1 Dette er ordene fra Lemuel, en konge, som fikk undervisning av sin mor.

2 Hva skal jeg si til deg, min sønn? Hva kan jeg si til deg, mitt barn?

3 Gi ikke din styrke til kvinner, og ikke dine veier til de som ødelegger konger.

4 Det er ikke passende for konger, Lemuel; det passer ikke for konger å drikke vin eller for herskere å begjære sterk drikke.

5 Ellers vil de drikke og glemme lovene, og forandre rettferdigheten for de undertrykte.

6 Gi sterk drikk til dem som lider, og vin til de som har en tung sjel.

7 La ham drikke og glemme sin nød; han vil ikke lenger huske sin fattigdom.

8 Åpne din munn for den som ikke kan tale, for de som nektes rettferdighet.

9 Åpne din munn, døm rettferdig, og forsvar de fattige og trengende.

10 En flink kvinne, hvem kan finne henne? Hennes verdi er langt over edelstener.

11 Hennes manns hjerte stoler på henne, og han mangler ikke noe godt.

12 Hun gir ham godt, ikke ondt, hele sitt liv.

13 Hun søker ull og lin, og arbeider flittig med det hun har.

14 Hun er som et skip; hun henter sin mat fra fjerne steder.

15 Hun står opp mens det ennå er natt, og gir føde til sitt hus og anvisninger til sine tjenestepiker.

16 Hun planlegger et felt, kjøper det, og planter en vingård med fruktene fra sine hender.

17 Hun omgjorder sine hofter med kraft, og styrker sine armer.

18 Hun ser at handelen hennes er lønnsom, og lampen hennes slukkes ikke om natten.

19 Hun legger hendene på rokken, og fingrene hennes arbeider med spindelen.

20 Hun åpner hånden for de fattige, og strekker ut hendene til de trengende.

21 Hun frykter ikke for sitt hus når det snør, for hele hennes husstand har klær av skarlagen.

22 Hun lager vakre tepper; hennes klær er av fint lin og purpur.

23 Hennes mann er kjent for sin visdom i byportene, der han sitter med de eldste i landet.

24 Hun lager linklær og selger dem, og gir belter til handelsmennene.

25 Styrke og verdighet er hennes kledning, og hun ler av det som kommer.

26 Hun åpner sin munn med visdom, og hun har vennlig kunnskap på sin tunge.

27 Hun overvåker sitt hus og lar ikke latskapens brød gå til spille.

28 Hennes barn kommer fram og kaller henne velsignet, hennes mann også, og han roser henne:

29 Mange døtre har vist dyktighet, men du overgår dem i dyktighet.

30 Tiltrekking er en illusjon, og skjønnhet er forgjengelig; men en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.

31 Gi henne av hennes henders frukt, og la hennes gjerninger prise henne i byportene.