1 Brødre, mitt hjertes ønske og bønn til Gud for Israel er, at de må bli frelst.
2 For jeg kan vitne om dem at de har nidkjærhet for Gud, men ikke etter kunnskap.
3 For da de ikke kjenner Guds rettferdighet, og søker å etablere sin egen rettferdighet, har de ikke underkastet seg Guds rettferdighet.
4 For Kristus er lovens ende til rettferdighet for hver den som tror.
5 For Moses beskriver den rettferdighet som er av loven, at mennesket som gjør disse ting skal leve ved dem.
6 Men den rettferdighet som er av troen taler slik: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal stige opp til himmelen? (det er å bringe Kristus ned fra oven:)
7 eller, Hvem skal stige ned til avgrunnen? (det er å bringe Kristus opp igjen fra de døde.)
8 Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte: det er troens ord, som vi forkynner;
9 at dersom du bekjenner med din munn Herren Jesus, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst.
10 For med hjertet tror man til rettferdighet; og med munnen blir bekjennelsen gjort til frelse.
11 For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
12 For det er ingen forskjell mellom jøde og greker: for den samme Herre er rik for alle som påkaller ham.
13 For enhver som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
14 Hvordan kan de påkalle ham som de ikke har trodd på? Og hvordan kan de tro på ham som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner?
15 Og hvordan kan de forkynne uten at de blir utsendt? Som det står skrevet: Hvor vakre er føttene på dem som bringer gode nyheter!
16 Men ikke alle har tatt imot evangeliet. For Jesaja sier: Herre, hvem har trodd vårt budskap?
17 Så troen kommer av det en hører, og det en hører kommer ved Kristi ord.
18 Men jeg sier: Har de ikke hørt? Jo visst, deres lyd har gått ut over hele jorden, og deres ord til verdens ender.
19 Men jeg sier: Visste ikke Israel det? Først Moses sier: Jeg vil vekke dere til misunnelse ved dem som ikke er et folk, ved et uforstandig folk vil jeg egge dere til vrede.
20 Men Jesaja står frimodig frem og sier: Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg; jeg ble åpenbart for dem som ikke spurte etter meg.
21 Men om Israel sier han: Hele dagen har jeg strakt ut hendene til et ulydig og gjenstridig folk.