1 Til korlederen. En visdomssang av etterkommerne av Korah.
2 Gud, vi har hørt det med våre egne ører; våre fedre har fortalt oss om de gjerninger du gjorde i deres dager, i tidene for lenge siden.
3 Med din hånd drev du bort nasjonene og plantet våre forfedre i landet.
4 Det var ikke med deres egne sverd de tok landet, og deres egne armer frelste dem ikke, men det var din høyre hånd, din arm og lyset av ditt ansikt, for du var dem til nåde.
5 Du er vår Konge og vår Gud, som befaler frelse for Jakob.
6 Ved din hjelp seirer vi over våre fiender, og i ditt navn tråkker vi ned dem som reiser seg mot oss.
7 For jeg stoler ikke på min bue, og mitt sverd vil ikke redde meg.
8 Men du har reddet oss fra våre fiender og latt dem som hater oss bli til skamme.
9 Hos Gud lovpriser vi deg hele dagen, og ditt navn vil vi alltid ære. Sela
10 Men nå har du forkastet og ydmyket oss; du trekker deg tilbake fra våre strider.
11 Du lar oss trekke oss tilbake fra fienden, og våre hatere plundrer oss.
12 Du har gitt oss som ofre, og spredd oss blant nasjonene.
13 Du har solgt ditt folk for ingenting, og uten å få noe tilbake.
14 Du lar oss bli til spott for våre naboer, til hån og forakt fra dem rundt oss.
15 Du lar oss bli til spørsmål blant nasjonene, til latterliggjøring blant folkene.
16 Hele dagen er min vanære synlig for meg, og min skam dekker ansiktet.
17 På grunn av stemmen fra dem som håner og angriper, på grunn av fienden og hans vendetta.
18 Alt dette har skjedd med oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke vært illojale mot din pakt.
19 Våre hjerter har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke forlatt din vei.
20 Men du har knust oss i stedet for sjakaler og omfavnet oss med dødens mørke.
21 Om vi hadde glemt vårt Guds navn og strukket ut hendene våre til en fremmed gud,
22 vil ikke Gud undersøke dette? For han kjenner hjertets hemmeligheter.
23 For din skyld blir vi drept hele dagen; vi blir regnet som slaktesauer.
24 Våkne opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg og avvis oss ikke for alltid.
25 Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og undertrykkelse?
26 For vår sjel er bøyd ned til støvet; vårt liv henger truende ved jorden.
27 Reis deg og hjelp oss! Forløs oss for din miskunns skyld.