1 Derfor er du uten unnskyldning, O menneske, hvem du enn er som dømmer: for på hva grunnlag dømmer du en annen, fordømmer du deg selv; for du som dømmer gjør det samme.

2 Men vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slike ting.

3 Og tror du dette, O menneske, som dømmer dem som gjør slike ting og gjør det samme, at du skal unnslippe Guds dom?

4 Eller forakter du hans godhets, overbærenhets og langmodighets rikdom? Vet du ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?

5 Men etter din hardhet og ditt ubotferdige hjerte samler du deg vrede til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom.

6 Han vil gi hver mann etter hans gjerninger:

7 Til dem som ved tålmodig utholdenhet i å gjøre godt søker ære og ære og udødelighet, evig liv:

8 Men til dem som er stridbare og ikke adlyder sannheten, men adlyder urettferdigheten, vrede og harme,

9 Trengsel og nød, over enhver sjel som gjør ondt, først av jøden, og også av grekeren;

10 Men herlighet, ære og fred, til enhver som arbeider godt, først av jøden, og også av grekeren:

11 For Gud gjør ikke forskjell på folk.

12 For så mange som har syndet uten loven, vil også fortapes uten loven: og så mange som har syndet under loven, skal dømmes av loven;

13 (For ikke de som hører loven er rettferdige for Gud, men de som gjør loven skal rettferdiggjøres.

14 For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør de ting som er i loven, er disse, uten loven, en lov for seg selv:

15 De viser at lovens gjerninger er skrevet i deres hjerter, hvor deres samvittighet også bærer vitnesbyrd, og deres tanker anklager eller forsvarer hverandre;

16 på den dag da Gud skal dømme menneskenes hemmeligheter ved Jesus Kristus i følge min evangelieforkynnelse.

17 Se, du kalles en jøde, og hviler i loven, og roser deg av Gud,

18 og kjenner hans vilje, og godkjenner de bedre ting, opplært av loven;

19 og er overbevist om at du selv er veileder for de blinde, et lys for dem som er i mørket,

20 en oppdrager av de uforstandige, en lærer av småbarn, som har kunnskapens og sannhetens form i loven.

21 Du derfor, som lærer en annen, lærer du ikke deg selv? Du som forkynner at en mann ikke skal stjele, stjeler du?

22 Du som sier at en mann ikke skal begå ekteskapsbrudd, begår du ekteskapsbrudd? Du som avskyr avguder, bruker du vanhellighet?

23 Du som roser deg av loven, vanærer du Gud ved å overtre loven?

24 For Guds navn blir spottet blant hedningene ved dere, som det er skrevet.

25 For som omskjæring er nyttig hvis du holder loven, men hvis du er en lovbryter, har din omskjæring blitt til uomskjærelse.

26 Derfor, hvis de uomskårne holder lovens krav, skal ikke deres uomskjærelse bli regnet som omskjærelse?

27 Og skal ikke de som er uomskårne av naturen, men som oppfyller loven, dømme deg som med lovens bokstav og omskjærelse er en lovbryter?

28 For han er ikke en jøde, som er det utvendig; heller ikke er den omskjærelse, som er det utvendig på kjødet.

29 Men han er en jøde, som er det i det skjulte; og omskjærelsen er den av hjertet, i ånden, og ikke i bokstaven; hans ros er ikke av mennesker, men av Gud.