Salmenes bok 27:9
Ikke skjul ditt ansikt for meg, vend ikke din tjener bort i vrede; du har vært min hjelp. Forlat meg ikke, og oppgi meg ikke, min Gud som frelser.
Ikke skjul ditt ansikt for meg, vend ikke din tjener bort i vrede; du har vært min hjelp. Forlat meg ikke, og oppgi meg ikke, min Gud som frelser.
Skjul ikke ditt ansikt for meg, støt ikke din tjener bort i vrede. Du har vært min hjelp; forlat meg ikke og oppgi meg ikke, du min frelses Gud.
Skjul ikke ansiktet ditt for meg, vend ikke din tjener bort i vrede. Du har vært min hjelp; kast meg ikke, forlat meg ikke, du, min frelses Gud.
Skjul ikke ansiktet ditt for meg, vis ikke din tjener bort i vrede. Du har vært min hjelp. Forlat meg ikke, og gi meg ikke opp, du min frelses Gud.
Skjul ikke ditt ansikt for meg, støt ikke bort din tjener i vrede; du har vært min hjelp. Forlat meg ikke, overgi meg ikke, du min frelses Gud.
Skjul ikke ditt ansikt fra meg; ikke avvis meg i frustrasjon; du har vært min hjelp; forlat meg ikke, svik meg ikke, O Gud min frelse.
Skjul ikke ditt ansikt for meg, avvis ikke din tjener i vrede, du som har vært min hjelp. Forlat meg ikke, og oppgi meg ikke, Gud, min frelse!
Skjul ikke ditt ansikt for meg, vis ikke bort din tjener i vrede; du har vært min hjelp. Forlat meg ikke og gå ikke bort fra meg, min frelses Gud.
Skjul ikke ditt ansikt for meg; vis meg ikke bort i vrede, din tjener. Du har vært min hjelp; forlat meg ikke, og tross meg ikke, du min frelses Gud.
Skjul ikke ditt ansikt for meg; forvis ikke din tjener i vrede. Du har vært min hjelp; forlat meg ikke og svikt meg ikke, du frelsens Gud.
Skjul ikke ditt ansikt for meg; vis meg ikke bort i vrede, din tjener. Du har vært min hjelp; forlat meg ikke, og tross meg ikke, du min frelses Gud.
Skjul ikke ditt ansikt for meg, vend ikke din tjener bort i vrede. Du har vært min hjelp, forlat meg ikke og svikt meg ikke, min frelses Gud.
Do not hide Your face from me; do not turn Your servant away in anger. You have been my help; do not leave me or abandon me, my God of salvation.
Skjul ikke ditt ansikt for meg, vend ikke din tjener bort i vrede. Du har vært min hjelp; forlat meg ikke, Gud min frelse.
Skjul ikke dit Ansigt for mig, bortvend ikke din Tjener (fra dig) i Vrede, du har været min Hjælp; overgiv mig ikke og forlad mig ikke, min Saligheds Gud!
Hide not thy face far from me; put not thy servant away in anger: thou hast been my help; leave me not, neither forsake me, O God of my salvation.
Skjul ikke ansiktet ditt for meg; støt ikke bort din tjener i vrede. Du har vært min hjelp, forlat meg ikke, og svikt meg ikke, Gud, min frelser.
Do not hide Your face from me; do not turn Your servant away in anger; You have been my help. Do not leave me nor forsake me, O God of my salvation.
Hide not thy face far from me; put not thy servant away in anger: thou hast been my help; leave me not, neither forsake me, O God of my salvation.
Skjul ikke ditt ansikt for meg. Støt ikke din tjener bort i vrede. Du har vært min hjelp. Forlat meg ikke, ikke svikt meg, Gud min frelse.
Skjul ikke ditt ansikt for meg, vis ikke bort din tjener i vrede. Du har vært min hjelp. Forlat meg ikke, og overgi meg ikke, min frelses Gud.
Skjul ikke ditt ansikt for meg; vis ikke bort din tjener i vrede. Du har vært min hjelp; forkast meg ikke, og forlat meg ikke, du min frelses Gud.
Skjul ikke ditt ansikt for meg; forkast ikke din tjener i vrede. Du har vært min hjelp; forlat meg ikke, og ta ikke bort din støtte, du min frelses Gud.
My hert speaketh vnto the, my face seketh the, yee LORDE, thy face wil I seke. O hyde not thou thy face fro me, cast not thy seruaunt of in displeasure.
Hide not therefore thy face from mee, nor cast thy seruat away in displeasure: thou hast bene my succour: leaue me not, neither forsake mee, O God of my saluation.
O hide not thou thy face from me, nor cast thy seruaunt away in a displeasure: thou hast ben my succour, leaue me not, neither forsake me O Lorde of my saluation.
Hide not thy face [far] from me; put not thy servant away in anger: thou hast been my help; leave me not, neither forsake me, O God of my salvation.
Don't hide your face from me. Don't put your servant away in anger. You have been my help. Don't abandon me, Neither forsake me, God of my salvation.
Hide not Thy face from me, Turn not aside in anger Thy servant, My help Thou hast been. Leave me not, nor forsake me, O God of my salvation.
Hide not thy face from me; Put not thy servant away in anger: Thou hast been my help; Cast me not off, neither forsake me, O God of my salvation.
Hide not thy face from me; Put not thy servant away in anger: Thou hast been my help; Cast me not off, neither forsake me, O God of my salvation.
Let not your face be covered from me; do not put away your servant in wrath; you have been my help: do not give me up or take your support from me, O God of my salvation.
Don't hide your face from me. Don't put your servant away in anger. You have been my help. Don't abandon me, neither forsake me, God of my salvation.
Do not reject me! Do not push your servant away in anger! You are my deliverer! Do not forsake or abandon me, O God who vindicates me!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21De som gjengjelder godt med ondt, motarbeider meg fordi jeg handler rett.
22Forlat meg ikke, Herre; min Gud, hold deg ikke borte fra meg!
17Svar meg, Herre, for din nåde er god. Vend deg til meg i din store barmhjertighet.
9Forkast meg ikke når jeg blir gammel; når kreftene svikter, forlat meg ikke.
10For min far og min mor har forlatt meg, men Herren vil ta meg imot.
19De deler mine klær mellom seg, og de kaster lodd om min kledning.
8Mitt hjerte sier til deg: Søk mitt ansikt! Herre, jeg søker ditt ansikt.
7Skynd deg å svare meg, Herre! Min sjel er i ferd med å bli utslettet. Skjul ikke ditt ansikt for meg, ellers mister jeg håpet.
26Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter din miskunn!
14Men jeg, Herre, jeg roper til deg, om morgenen kommer min bønn foran deg.
2For du er Gud, min styrke. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg vandre omkring i sorg, presset av fienden?
12Gud, vær ikke langt fra meg; min Gud, skynd deg å hjelpe meg.
1Til sjefen. En salme av David.
16Mine tider er i din hånd; fri meg fra fiendens hånd og fra dem som forfølger meg.
11Vend ditt ansikt bort fra mine synder, og utslett alle mine misgjerninger.
11Jeg har ikke skjult din rettferdighet i mitt hjerte; jeg har talt om din trofasthet og din frelse. Jeg har ikke holdt tilbake din godhet og sannhet foran den store forsamlingen.
9Fri meg fra mine fiender, Herre, for jeg søker tilflukt hos deg.
2Herre, hør min bønn, la mitt rop nå frem til Deg.
1Til dirigenten: På melodien «Morgenrøden». En salme av David.
11Fra mors liv har jeg vært avhengig av deg; fra min mors skjød har du vært min Gud.
8Men mine øyne er vendt mot deg, Herre Gud; hos deg søker jeg tilflukt, riv ikke min sjel bort.
10Hva gagner deg ved mitt blod om jeg går ned til døden? Vil støvet prise deg, vil det fortelle om din trofasthet?
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og vurderer meg som din fiende?
1Til mesteren, med musikalske instrumenter, en liturgisk sang til David.
9På dagen gir Herren sin nåde, og om natten synger jeg med ham, en bønn til min Gud som lever.
13For utallige ulykker omringer meg; mine synder har tatt meg, så jeg ikke kan se. De er flere enn hårene på hodet mitt, og mitt hjerte svikter.
1Hvorfor, Herre, står du så langt borte? Hvorfor skjuler du deg i tider med nød?
22Du har sett det, Herre. Vær ikke stille! Herre, vær ikke langt borte fra meg!
21Men du, Herre Gud, grip inn for ditt navns skyld! For din miskunn er god, frels meg!
16Vend deg mot meg og vis meg nåde, for jeg er ensom og i nød.
7Jeg sa i min trygghet: "Jeg skal aldri vakle."
13Hør min bønn, Herre, og lyt til mitt rop; vær ikke stille når jeg gråter, for jeg er en fremmed hos deg, akkurat som mine forfedre.
1En sang av David til musikkelederen, som en påminnelse.
1Bevar meg, Gud, for jeg setter min lit til deg; en Miktamsang av David som uttrykker tillit.
18Og selv når jeg er gammel og grå, Herre, forlat meg ikke før jeg har fortalt om din styrke til den kommende slekt, om din kraft til alle som skal komme.
5La alle som søker deg, fryde seg og være glade i deg. La dem som elsker din frelse, alltid si: 'Gud er stor!'
20Gi meg bare to ting, så vil jeg ikke skjule meg for deg.
21Fjern hånden din fra meg, og la ikke frykten for deg overvelde meg.
42HERRE Gud, avvis ikke ditt salvede ansikt. Husk på løftene du har gitt din tjener David.
1En klagesang som David sang til Herren etter de ord som kom fra Kusj, benjaminitten.
9Rens meg med isop, så jeg blir ren; vask meg, så jeg kan bli hvit som snø.
22Lovet være Herren, for han har gjort sin underfulle godhet mot meg i en beleiret by.
17Vær ikke redd for meg; du er min tilflukt på ulykkens dag.
29La dem bli strøket ut av livets bok, og ikke bli skrevet sammen med de rettferdige.
7Vis Din barmhjertighet, Du som redder dem som søker tilflukt hos Deg med Din sterke hånd.
1Herren er mitt lys og min frelse; hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs beskyttelse; hvem skal jeg engste meg for?
9Hvorfor er du som en forbauset mann, som en helt som ikke kan hjelpe? Men du er iblant oss, Herre, og ditt navn kalles over oss. Forlat oss ikke.
5For på dagen med vansker vil han skjule meg i sitt telt, han vil gjemme meg i sin hytte, på en klippe vil han heve meg.
46Du har forkortet hans livs dager og lagt skam over ham.
20Vern min sjel og frels meg; la meg ikke bli til skamme, for jeg tar min tilflukt til deg.