1 Selv om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg som lydende malm eller en klingende bjelle.

Though I speak with the tongues of men and of angels, and have not charity, I am become as sounding brass, or a tinkling cymbal.

2 Og selv om jeg har profetisk gave, forstår alle mysterier og har all kunnskap; og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting.

And though I have the gift of prophecy, and understand all mysteries, and all knowledge; and though I have all faith, so that I could remove mountains, and have not charity, I am nothing.

3 Og om jeg gir alt jeg eier for å mate de fattige, og om jeg gir kroppen min for å brennes, men ikke har kjærlighet, gagner det meg ingenting.

And though I bestow all my goods to feed the poor, and though I give my body to be burned, and have not charity, it profiteth me nothing.

4 Kjærligheten er tålmodig, og er vennlig; kjærligheten misunner ikke; kjærligheten skryter ikke av seg selv, er ikke oppblåst,

Charity suffereth long, and is kind; charity envieth not; charity vaunteth not itself, is not puffed up,

5 oppfører seg ikke usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke lett provosert, tenker ikke ondt;

Doth not behave itself unseemly, seeketh not her own, is not easily provoked, thinketh no evil;

6 gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannheten;

Rejoiceth not in iniquity, but rejoiceth in the truth;

7 tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt.

Beareth all things, believeth all things, hopeth all things, endureth all things.

8 Kjærligheten svikter aldri. Men om det er profetier, skal de opphøre; om det er tunger, skal de stilne; om det er kunnskap, skal den forsvinne.

Charity never faileth: but whether there be prophecies, they shall fail; whether there be tongues, they shall cease; whether there be knowledge, it shall vanish away.

9 For vi forstår stykkevis, og vi profeterer stykkevis.

For we know in part, and we prophesy in part.

10 Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis opphøre.

But when that which is perfect is come, then that which is in part shall be done away.

11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, resonnerte jeg som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.

When I was a child, I spake as a child, I understood as a child, I thought as a child: but when I became a man, I put away childish things.

12 For nå ser vi som i et speil, uklart; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis; men da skal jeg forstå fullt ut, som jeg også fullt ut er kjent.

For now we see through a glass, darkly; but then face to face: now I know in part; but then shall I know even as also I am known.

13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

And now abideth faith, hope, charity, these three; but the greatest of these is charity.