1 Og et stort tegn ble sett i himmelen: en kvinne kledd med solen, og månen under hennes føtter, og på hennes hode en krone av tolv stjerner.
2 Og hun var gravid og ropte ut i fødselssmerter, og pinte seg med å føde.
3 Og et annet tegn ble sett i himmelen: og se, en stor rød drage, med syv hoder og ti horn, og syv kroner på sine hoder.
4 Og hans hale dro tredjedelen av stjernene på himmelen, og kastet dem til jorden: og dragen sto foran kvinnen som var klar til å føde, for å fortære hennes barn så snart det ble født.
5 Og hun fødte en mannlig sønn, som skal styre alle nasjonene med en stang av jern: og hennes barn ble rykket opp til Gud og til hans trone.
6 Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, hvor hun hadde et sted beredt av Gud, der de skulle fø henne i ett tusen to hundre og seksti dager.
7 Og det ble krig i himmelen: Mikael og hans engler kjempet mot dragen; og dragen kjempet og hans engler,
8 og de vant ikke; stedet deres ble ikke funnet mer i himmelen.
9 Og den store dragen ble kastet ut, den gamle slangen, kalt djevelen og Satan, som forfører hele verden: han ble kastet ut på jorden, og hans engler ble kastet ut med ham.
10 Og jeg hørte en høy røst si i himmelen: Nå er kommet frelsen, og styrken, og riket til vår Gud, og makten til hans Kristus: for anklageren av våre brødre er kastet ned, som anklaget dem for vår Gud dag og natt.
11 Og de overvant ham ved Lammets blod og ved deres vitnesbyrds ord, og de elsket ikke sitt liv selv til døden.
12 Derfor fryd dere, himler, og dere som bor i dem. Ve dem som bor på jorden og på havet! for djevelen er kommet ned til dere i stort raseri, da han vet at han har liten tid.
13 Og når dragen så at han var kastet til jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født guttebarnet.
14 Og til kvinnen ble gitt de to vinger av den store ørnen, for at hun kunne fly ut i ørkenen til sitt sted, hvor hun blir næret en tid, tider og en halv tid, borte fra slangens åsyn.
15 Og slangen sprutet vann ut av sin munn etter kvinnen som en elv, for å rive henne bort med elven.
16 Men jorden hjalp kvinnen; og jorden åpnet sin munn og slukte elven som dragen sprutet ut av sin munn.
17 Og dragen ble vred på kvinnen, og gikk bort for å føre krig mot dem som er tilbake av hennes ætt, som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd.
18 Må erstattes med oversatt tekst