2 Krønikebok 18:5
Da samlet Israels konge sammen profetene, fire hundre menn, og spurte dem: Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De svarte: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
Da samlet Israels konge sammen profetene, fire hundre menn, og spurte dem: Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De svarte: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
Da samlet Israels konge fire hundre profeter og sa til dem: Skal vi dra opp for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De sa: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, Gud vil gi det i kongens hånd.»
Da kalte Israels konge sammen profetene, fire hundre mann, og han sa til dem: Skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra opp! Gud vil gi det i kongens hånd.
Israels konge samlet de profetene, fire hundre menn, og spurte dem: 'Skal vi dra til krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Gud skal gi det til kongen.'
Så samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Og de sa: «Dra opp; for Gud vil overgi det i kongens hånd.»
Derfor samlet Israels konge fire hundre profeter og spurte dem: «Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp; for Gud skal gi dette til kongen.»
Så samlet Israels konge profetene, fire hundre mann, og spurte dem: Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være? Og de svarte: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
Da kalte Israels konge sammen profetene, fire hundre mann, og han sa til dem: 'Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' Og de sa: 'Dra opp, for Gud vil gi byen i kongens hånd.'
Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? Og de sa: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
Da samlet Israels konge 400 profeter og spurte dem: «Skal vi dra til kamp ved Ramot Gilead, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp, for Gud vil overgi den i kongens hender.»
Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? Og de sa: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
Israels konge samlet da profetene, fire hundre mann, og sa til dem: «Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, for Gud skal gi byen i kongens hånd.»
So the king of Israel gathered the prophets, four hundred men, and asked them, 'Shall we go to war against Ramoth Gilead, or should I refrain?' They answered, 'Go up, for God will give it into the hand of the king.'
Israels konge samlet profetene, fire hundre menn, og spurte dem: 'Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Gud vil gi byen i kongens hånd.'
Da samlede Israels Konge Propheterne, fire hundrede Mænd, og sagde til dem: Skulle vi drage til Ramoth i Gilead til Krig, eller skal jeg lade det være? og de sagde: Drag op, og Gud skal give (den) i Kongens Haand.
Therefore the king of Israel gathered the prophets together, four hundred men, and said to them, Shall we go to Ramoth-gilead to battle, or shall I refrain? And they said, Go up, for God will deliver it into the king's hand.
Therefore the king of Israel gathered together of prophets four hundred men, and said unto them, Shall we go to Ramothgilead to battle, or shall I forbear? And they said, Go up; for God will deliver it into the king's hand.
Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Gud vil overgi det i kongens hånd.
Så samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: 'Skal vi dra til krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la være?' Og de sa: 'Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.'
Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra til Ramot-Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Og de sa: Dra opp, for Gud vil overgi det i kongens hånd.
Så samlet Israels konge alle profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å føre krig eller ikke? Og de sa: Dra opp, for Gud vil overgi det i kongens hånd.
And the kynge of Israel gathered the prophetes together, euen foure hundreth men, & saide vnto them: Shal we go to the battayll vnto Ramoth in Gilead, or shal I let it alone? They sayde: Go vp, God shal delyuer it into the kynges hade.
Therefore the King of Israel gathered of Prophets foure hundreth men, and sayde vnto them, Shall we goe to Ramoth Gilead to battel, or shall I cease? And they sayd, Go vp: for God shall deliuer it into the Kings hand.
Therfore the king of Israel gathered together of prophetes foure hundred men, & saide vnto them: Shall we go to Ramoth in Gilead to fight, or should I ceasse? And they saide: Go vp, & God shall deliuer it into the kinges hand.
Therefore the king of Israel gathered together of prophets four hundred men, and said unto them, Shall we go to Ramothgilead to battle, or shall I forbear? And they said, Go up; for God will deliver [it] into the king's hand.
Then the king of Israel gathered the prophets together, four hundred men, and said to them, Shall we go to Ramoth-gilead to battle, or shall I forbear? They said, Go up; for God will deliver it into the hand of the king.
And the king of Israel gathereth the prophets, four hundred men, and saith unto them, `Do we go unto Ramoth-Gilead to battle, or do I forbear?' And they say, `Go up, and God doth give `it' into the hand of the king.'
Then the king of Israel gathered the prophets together, four hundred men, and said unto them, Shall we go to Ramoth-gilead to battle, or shall I forbear? And they said, Go up; for God will deliver it into the hand of the king.
Then the king of Israel gathered the prophets together, four hundred men, and said unto them, Shall we go to Ramoth-gilead to battle, or shall I forbear? And they said, Go up; for God will deliver it into the hand of the king.
So the king of Israel got together all the prophets, four hundred men, and said to them, Am I to go to Ramoth-gilead to make war or not? And they said, Go up: for God will give it into the hands of the king.
Then the king of Israel gathered the prophets together, four hundred men, and said to them, "Shall we go to Ramoth Gilead to battle, or shall I forbear?" They said, "Go up; for God will deliver it into the hand of the king."
So the king of Israel assembled 400 prophets and asked them,“Should we attack Ramoth Gilead or not?” They said,“Attack! God will hand it over to the king.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Og Israels konge sa til sine tjenere: Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi er stille og tar det ikke fra kongen av Syria?
4Han sa til Josjafat: Vil du dra med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead? Og Josjafat sa til Israels konge: Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
5Josjafat sa til Israels konge: Søk råd, ber jeg deg, fra Herren i dag.
6Da samlet Israels konge profetene, omtrent fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg avstå? Og de svarte: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
7Josjafat sa: Finnes det ikke her en profet av Herren mer, som vi kan søke råd hos?
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Og han sa: Dra opp og seir, de skal bli gitt i dine hender.
15Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg besverge deg om å ikke tale annet enn sannheten til meg i Herrens navn?
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi avstå? Og han svarte ham: Dra opp, og seir, for Herren vil gi det i kongens hånd.
2Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet sauer og okser i stort antall for ham og folket som var med ham, og overtale ham til å dra opp sammen med ham til Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du bli med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
4Josjafat sa til Israels konge: La oss be om råd fra Herren i dag.
11Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead, og seir; for Herren skal gi det i kongens hånd.
12Budbringeren som hadde gått for å hente Mika, snakket til ham og sa: Se, profetene har alle enstemmig lovet godt for kongen; la ditt ord være som deres, og tal godt.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå i kamp; men ha du på deg dine kapper. Så forkledde Israels konge seg, og de dro i kamp.
30Syrias konge hadde befalt lederne av stridsvognene sine: Strid ikke mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
12Alle profetene profeterte likt og sa: Dra opp til Ramot i Gilead, og seir: for Herren vil gi det i kongens hånd.
13Budbringeren som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: Se, ordene til profetene er som én stemme om at kongen skal få lykke. La ditt ord, ber jeg deg, være som en av dem, og tal godt.
29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
30Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen; men du, ta på deg dine drakter. Så kledde Israels konge seg ut og gikk inn i kampen.
31Men kongen av Syria befalte sine tretti og to vognførere og sa: Kjemp ikke med små eller store, bare mot Israels konge.
20Herren sa: Hvem skal overtale Ahab til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? Og en sa sånn, en annen slik.
13Da kom det en profet til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier HERREN: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal vite at jeg er HERREN.
14Ahab sa: Ved hvem? Og han sa: Så sier HERREN: Ved de unge mennene blant provinsens fyrster. Deretter sa han: Hvem skal ordne slaget? Og han sa: Du.
19Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Og en talte slik, og en annen slik.
6Men Josjafat sa: Er det ikke en annen Herrens profet her som vi kan spørre?
19Send nå bud og samle hele Israel til meg ved Karmelfjellet, samt Baals profeter, fire hundre og femti, og Asjera-profetene, fire hundre, som spiser ved Jesabels bord.
20Akab sendte bud til hele Israel og samlet profetene til Karmelfjellet.
10Israels konge sa: «Å, at Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hånd!»
11Men Josjafat sa: «Er det ikke her en Herrens profet, så vi kan spørre Herren gjennom ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisha, sønn av Sjafat, som helte vann over Elias' hender.»
12Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisha sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.» Men Israels konge svarte ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»
5Han fulgte deres råd og dro med Joram, sønn av Ahab, Israels konge, for å kjempe mot Hasael, Syrias konge, ved Ramot i Gilead. Og syrerne såret Joram.
7Men det kom en Guds mann til ham og sa: Å kong, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med hele Efraims barn.
17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg deg ikke at han ikke ville profetere godt for meg, men ondt?
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke ville profetere noe godt om meg, bare ondt?
8Da kalte Israels konge på en av sine offiserer og sa: Hent raskt Mika, sønn av Jimla.
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i kapper, i en åpen plass ved inngangen til Samarias port; og alle profetene profeterte foran dem.
4Så den unge mannen, profetlærlingen, dro til Ramot i Gilead.
9Så kalte Israels konge på en offiser og sa: Skynd deg å hente Mika, sønn av Jimla.
10Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, satt hver på sin trone, kledd i sine drakter, ved porten til Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
22Profeten kom til Israels konge og sa til ham: Gå og styrk deg, og se hvordan du handler, for ved årsskiftet vil kongen av Syria komme mot deg igjen.
11Derfor råder jeg at hele Israel blir samlet for deg, fra Dan til Beer-Seba, som sanden på havets bredd i mengde. Og du bør selv gå i kamp.
1Og profeten Elisja kalte på en av profetlærlingene og sa til ham: Knyt opp kjortelen din, ta denne oljeflasken i hånden og gå til Ramot i Gilead.
25Samle en hær lik den som du har tapt, hest for hest og vogn for vogn, og la oss kjempe mot dem i sletten. Sikkert vil vi være sterkere enn dem. Han hørte på dem og gjorde slik.
8Syria-kongen førte krig mot Israel og rådslå med sine tjenere: I det og det området skal leiren min ligge.
7Og han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab i kamp?» Josjafat sa: «Jeg vil dra opp; jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
1Ben-Hadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær. Det var trettito konger med ham, med hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og førte krig mot byen.
28En Guds mann kom og talte til Israels konge og sa: Så sier HERREN: Fordi syrerne har sagt at HERREN er fjellenes Gud, men ikke fjellenes Gud, vil jeg gi hele denne store hæren i din hånd, og dere skal vite at jeg er HERREN.
15Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller modløse på grunn av denne store mengden, for slaget er ikke deres, men Guds.