1 Miriam og Aron begynte å tale imot Moses på grunn av kvinnene fra Kush han hadde giftet seg med; for han hadde tatt en kvinne fra Kush som sin ektefelle.

2 De sa: 'Er Herren bare talt gjennom Moses? Har han ikke også talt gjennom oss?' Og Herren hørte dem.

3 Nå var Moses en meget ydmyk mann, mer beskjeden enn noen andre på hele jorden.

4 Herren sa plutselig til Moses, Aron og Miriam: 'Kom ut, dere tre, til Møteteltet.' Så gikk de tre dit ut.

5 Gud kom ned i en sky og stod ved inngangen til teltet. Han kalte på Aron og Miriam, og de kom frem begge to.

6 Han sa: 'Hør mine ord! Når det er en profet blant dere, viser jeg meg for ham i visjoner, jeg snakker med ham i drømmer.'

7 Men slik er det ikke med min tjener Moses. Han er trofast i hele mitt hus.

8 Med ham taler jeg direkte, tydelig og klart, ikke i gåter; han ser Herrens skikkelse. Hvorfor frykter dere da ikke å tale mot min tjener Moses?

9 Herrens vrede ble tent mot dem, og han gikk bort.

10 Da skyen hadde fjernet seg fra teltet, så Miriam som en spedalsk. Aron snudde seg mot Miriam og så at hun var spedalsk.

11 Aron sa til Moses: 'Å kjære herre, tilregn oss ikke denne synden! Vi har handlet tåpelig og har syndet!'

12 La henne ikke bli som et barn som er født dødfødt, som allerede har mistet sitt kjøtt.

13 Moses ropte til Herren og sa: 'Å Gud, helbred henne, jeg ber deg!'

14 Herren svarte Moses: 'Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, ville hun ikke vært skammet i syv dager? La henne være utstengt fra leiren i syv dager; deretter kan hun tas inn igjen.'

15 Så ble Miriam utstengt fra leiren i syv dager, og folket brøt ikke opp før hun var tatt inn igjen.

16 Etter dette drog folket fra Haserot og slo leir i ørkenen Paran.