1 Til sangmesteren. En sang av David.
2 Herre, hos deg har jeg søkt tilflukt; la meg aldri bli til skamme! Redd meg i din rettferdighet!
3 Lytt til meg! Skynd deg å redde meg! Vær for meg en klippe av tilflukt, et sterkt hus til frelse.
4 For du er min klippe og min borg; for ditt navns skyld skal du lede og føre meg.
5 Dra meg ut av garnet de har lagt for meg, for du er min tilflukt.
6 I dine hender overgir jeg min ånd; du har frigjort meg, Herre, du trofaste Gud.
7 Jeg hater dem som holder seg til meningsløse avguder, men jeg stoler på Herren.
8 Jeg vil juble og glede meg over din miskunn, for du har sett min lidelse; du kjenner min nøds sjel.
9 Du har ikke overgitt meg i fiendens hånd, men satt mine føtter i et romslig sted.
10 Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød! Mine øyne er sliten av sorg, ja, også min sjel og min kropp.
11 For mitt liv er gått bort i sorg, og mine år i stadig sukk. Min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben er blitt svake.
12 Jeg er blitt til forakt for alle mine fiender; for mine naboer, en skrekk for mine bekjente. De som ser meg ute, flykter fra meg.
13 Jeg er glemt som en død, glemt av mennesker. Jeg er blitt som et knust kar.
14 For jeg hører bakvaskelsens stemmer fra mange - frykt fra alle kanter! Når de samles mot meg, legger de planer for å ta livet mitt.
15 Men jeg, Herre, har satt min lit til deg. Jeg har sagt: 'Du er min Gud.'
16 Mine tider er i din hånd; fri meg fra fiendens hånd og fra dem som forfølger meg.
17 La ditt ansikt lyse over din tjener; frels meg i din miskunn.
18 Herre, la meg ikke bli til skamme, for jeg kaller på deg. La de ugudelige bli til skamme; la dem bli tause i dødsriket.
19 La de falske leppene være tause, de som taler frekt og stolt mot den rettferdige.
20 Hvor stor er din godhet, som du har skjult for dem som frykter deg, som du har vist dem som søker tilflukt hos deg, mot menneskenes ansikt!
21 Du gjemmer dem i ditt skjulested for menneskers intrigante språk; du skjuler dem i en hytte fra stridige tunger.
22 Lovet være Herren, for han har gjort sin underfulle godhet mot meg i en beleiret by.
23 Jeg sa i min frykt: 'Jeg er støtt bort fra dine øyne.' Men du hørte min bønn da jeg ropte til deg.
24 Elsk Herren, alle hans fromme! Herren vokter de trofaste, og gjengjelder den stolte fullt ut.
25 Vær sterke og frimodige, alle dere som venter på Herren!