1 Korinterbrev 4:11
Helt til denne stund hungrer og tørster vi, og er nakne, og blir mishandlet, og har ingen fast bolig;
Helt til denne stund hungrer og tørster vi, og er nakne, og blir mishandlet, og har ingen fast bolig;
Helt til denne stund både hungrer og tørster vi, vi er nakne, blir mishandlet og har ikke noe fast bosted.
Helt til denne stund er vi både sultne og tørste, vi er dårlig kledd, vi blir mishandlet og er uten fast bosted.
Helt til denne timen er vi både sultne og tørste, vi er dårlig kledd, vi blir slått og er uten fast bosted.
Inntil denne nåværende time lider vi både hunger og tørst, vi er nakne, vi blir slått, vi har ikke et fast bosted;
Frem til nå lider vi hunger, vi tørster, vi er nakne, vi blir slått, og vi lever urolige liv.
Selv inntil nå lider vi både sult og tørst, vi er nakne og blir slått, og vi har ikke noe fast bosted;
Helt til nå har vi både vært sultne og tørste, vi er uten klær, vi blir slått og vi har ikke noe fast sted å bo.
Inntil denne stund både hungrer og tørster vi, vi mangler klær, blir mishandlet og har ingen fast bopel;
Helt til nå lider vi av sult og tørst, vi er nakne, får juling og er hjemløse.
Helt til denne nåværende time både sulter og tørster vi, er nakne, blir slått og har intet fast bosted;
Selv i denne tid sulter og tørster vi, er nakne, blir slått og har ingen fast bolig.
Helt fram til denne stund lider vi både sult og tørst, er dårlig kledd, blir mishandlet og har ikke noe fast bosted.
Helt fram til denne stund lider vi både sult og tørst, er dårlig kledd, blir mishandlet og har ikke noe fast bosted.
Inntil denne time er vi både sultne og tørste, vi er uten klær, vi blir slått og er hjemløse.
To this very hour we go hungry and thirsty, we are poorly clothed, we are brutally treated, and we are homeless.
Helt til denne dag er vi både sultne og tørste, vi er nakne og mishandlet og hjemløse.
Indtil denne Time lide vi baade Hunger og Tørst, og ere nøgne, og faae Mundslag, og have intet vist Opholdssted,
Even to this present hour we both hunger and thirst, and we are poorly clothed, and beaten, and homeless.
Even unto this present hour we both hunger, and thirst, and are naked, and are buffeted, and have no certain dwellingplace;
Selv til denne stund er vi sultne, tørste, nakne, slaget og uten fast hjem.
Helt til denne stund er vi både sultne og tørste, nakne og mishandlet, og vandrer omkring.
Helt til denne stund både sultet og tørstet vi, var nakne og ble mishandlet, og vi har ikke noe fast bosted.
Helt til denne timen er vi uten mat, drikke, og klær, vi blir slått og har ingen sikker hvileplass;
Eve vnto this daye we honger and thyrst and are naked and are boffetted wt fistes and have no certayne dwellinge place
Euen vnto this daye we hoger and thyrst, and are naked, and are boffetted with fystes, and haue no certayne dwellinge place,
Vnto this houre we both hunger, & thirst, and are naked, and are buffeted, and haue no certaine dwelling place,
Euen vnto this time we both hunger and thirste, and are naked, and are buffeted, and haue no certaine dwellyng place.
Even unto this present hour we both hunger, and thirst, and are naked, and are buffeted, and have no certain dwellingplace;
Even to this present hour we hunger, thirst, are naked, are beaten, and have no certain dwelling place.
unto the present hour we both hunger, and thirst, and are naked, and are buffeted, and wander about,
Even unto this present hour we both hunger, and thirst, and are naked, and are buffeted, and have no certain dwelling-place;
Even unto this present hour we both hunger, and thirst, and are naked, and are buffeted, and have no certain dwelling-place;
Even to this hour we are without food, drink, and clothing, we are given blows and have no certain resting-place;
Even to this present hour we hunger, thirst, are naked, are beaten, and have no certain dwelling place.
To the present hour we are hungry and thirsty, poorly clothed, brutally treated, and without a roof over our heads.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12og vi arbeider, idet vi arbeider med våre egne hender: blir vi utskjelt, velsigner vi; blir vi forfulgt, holder vi ut;
13blir vi baktalt, ber vi: vi er blitt som verdens skitt, og er avskummet av alle ting til denne dag.
26Ofte på reiser, i fare på vann, i fare blant røvere, i fare fra mitt eget folk, i fare fra hedninger, i fare i byen, i fare i ødemarken, i fare på havet, i fare blant falske brødre.
27I slit og strev, ofte uten søvn, i sult og tørst, i ofte faste, i kulde og nakenhet.
8Nå er dere mette, nå er dere rike, dere har hersket som konger uten oss: og jeg skulle ønske dere virkelig hersket, slik at også vi kunne herske med dere.
9For det ser ut til at Gud har stilt oss apostler sist, som dem som er dømt til døden: for vi er blitt et skuespill for verden, både for engler og for mennesker.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærefulle, men vi er foraktet.
8Vi spiste heller ikke noens brød uten å betale for det, men arbeidet med slit og strev natt og dag, så vi ikke skulle være til byrde for noen av dere.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel til å følge oss.
10For selv da vi var hos dere, befalte vi dere dette: Hvis noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke spise.
8Vi er hardt presset fra alle kanter, men ikke knust; vi er forvirret, men ikke uten håp.
9Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke utslettet.
10Alltid bærende i kroppen døden til Herren Jesus, for at Jesu liv også kan bli åpenbart i kroppen vår.
11For vi som lever, blir stadig overgitt til døden for Jesu skyld, for at Jesu liv også skal bli åpenbart i vårt dødelige kjøtt.
4Men i alt viser vi oss som Guds tjenere, med stor utholdenhet, i lidelser, i nød, i trengsler,
5i slag, i fengsler, i opprør, i arbeid, i våkenetter, i fasting;
9som ukjente, og likevel anerkjente; som døende, og se, vi lever; som tuktet, men ikke drept;
10som sørgende, men alltid glade; som fattige, men gjør mange rike; som de som ikke har noe, og likevel eier alt.
4Har vi ikke rett til å spise og drikke?
2For i dette sukker vi, lengtende etter å bli kledd med vårt hus som er fra himmelen.
3For så sant vi blir kledd, vil vi ikke bli funnet nakne.
4For vi som fortsatt er i dette teltet, stønner under byrdene: ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men å bli kledd på, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
8For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som traff oss i Asia, at vi ble overbelastet utover våre krefter, slik at vi til og med mistet håpet om livet.
15Om en bror eller søster er naken og mangler daglig føde,
37De ble steinet, de ble saget i to, fristet, drept med sverdet: de vandret omkring i saueskinn og geiteskinn; utarmet, plaget, mishandlet;
4For da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle utsettes for trengsler, og slik har det blitt, som dere vet.
12Slik at dere kan vandre korrekt overfor dem som er utenfor, og ikke mangle noe.
4Stor er min frimodighet i tale mot dere, stor er min stolthet over dere; jeg er fylt med trøst, jeg er overmåte glad i alle våre trengsler.
5Da vi kom til Makedonia, fant vi ingen hvile for kroppen, men vi ble plaget på alle kanter; utenfor var det stridigheter, inne var det frykt.
5For vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, eller skjulte griskhet; Gud er vårt vitne.
6Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre, selv om vi kunne vært til byrde som Kristi apostler.
20For dere tåler det hvis noen gjør dere til slaver, hvis noen fortærer dere, hvis noen tar fra dere, hvis noen opphøyer seg selv, hvis noen slår dere i ansiktet.
21Jeg taler om tilkortkommenhet, som om vi har vært svake. Men der andre våger, (jeg taler dåraktig,) våger jeg også.
2Men etter at vi hadde lidd og blitt dårlig behandlet i Filippi, som dere kjenner til, hadde vi i Gud mot til å forkynne evangeliet for dere, til tross for sterk motstand.
8Og når vi har mat og klær, la oss da være tilfredse med det.
4Slik at vi selv roser oss av dere i Guds menigheter for deres utholdenhet og tro i alle de forfølgelsene og trengslene dere holder ut.
9For dere husker, brødre, vårt arbeid og strev: mens vi jobbet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere, forkynte vi Guds evangelium for dere.
35Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel, nød, forfølgelse, hungersnød, nakenhet, fare eller sverd?
36Som det står skrevet: For din skyld blir vi drept hele dagen; vi regnes som slaktfår.
12Jeg vet hvordan det er å ha lite, og jeg vet hvordan det er å ha overflod. Overalt og i alle ting er jeg innviet både til å være mett og sulten, både til å ha rikelig og lide nød.
16Derfor mister vi ikke motet; men selv om vårt ytre menneske går til grunne, fornyes vårt indre menneske dag for dag.
17For vår lette trengsel, som varer et øyeblikk, skaper for oss en langt mer overveldende og evig vekt av herlighet.
30Og hvorfor står vi i fare hver time?
4De undrer seg over at dere ikke løper med dem til samme utsvevende atferd, og derfor taler de ondt om dere.
10eller veske til reisen, heller ikke to kjortler, sandaler eller stav. For arbeideren er verd sin mat.
33dels ved at dere ble stilt til skue både ved hån og lidelser, og dels ved at dere ble deltakere med dem som led det samme.
13For enten vi er fra oss selv, så er det for Gud; eller om vi er sindige, så er det for deres skyld.
34Ja, dere vet selv at disse hendene har forsynt mine behov, og også dem som var med meg.
1Derfor, når vi har denne tjenesten, slik vi har mottatt nåde, mister vi ikke motet.
12Hvis andre har denne rett over dere, burde vi ikke ha det enda mer? Likevel har vi ikke brukt denne retten, men vi tåler alt, for ikke å legge noen hinder for Kristi evangelium.