1 Kongebok 22:3
Og Israels konge sa til sine tjenere: Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi er stille og tar det ikke fra kongen av Syria?
Og Israels konge sa til sine tjenere: Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi er stille og tar det ikke fra kongen av Syria?
Israels konge sa til sine tjenere: Vet dere at Ramot i Gilead er vårt? Men vi sitter stille og tar det ikke ut av hånden til Arams konge.
Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead hører oss til? Men vi sitter stille og tar den ikke fra kongen i Arams hånd.»
Israels konge sa til tjenerne sine: Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Men vi sitter bare og gjør ikke noe for å ta det fra kongen i Aram.
Israels konge sa til sine tjenere: "Vet dere at Ramot-Gilead tilhører oss, men vi gjør lite for å ta den tilbake fra Arams konge?"
Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke fra Syrias konge?»
Og kongen av Israel sa til sine tjenere: "Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Hvorfor sitter vi stille og tar det ikke fra kongen av Syria?"
Kongen av Israel sa til tjenerne sine: Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi gjør ingenting for å ta det tilbake fra kongen i Aram?
Kongen av Israel sa til tjenerne sine: 'Vet dere ikke at Ramot i Gilead er vårt, men vi sitter stille uten å ta det fra kongen av Aram?'
Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke ut av hendene på kongen av Syria?»
Og Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramoth i Gilead er vår, og at vi venter og ikke tar den fra Syriens konge?»
Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke ut av hendene på kongen av Syria?»
Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss? Og likevel gjør vi ingenting for å ta det fra kongen av Aram.»
The king of Israel said to his servants, 'Don’t you know that Ramoth Gilead belongs to us, yet we remain idle without taking it back from the king of Aram?'
Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi gjør ingenting for å ta det fra kongen av Aram?»
Og Israels Konge sagde til sine Tjenere: Vide I, at Ramoth i Gilead hører os til, og vi tie (stille) om at tage den (igjen) af Kongens Haand i Syrien?
And the king of Israel said to his servants, Do you know that Ramoth in Gilead is ours, and we are still, and do not take it out of the hand of the king of Syria?
And the king of Israel said unto his servants, Know ye that Ramoth in Gilead is ours, and we be still, and take it not out of the hand of the king of Syria?
Kongen av Israel sa til sine tjenere: "Dere vet at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke fra kongen av Syria."
Kongen av Israel sa til sine tjenere: 'Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Og vi sitter stille og lar det være i kongen av Arams hånd!'
Og kongen av Israel sa til tjenerne sine: "Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi er tause og tar det ikke ut av syrerkongens hånd?"
Kongen av Israel sa til sine tjenere: Ser dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi gjør ingenting for å ta det tilbake fra kongen av Aram?
And the kynge of Israel sayde vnto his seruauntes: Knowe ye not yt Ramoth in Gilead is oures? and we syt styll, and take it not out of the hande of the kynge of Syria.
(Then the King of Israel saide vnto his seruants, Knowe yee not that Ramoth Gilead was ours? And wee stay, and take it not out of ye hand of the King of Aram?)
(And the king of Israel sayde vnto his seruauntes: Know ye not that Ramoth in Gilead is ours, and we sit still, and take it not out of the hande of the king of Syria?)
And the king of Israel said unto his servants, Know ye that Ramoth in Gilead [is] ours, and we [be] still, [and] take it not out of the hand of the king of Syria?
The king of Israel said to his servants, "You know that Ramoth-gilead is ours, and we are still, and don't take it out of the hand of the king of Syria?"
and the king of Israel saith unto his servants, `Have ye not known that ours `is' Ramoth-Gilead? and we are keeping silent from taking it out of the hand of the king of Aram!'
And the king of Israel said unto his servants, Know ye that Ramoth-gilead is ours, and we are still, and take it not out of the hand of the king of Syria?
And the king of Israel said unto his servants, Know ye that Ramoth-gilead is ours, and we are still, and take it not out of the hand of the king of Syria?
And the king of Israel said to his servants, Do you not see that Ramoth-gilead is ours? and we are doing nothing to get it back from the hands of the king of Aram.
The king of Israel said to his servants, "You know that Ramoth Gilead is ours, and we are still, and don't take it out of the hand of the king of Syria?"
The king of Israel said to his servants,“Surely you recognize that Ramoth Gilead belongs to us, though we are hesitant to reclaim it from the king of Syria.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han sa til Josjafat: Vil du dra med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead? Og Josjafat sa til Israels konge: Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
5Josjafat sa til Israels konge: Søk råd, ber jeg deg, fra Herren i dag.
6Da samlet Israels konge profetene, omtrent fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg avstå? Og de svarte: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
30Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen; men du, ta på deg dine drakter. Så kledde Israels konge seg ut og gikk inn i kampen.
31Men kongen av Syria befalte sine tretti og to vognførere og sa: Kjemp ikke med små eller store, bare mot Israels konge.
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: Sannelig, det er Israels konge. De vendte seg bort for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte.
2Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet sauer og okser i stort antall for ham og folket som var med ham, og overtale ham til å dra opp sammen med ham til Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du bli med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
4Josjafat sa til Israels konge: La oss be om råd fra Herren i dag.
5Da samlet Israels konge sammen profetene, fire hundre menn, og spurte dem: Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De svarte: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå i kamp; men ha du på deg dine kapper. Så forkledde Israels konge seg, og de dro i kamp.
30Syrias konge hadde befalt lederne av stridsvognene sine: Strid ikke mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
1Og de hadde tre år uten krig mellom Syria og Israel.
2Det skjedde i det tredje året at Josjafat, kongen av Juda, dro ned til kongen av Israel.
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi avstå? Og han svarte ham: Dra opp, og seir, for Herren vil gi det i kongens hånd.
11Syria-kongen ble svært urolig over dette. Han kalte sine tjenere og sa til dem: Kan ingen av dere fortelle meg hvem som tar Israels konges side?
12En av tjenerne svarte: Ingen, min herre konge, men Elisa, profeten i Israel, forteller Israels konge de ord du taler i ditt sovekammer.
2Han sendte budbringere til Ahab, Israels konge, inn i byen og sa til ham: Så sier Ben-Hadad:
3Ditt sølv og ditt gull er mitt; dine koner og dine barn, selv de vakreste, er mine.
4Israels konge svarte og sa: Min herre, konge, etter din tale, jeg er din, og alt jeg har.
5Men budbringerne kom igjen og sa: Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg sendte til deg og sa at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn,
8Syria-kongen førte krig mot Israel og rådslå med sine tjenere: I det og det området skal leiren min ligge.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Og han sa: Dra opp og seir, de skal bli gitt i dine hender.
21Israel konge dro ut, slo hestene og vognene og høstet et stort nederlag blant syrerne.
22Profeten kom til Israels konge og sa til ham: Gå og styrk deg, og se hvordan du handler, for ved årsskiftet vil kongen av Syria komme mot deg igjen.
23Kongen av Syrias tjenere sa til ham: Deres guder er fjellguder, derfor var de sterkere enn vi. La oss kjempe mot dem i sletten, så vil vi sikkert være sterkere enn dem.
10Israels konge sa: «Å, at Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hånd!»
11Men Josjafat sa: «Er det ikke her en Herrens profet, så vi kan spørre Herren gjennom ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisha, sønn av Sjafat, som helte vann over Elias' hender.»
12Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisha sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.» Men Israels konge svarte ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»
5Han fulgte deres råd og dro med Joram, sønn av Ahab, Israels konge, for å kjempe mot Hasael, Syrias konge, ved Ramot i Gilead. Og syrerne såret Joram.
13Da kom det en profet til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier HERREN: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal vite at jeg er HERREN.
12Alle profetene profeterte likt og sa: Dra opp til Ramot i Gilead, og seir: for Herren vil gi det i kongens hånd.
28En Guds mann kom og talte til Israels konge og sa: Så sier HERREN: Fordi syrerne har sagt at HERREN er fjellenes Gud, men ikke fjellenes Gud, vil jeg gi hele denne store hæren i din hånd, og dere skal vite at jeg er HERREN.
11Israels konge svarte og sa: Fortell ham, den som setter på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av.
7Og han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab i kamp?» Josjafat sa: «Jeg vil dra opp; jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
12Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Nå skal jeg vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har forlatt leiren for å skjule seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og komme inn i byen.
13En av hans tjenere svarte og sa: La noen få lov til å ta fem av hestene som er igjen i byen (se, de er som hele hopen av Israel som er igjen der; se, jeg sier, de er som hele hopen av israelittene som er fortært) og la oss sende dem og se.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned? Skal jeg slå dem ned?
28Han dro med Joram, sønn av Ahab, til krig mot Hazael, kongen av Syria, i Ramot-Gilead, der syrerne såret Joram.
11Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead, og seir; for Herren skal gi det i kongens hånd.
26Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens leder, og til Joasj, kongens sønn,
25Samle en hær lik den som du har tapt, hest for hest og vogn for vogn, og la oss kjempe mot dem i sletten. Sikkert vil vi være sterkere enn dem. Han hørte på dem og gjorde slik.
7Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: Legg merke til og se hvordan denne mannen forsøker å skade oss. Han sendte til meg for å få mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
6For Herren hadde latt syrernes hær høre lyden av vogner og hester, lyden av en stor hær. Og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid mot oss hetittenes konger og egypternes konger, for å angripe oss.
14Så dannet Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, en sammensvergelse mot Joram. (Joram hadde bevoktet Ramot i Gilead med hele Israel på grunn av Hasael, kongen av Syria.)
8På den tiden tok vi landet fra hånden til de to amorittkongene på denne siden av Jordan, fra Arnon-elven til Hermon-fjellet.
40Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Og Israels konge sa til ham: Din dom skal være slik; du har dømt deg selv.