Markus 7:28
Men hun svarte og sa til ham: Ja, Herre, men også de små hundene under bordet spiser smulene etter barna.
Men hun svarte og sa til ham: Ja, Herre, men også de små hundene under bordet spiser smulene etter barna.
Hun svarte og sa til ham: Ja, Herre; men hundene under bordet spiser jo av barnas smuler.
Hun svarte: Ja, Herre, for også hundevalpene under bordet spiser av smulene fra barna.
Hun svarte ham: Ja, Herre; men også hundevalpene under bordet spiser av smulene fra barna.
Og hun svarte og sa til ham: «Ja, Herre; men også hundene under bordet spiser av smulene fra barna.»
Men hun svarte og sa til ham: "Ja, Herre! For selv hundene under bordet spiser av smulene som faller fra barnas bord."
Og hun svarte og sa til ham: "Ja, Herre; men hundene under bordet spiser av smulene fra barna."
Hun svarte og sa til ham: Jo, Herre! For også små hunder spiser under bordet av barnas smuler.
Men hun svarte og sa til ham: «Ja, Herre, men også de små hundene under bordet får spise av barnas smuler.»
Og hun svarte og sa til ham: Ja, Herre: men hundene under bordet spiser av barnas smuler.
Hun svarte: 'Ja, Herre, men hundene under bordet spiser likevel barnas smuler.'
Hun svarte ham og sa: «Ja, Herre! Men selv hundene under bordet spiser smulene fra barna.»
Hun svarte ham og sa: «Ja, Herre! Men selv hundene under bordet spiser smulene fra barna.»
Men hun svarte ham: Ja, Herre, men også hundene under bordet spiser av barnas smuler.
She replied to Him, "Yes, Lord, but even the little dogs under the table eat the crumbs that fall from the children."
Men hun svarte og sa til ham: «Ja, Herre, men også de små hundene under bordet spiser av smulene fra barna.»
Men hun svarede og sagde til ham: Jo, Herre! thi og de smaae Hunde æde under Bordet af Børnenes Smuler.
And she answered and said unto him, Yes, Lord: yet the dogs under the table eat of the children's crumbs.
Hun svarte: Ja, Herre; men også hundene under bordet spiser av barnas smuler.
And she answered and said to him, Yes, Lord, yet even the dogs under the table eat from the children's crumbs.
And she answered and said unto him, Yes, Lord: yet the dogs under the table eat of the children's crumbs.
Hun svarte: "Ja, Herre, men også hundene under bordet spiser av barnas smuler."
Men hun svarte og sa til ham: 'Ja, Herre, for de små hundene under bordet spiser også av barnas smuler.'
Men hun svarte og sa til ham: Ja, Herre, men selv hundene under bordet spiser de smulene barna etterlater.
Men hun svarte: Ja, Herre, likevel kan hundene under bordet få de smulene som barna slipper.
She answered and sayde vnto him: even soo master neverthelesse the whelppes also eate vnder the table of the chyldrens cromes.
She answered and sayde vnto him: Yee LORDE, neuertheles the whelpes also eate vnder ye table, of ye childres cromes.
Then shee answered, and saide vnto him, Trueth, Lord: yet in deede the whelpes eate vnder the table of the childrens crommes.
She aunswered, and saide vnto hym, euen so Lorde: neuerthelesse, the litle dogges also eate vnder the table, of the chyldrens crumbes.
And she answered and said unto him, Yes, Lord: yet the dogs under the table eat of the children's crumbs.
But she answered him, "Yes, Lord. Yet even the dogs under the table eat the children's crumbs."
And she answered and saith to him, `Yes, sir; for the little dogs also under the table do eat of the children's crumbs.'
But she answered and saith unto him, Yea, Lord; even the dogs under the table eat of the children's crumbs.
But she answered and saith unto him, Yea, Lord; even the dogs under the table eat of the children's crumbs.
But she said to him in answer, Yes, Lord: even the dogs under the table take the bits dropped by the children.
But she answered him, "Yes, Lord. Yet even the dogs under the table eat the children's crumbs."
She answered,“Yes, Lord, but even the dogs under the table eat the children’s crumbs.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Og se, en kanaaneisk kvinne kom fra de traktene og ropte til ham, og sa: «Herre, Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter er hardt plaget av en ond ånd.»
23Men han svarte henne ikke et ord. Og hans disipler kom og ba ham og sa: «Send henne bort, for hun roper etter oss.»
24Han svarte og sa: «Jeg er ikke sendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.»
25Men hun kom og tilba ham, og sa: «Herre, hjelp meg!»
26Men han svarte og sa: «Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til de små hunder.»
27Men hun sa: «Ja, Herre, men de små hunder eter jo av smulene som faller fra deres herrers bord.»
28Da svarte Jesus og sa til henne: «Kvinne, stor er din tro. Det skal bli som du vil.» Og hennes datter ble helbredet fra den samme time.
25En kvinne hvis lille datter hadde en uren ånd, hadde hørt om ham. Hun kom og falt ned for hans føtter.
26Kvinnen var gresk, en syrofønikisk kvinne av fødsel. Hun ba Jesus drive ut den onde ånden av hennes datter.
27Men Jesus sa til henne: La først barna bli mette. For det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til de små hundene.
21Og han ønsket å bli mettet med smulene som falt fra den rikes bord: ja, hundene kom også og slikket hans sår.
29Da sa han til henne: For dette ords skyld, gå hjem! Den onde ånden har forlatt din datter.
30Og da hun kom hjem, fant hun jenta liggende på sengen, fri fra den onde ånden.
27Hun sier til ham: Ja, Herre, jeg tror at du er Kristus, Guds Sønn, som skal komme til verden.
6Gi ikke det hellige til hundene, og kast ikke deres perler for svin, for at de ikke skal trampe dem under føttene sine og vende seg om og rive dere i stykker.
18Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve.
34Jesus sa til henne: 'Datter, din tro har helbredet deg. Gå i fred og vær helbredet fra din plage.'
35Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus som sa: 'Din datter er død. Hvorfor plager du Mesteren videre?'
50Og han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg, gå bort i fred.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende, falt ned for ham og forklarte foran alt folket hvorfor hun hadde rørt ved ham og hvordan hun straks ble helbredet.
48Og han sa til henne: Datter, vær frimodig! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Uleilig ikke Mesteren.
50Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke! Tro bare, så skal hun bli frelst.
22Men Jesus vendte seg om, og da han så henne, sa han: Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg frisk. Og kvinnen ble frisk fra det øyeblikk.
27Og det skjedde, mens han talte dette, at en kvinne i mengden løftet opp sin røst og sa til ham: Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet!
28Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og holder det!
28For hun sa: 'Hvis jeg bare kan røre ved kappen hans, blir jeg helbredet.'
4Og hans disipler svarte ham: Hvorfra kan noen her i ørkenen få brød til å mette disse?
5Og han spurte dem: Hvor mange brød har dere? Og de sa: Syv.
6Og han bød folket å sette seg ned på jorden; og han tok de syv brød, takket, brøt dem og gav til sine disipler å legge for dem, og de la dem for folket.
7Og de hadde noen få små fisker; og han velsignet dem og bød at også disse skulle settes fram.
55Hennes ånd vendte tilbake, og hun reiste seg straks. Så befalte han at hun skulle få mat.
21Han sa til henne: Hva vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner må sitte, en ved din høyre og en ved din venstre side, i ditt rike.
35Han befalte folkemengden å sette seg ned på bakken.
36Han tok de syv brødene og fiskene, takket og brøt dem, og ga til disiplene, og disiplene ga til folket.
15Da en av dem som satt til bords med ham hørte dette, sa han til ham: Salig er den som skal ete brød i Guds rike!
48Og han sa til henne: «Dine synder er deg forlatt.»
43Men han påla dem strengt at ingen skulle få vite om det, og sa at hun skulle få noe å spise.
31I mellomtiden bad hans disipler ham og sa: Mester, spis.
23og ba ham inntrengende, og sa: 'Min lille datter ligger for døden; kom og legg hendene på henne, så hun kan bli helbredet og leve.'
7Men hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Gå straks og sett deg til bords?
34Da sa de til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet.
22Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du har befalt, og ennå er det plass.
31Men folket talte dem strengt til for at de skulle tie; men de ropte enda høyere og sa: Herre, miskunn deg over oss, Davids sønn.
6Men Jesus sa: La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
13Men han sa til dem: Gi dere dem å ete! De sa: Vi har ikke mere enn fem brød og to fisker, uten vi da selv går avsted og kjøper mat til alt dette folket.
41Han tok barnet ved hånden og sa til henne: 'Talita kumi!' som betyr: 'Lille pike, jeg sier deg, stå opp!'
16og de sa til ham: Hører du hva disse sier? Og Jesus sa til dem: Ja; har dere aldri lest: Ut av munnen på småbarn og spedbarn har du beredt lovprisning?