1 Samuelsbok 1:12

KJV 1769 norsk

Mens hun fortsatt ba for Herren, la Eli merke til munnen hennes.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 11:8-9 : 8 Jeg sier dere: Selv om han ikke vil stå opp og gi ham noe fordi de er venner, vil han likevel stå opp og gi ham så mye som han trenger, på grunn av hans pågåenhet. 9 Derfor sier jeg dere: Be, så skal dere få; let, så skal dere finne; bank på, så skal det bli åpnet for dere. 10 For hver den som ber, han får, og den som leter, han finner, og for den som banker på, skal det bli åpnet.
  • Luk 18:1 : 1 Han fortalte dem en lignelse, for å vise at man alltid skal be og ikke miste motet.
  • Ef 6:18 : 18 Be alltid med all bønn og påkallelse i Ånden. Vær årvåkne med all utholdenhet og påkallelse for alle de hellige.
  • Kol 4:2 : 2 Fortsett i bønn, og vær våkne i den med takk.
  • 1 Tess 5:17 : 17 Be uten opphold.
  • Jak 5:16 : 16 Bekjenn deres synder for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Den rettferdiges bønner er mektige og har stor virkning.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    13Hanna snakket i sitt hjerte, bare leppene beveget seg, men stemmen hennes hørte man ikke; derfor trodde Eli at hun var beruset.

    14Og Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du fortsette å være beruset? Bli kvitt vinen din.'

    15Men Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne med sorg i hjertet; jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har øst ut min sjel for Herren.

    16Regn ikke din tjenestekvinne som en ulydig kvinne, for det er ut av min overflod av sorg og nød at jeg har talt frem til nå.'

    17Da svarte Eli og sa: 'Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.'

    18Hun sa: 'Må din tjenestekvinne finne nåde i dine øyne.' Så gikk kvinnen sin vei, spiste, og hennes ansikt var ikke lenger trist.

    19De sto tidlig opp om morgenen og tilba for Herren, og vendte tilbake til sitt hjem i Rama. Elkana lå med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.

    20På den tiden, etter at Hanna hadde blitt gravid, fødte hun en sønn og kalte ham Samuel, som betyr 'hørt av Gud', for hun sa: 'Jeg har bedt ham fra Herren.'

    21Elkana dro sammen med hele sin husstand opp for å ofre det årlige offeret til Herren og for å oppfylle sitt løfte.

    22Men Hanna gikk ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Jeg vil ikke dra før barnet er avvent, og så vil jeg ta ham med, så han kan bli stillt frem for Herren og bli der for alltid.'

    23Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Gjør det som synes best for deg; bli til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen hjemme og ammet sønnen sin til hun avvent ham.

    24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med tre okser, en efa mel og en sekk vin, og brakte ham til Herrens hus i Sjilo. Gutten var enda ung.

    25De slaktet en okse og førte barnet til Eli.

    26Hun sa: 'Min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.

    27For dette barnet ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg bad om.

    28Derfor gir jeg ham nå til Herren; så lenge han lever, skal han tilhøre Herren.' Og de tilba Herren der.

  • 83%

    2Han hadde to koner; den ene het Hanna, den andre Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen.

    3Hvert år dro denne mannen opp fra byen sin for å tilbe og ofre til Herren over hærskarene i Sjilo. Der var de to sønnene til Eli, Hofni og Pinhas, prester for Herren.

    4Når Elkana ofret, ga han hustruen Peninna og alle hennes sønner og døtre deler av offeret.

    5Men til Hanna ga han en dobbel del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde gjort henne ufruktbar.

    6Hennes medrival plaget henne hardt for å gjøre henne nedstemt, fordi Herren hadde lukket hennes livmor.

    7Slik gjorde de år etter år; hver gang hun dro opp til Herrens hus, tirret Peninna henne. Derfor gråt Hanna og spiste ikke.

    8Da sa Elkana, hennes mann, til henne:

    9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Presten Eli satt på en stol ved dørstolpen til Herrens tempel.

    10Hanna var dypt ulykkelig og ba til Herren mens hun gråt sårt.

    11Hun avla et løfte og sa: 'Herre, hærskarenes Gud, hvis du ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren alle hans dager, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.'

  • 74%

    20Og Eli velsignet Elkanah og hans kone, og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen for dette lån som er gitt til Herren. Og de dro hjem.

    21Og Herren besøkte Hanna, slik at hun unnfanget og fødte tre sønner og to døtre. Og barnet Samuel vokste opp for Herren.

    22Nå var Eli veldig gammel, og han hørte om alt det hans sønner gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som samlet seg ved inngangen til møteteltet.

  • 1Og Hanna ba og sa: Mitt hjerte gleder seg i Herren, mitt horn er løftet opp i Herren; min munn er vidåpen mot mine fiender, fordi jeg gleder meg i din frelse.

  • 11Og Elkanah dro til sitt hus i Rama. Men barnet tjente Herren for presten Eli.

  • 36Hun sa til ham: «Min far, hvis du har åpnet din munn til Herren, gjør da med meg som du har sagt, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.»

  • 12Kvinnen sa: "La din tjenestekvinne få tale enda et ord til min herre kongen." Han sa: "Tal."

  • 68%

    1Og barnet Samuel tjente Herren under Eli. Og Herrens ord var sjeldent i de dager; det var ingen åpenbar syn.

    2Og på den tiden skjedde det at Eli la seg på sitt sted, og øynene hans begynte å bli svake, så han ikke kunne se.

  • 68%

    24Etter de dagene ble hans kone Elisabet gravid, og hun holdt seg skjult i fem måneder, og sa:

    25Så har Herren gjort mot meg i dagene hvor han så til meg for å ta bort min skam blant folk.

  • 16Han sa: Neste år på denne tiden skal du bære en sønn i armene dine. Hun sa: Nei, min herre, du Guds mann, ikke narr din tjenestekvinne.

  • 67%

    41Da Elisabet hørte Marias hilsen, sprang barnet i hennes liv, og Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd.

    42Hun ropte høyt: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt liv.

  • 5Samuel sa: Samle hele Israel til Mispa, så skal jeg be til Herren for dere.

  • 18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne om det.

  • 36Se, også din slektning Elisabet har unnfanget en sønn i sin alderdom, og det er den sjette måneden hun som ble kalt ufruktbar.

  • 15Og Samuel ble liggende til morgenen, og åpnet dørene til Herrens hus. Men Samuel fryktet for å fortelle Eli om synet.

  • 13Da kalte hun Herrens navn som talte til henne: "Du er Gud som ser meg," for hun sa: "Har jeg virkelig sett Ham som ser meg?"

  • 14Da Eli hørte lyden av skrikene, sa han: Hva betyr lyden av dette oppstyret? Mannen kom fort inn og fortalte Eli.

  • 8Mens han utførte prestetjenesten for Gud etter rekkefølgen av sin gruppe,

  • 22Gud husket Rakel, hørte hennes bønn og åpnet hennes liv.

  • 3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se nå, du er ufruktbar og har ingen barn, men du skal bli gravid og føde en sønn.

  • 9Derfor sa Eli til Samuel, Gå og legg deg; og hvis han kaller deg, skal du si, Tal, Herre, for din tjener hører. Så gikk Samuel og la seg på sin plass.