1 Ved elvene i Babel satt vi og gråt, for vi husket Sion med dyp sorg.

2 På piletrærne hengte vi opp harper for å uttrykke vår sorg.

3 For de som fanget oss spurte oss om å synge, og de som plaget oss krevde sanger fra Sion: 'Syng en av Sions sanger for oss.'

4 Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land?

5 Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, la høyre hånd min miste sin kraft.

6 La tungen min bli lammet om jeg ikke husker deg, om jeg ikke setter Jerusalem over all annen glede.

7 Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, da de ropte: 'Riv ned, riv ned, helt til grunnvollen!'

8 Datter Babel, du som skal bli ødelagt, lykkelig er den som gjengjelder deg for det grusomme du har gjort.

9 Lykkelig er den som får rettet sin vrede mot dine små barn og straffer dem.