1 Og Herren talte til Moses i Sinai-ørkenen i det andre året etter at de hadde dratt ut fra Egypt, i den første måneden.

2 Israelittene skal holde påske på sin fastsatte tid.

3 Den fjortende dagen i denne måneden, mellom kveldene, skal dere holde den til sin fastsatte tid. Dere skal gjøre det i samsvar med alle lover og forskrifter for påsken.

4 Og Moses instruerte Israels barn til å holde påsken.

5 Så feiret de påske i den første måneden, den fjortende dagen i måneden, mellom kveldene, i Sinai-ørkenen. I samsvar med alt det som Herren hadde befalt Moses, gjorde Israels barn.

6 Men det var noen menn som var urene på grunn av en død person, og de kunne ikke holde påske den dagen. De kom frem for Moses og Aron den dagen.

7 Mennene sa til ham: Vi er urene på grunn av en død person. Hvorfor skal vi ekskluderes fra å fremføre Herrens offer på den fastsatte tiden blant Israels barn?

8 Da sa Moses til dem: Vent her, så skal jeg høre hva Herren befaler angående dere.

9 Og Herren talte til Moses og sa:

10 Si til Israels barn: Hvis noen blant dere eller deres etterkommere blir urene på grunn av en død person eller er på en lang reise, så skal han likevel fremføre offer for Herren påska.

11 De skal feire påske den fjortende dagen i den andre måneden, mellom kveldene. De skal spise den med usyret brød og bitre urter.

12 De skal ikke la noe av det bli igjen til morgenen, og de skal ikke bryte noen bein på det. De skal holde det i samsvar med alle forskriftene om påsken.

13 Men den som er ren og ikke er på reise, og likevel unnlater å holde påske, skal utryddes fra sitt folk. Fordi han ikke har fremført Herrens offer på den fastsatte tiden, skal han bære sin synd.

14 Hvis en fremmed bor hos dere og vil holde påske for Herren, skal han gjøre det etter påskelovens forskrifter og regler. Dette skal være en og samme lov for dere og for den fremmede som bor hos dere.

15 På den dagen tabernaklet ble reist, dekket skyen tabernaklet, i vitnesbyrdeteltet, og fra kvelden var det som ild til morgenen.

16 Slik var det alltid: Skyen dekket det om dagen, og det var som ild om natten.

17 Når skyen løftet seg fra tabernaklet, brøt Israels barn opp. Der skyen stoppet, slo Israels barn leir.

18 Etter Herrens befaling brøt Israels barn opp, og etter Herrens befaling slo de leir. Så lenge skyen hvilte over tabernaklet, ble de liggende i leir.

19 Når skyen hvilte over tabernaklet mange dager, fulgte Israels barn Herrens befaling og brøt ikke opp.

20 Noen ganger hvilte skyen bare noen få dager over tabernaklet. Etter Herrens befaling slo de leir, og etter Herrens befaling brøt de opp.

21 Enten skyen var der fra kveld til morgen, brøt de opp når skyen løftet seg om morgenen. Enten det var dag eller natt, løftet skyen seg, og da brøt de opp.

22 Enten det var to dager, en måned eller flere, så lenge skyen var over tabernaklet og hvilte over det, ble Israels barn liggende i leir og brøt ikke opp. Men når skyen løftet seg, brøt de opp.

23 Etter Herrens befaling slo de leir, og etter Herrens befaling brøt de opp. De fulgte Herrens befaling etter Herrens ord ved Moses.