.

43 Og han tok det og å åt det foran dem.

44 Så sa han til dem: Dette er de ord som jeg talte til dere mens jeg ennå var med dere, at alt måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov, profetene og salmene.

45 Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene,

46 og han sa til dem: Så er det skrevet, og så måtte Kristus lide og stå opp fra de døde på den tredje dag,

47 og omvendelse og syndenes forlatelse skulle forkynnes i hans navn blant alle folkeslag, fra Jerusalem av.

48 Dere er vitner om dette.

49 Og se, jeg sender min Faders løfte over dere; men bli i byen Jerusalem, til dere blir ikledd kraft fra det høye.

50 Og han førte dem ut like til Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem.

51 Og det skjedde, idet han velsignet dem, skiltes han fra dem, og ble opptatt til himmelen.

52 Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.

53 Og de var alltid i templet, og priste og lovet Gud. Amen.