1 Når du setter deg til bords hos en hersker, vær oppmerksom på hva som står foran deg.
2 Vær på vakt som om en kniv ligger ved strupen, for det er en alvorlig fristelse.
3 Vær ikke begjærlig etter hans delikatesser, for de er bedragerisk brød.
4 Legg ikke all din kraft i å bli rik; la klokskapen vise deg veien.
5 Når du ser på rikdommen, vil den være borte; for den har sannelig fått vinger, som en ørn som flyr over himmelen.
6 Spis ikke brødet fra den onde, og lengt ikke etter hans fristelser.
7 For han er slik som tenker i sitt hjerte; han sier: «Spis og drikk,» men hans hjerte er ikke med deg.
8 Det du har spist vil du kaste opp, og du vil glemme det smigrende han sa.
9 Snakk ikke til en dåre, for han vil forakte visdommen i ordene dine.
10 Flytt ikke det gamle grense-merket, og trå ikke inn i områder som tilhører de farløse.
11 For deres forløser er sterk; han vil kjempe for dem mot deg.
12 Gi ditt hjerte til disiplin, og lytt til visdommens ord.
13 Hold ikke tilbake disiplin fra barnet; hvis du slår ham med en stav, vil han ikke dø.
14 Du slår ham med staven og redder hans sjel fra dødsriket.
15 Min sønn, hvis ditt hjerte blir vis, skal også mitt hjerte glede seg.
16 Mine følelser skal glede seg når dine lepper taler om det som er rett.
17 La ikke hjertet ditt bli misunnelig på dem som synder, men ha alltid frykt for Herren.
18 For sannelig er det en fremtid, og ditt håp skal ikke bli skuffet.
19 Hør, min sønn, og bli vis; la hjertet ditt søke det som er godt.
20 Vær ikke blant dem som drikker seg beruset eller overindulger i kjøtt.
21 For både de som drikker og de som overindulger vil bli fattige, og sløvhet kler dem i filler.
22 Hør på din far, han som ga deg livet, og undervurder ikke din mor når hun blir gammel.
23 Kjøp sannhet og selg den ikke; kjøp visdom, disiplin og forståelse.
24 En rettferdig fars glede er stor; han som får en vis sønn, jubler.
25 Må både faren og moren din glede seg, og hun som ga deg livet, fryde seg.
26 Gi meg ditt hjerte, min sønn, og la øynene dine glede seg over mine veier.
27 For en skøge er en dyp grop, og en fremmed kvinne er en trang brønn.
28 Hun ligger også på lur som en tyv og øker antallet illojale blant menn.
29 Hvem har ve, og hvem har sorg? Hvem har krangel, og hvem har klager? Hvem har unødvendige sår? Hvem har røde øyne?
30 Det er de som sitter lenge over vinen, de som blander seg inn i de blandede drikkene.
31 Se ikke på vinen når den skinner rødt, når den bobler og virker tiltalende.
32 Til slutt biter den som en slange og stikker som en giftslange.
33 Dine øyne skal se merkelige syn, og ditt hjerte skal tale om fantasier.
34 Du skal være som en som ligger på havets bunn, eller som en som ligger på toppen av masten.
35 "De slo meg, men jeg følte det ikke; de banket meg, men jeg visste det ikke. Når skal jeg våkne opp for å lete etter det igjen?"