Markus 14:35
Og han gikk frem et lite stykke, falt til jorden og ba at om mulig kunne timen gå forbi ham.
Og han gikk frem et lite stykke, falt til jorden og ba at om mulig kunne timen gå forbi ham.
Han gikk et lite stykke frem, falt til jorden og ba at, om det var mulig, timen måtte gå ham forbi.
Han gikk et lite stykke bort, falt til jorden og ba om at, om det var mulig, måtte timen gå ham forbi.
Han gikk et lite stykke bort, falt til jorden og ba at, om det var mulig, timen måtte gå ham forbi.
Og han gikk litt lenger frem, falt ned på jorden og ba om at, om det var mulig, skulle timen gå bort fra ham.
Og han gikk litt lenger bort, og falt på sitt ansikt og ba om at, om det var mulig, denne timen kunne gå bort fra ham.
Og han gikk litt frem, og falt på jorden og ba om at, om det var mulig, denne timen måtte gå forbi ham.
Han gikk et lite stykke frem, kastet seg til jorden og bad at, om mulig, den time måtte gå forbi ham.
Han gikk litt frem, kastet seg til jorden og ba om at denne time kunne gå ham forbi, om det var mulig.
Han gikk litt lenger frem, falt til jorden, og ba at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
Så gikk han et lite stykke fram, falt på bakken og bad: «Om det er mulig, la denne time få passere fra meg.»
Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
Han gikk litt fram, kastet seg til jorden og ba at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
Going a little farther, he fell to the ground and prayed that, if it were possible, the hour might pass from him.
Han gikk et stykke fram, falt til jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
Og han gik lidet frem, faldt ned paa Jorden og bad, at denne Time maatte gaae ham forbi, om det var muligt.
And he went forward a little, and fell on the ground, and prayed that, if it were possible, the hour might pass from him.
Han gikk litt lenger frem, falt til jorden og ba om at timen måtte gå forbi ham hvis det var mulig.
And he went forward a little, fell on the ground, and prayed that if it were possible, the hour might pass from him.
And he went forward a little, and fell on the ground, and prayed that, if it were possible, the hour might pass from him.
Han gikk litt lenger frem, falt på jorden og ba om at, hvis det var mulig, denne time måtte gå forbi ham.
Han gikk litt unna, falt til jorden og ba at timen måtte gå forbi ham, hvis det var mulig.
Han gikk et lite stykke fram, kastet seg ned på jorden og ba om at, hvis det var mulig, måtte denne time gå forbi ham.
Han gikk litt lengre fram, kastet seg til jorden og ba at timen måtte gå ham forbi hvis mulig.
And he went forth a lytle and fell doune on ye grounde and prayed: that yf it were possible the houre myght passe from him.
And he wente forth a litle, fell vpon the grounde and prayed, that, (yf it were possyble) ye houre might passe fro him,
So he went forward a litle, and fell downe on the ground, and praied, that if it were possible, that houre might passe from him.
And he went foorth a litle, and fell flat on the grounde, and prayed: that yf it were possible, the houre myght passe from hym.
And he went forward a little, and fell on the ground, and prayed that, if it were possible, the hour might pass from him.
He went forward a little, and fell on the ground, and prayed that, if it were possible, the hour might pass away from him.
And having gone forward a little, he fell upon the earth, and was praying, that, if it be possible the hour may pass from him,
And he went forward a little, and fell on the ground, and prayed that, if it were possible, the hour might pass away from him.
And he went forward a little, and fell on the ground, and prayed that, if it were possible, the hour might pass away from him.
And he went forward a little, and falling down on the earth, made request that, if possible, the hour might go from him.
He went forward a little, and fell on the ground, and prayed that, if it were possible, the hour might pass away from him.
Going a little farther, he threw himself to the ground and prayed that if it were possible the hour would pass from him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sier til disiplene: Sitt her, mens jeg går og ber der borte.
37Og han tok Peter og de to Sebedeus-sønnene med seg, og begynte å bli bedrøvet og engstelig.
38Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, inntil døden; bli her og våk med meg.
39Og han gikk litt frem, falt på sitt ansikt og ba: O min Fader, om det er mulig, la denne kalk gå fra meg! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil.
40Og han kommer til disiplene og finner dem sovende, og sier til Peter: Hva, kunne dere ikke våke en time med meg?
41Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse; ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
42Igjen, for annen gang, gikk han bort og bad: O min Fader, om denne kalk ikke kan gå fra meg uten at jeg drikker den, skje din vilje.
43Og han kom igjen og fant dem sovende, for deres øyne var tunge.
44Og han lot dem være, gikk igjen bort og bad for tredje gang og sa de samme ord.
45Så kommer han til disiplene og sier til dem: Sov videre og hvil dere! Se, timen er nær, og Menneskesønnen overgis i synderes hender.
46Stå opp, la oss gå! Se, han er nær som forråder meg.
36Og han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg; ta denne kalk bort fra meg; men ikke som jeg vil, men som du vil.
37Og han kommer og finner dem sovende, og sier til Peter: Simon, sover du? Kunne du ikke våke en time?
38Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.
39Og igjen gikk han bort og ba og sa de samme ord.
40Og da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for deres øyne var tunge; og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41Så kom han for tredje gang og sa til dem: Sov nå og hvil dere! Det er nok; timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.
42Stå opp, la oss gå; se, han som forråder meg, er nær.
39Så gikk han ut og drog til Oljeberget, som han pleide. Og disiplene fulgte ham.
40Da han var kommet til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
41Og han rev seg løs fra dem omtrent så langt som et steinkast, bøyde knær og ba,
42og sa: Fader, om du vil, så ta denne kalk bort fra meg! Dog ikke min vilje, men din skje!
43Og en engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham.
44Og han kom i dødsangst og bad enda ivrigere; og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.
45Så stod han op fra sin bønn og kom til sine disipler og fant dem sovende av sorg,
46og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!
31Men han talte enda mer ivrig: Om jeg må dø med deg, vil jeg ikke nekte deg. Og slik sa også alle.
32Og de kom til et sted som heter Getsemane; og han sier til sine disipler: Sett dere her mens jeg ber.
33Og han tok Peter og Jakob og Johannes med seg og begynte å bli skrekkslagen og tynget av angst.
34Og han sier til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk.
35Om morgenen, meget tidlig, sto han opp, gikk ut og drog til et øde sted, og der ba han.
7Som i sitt kjøds dager, etter at han hadde fremført bønner og supplicationer med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og var hørt på grunn av sin gudsfrykt;
27Nå er min sjel urolig; og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen: men for denne grunn er jeg kommet til denne timen.
12Og det skjedde i de dager at han gikk opp på fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
53Eller tror du ikke at jeg nå kan be min Far, og han skal gi meg mer enn tolv legioner engler?
54Men hvorledes skulle da Skriftene oppfylles, at det måtte skje slik?
16Men han trakk seg tilbake i ørkensteder og ba.
1Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut med sine disipler over Kedron-bekken, hvor det var en hage, som han og hans disipler gikk inn i.
34Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: 'Eloi, Eloi, lama sabaktani?' som betyr: 'Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?'
26Og da de hadde sunget en salme, gikk de ut til Oljeberget.
23Og da han hadde sendt folket bort, gikk han opp i fjellet for å be alene; og da det ble aften, var han der alene.
14Og da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne foran ham, og sa:
21Menneskesønnen går bort, likesom det er skrevet om ham: men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Bedre var det for det menneske om det aldri var født.
46Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: Eli, Eli, lemá sabaktáni? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
36Våk derfor, og be alltid, at dere må bli regnet verdige til å unnslippe alle disse ting som skal komme, og å stå framfor Menneskesønnen.
1Disse ordene talte Jesus, og løftet opp sine øyne til himmelen, og sa: Far, timen er kommet; herliggjør din Sønn, så din Sønn også kan herliggjøre deg:
17Og han bar selv sitt kors og gikk ut til det sted som kalles Hodeskallestedet, på hebraisk Golgata.
22Og Menneskesønnen går bort, som det er foreskrevet; men ve det menneske som han blir forrådt ved!
1Det skjedde at da han var på ett sted og bad, sa en av disiplene til ham da han var ferdig: Herre, lær oss å be, slik Johannes også lærte sine disipler.