2 Samuelsbok 2:9

KJV 1769 norsk

og han gjorde ham til konge over Gilead, over Asjurittene, over Jisre'el, over Efraim, over Benjamin, og over hele Israel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 30:13 : 13 Lea sa: Lykkelig er jeg, for alle døtrene vil kalle meg velsignet. Og hun kalte ham Asher.
  • 4 Mos 1:40 : 40 Av Asjers barn, etter deres slekter, etter deres familier, etter deres fedrehus, ved antall navn, fra tjue år og oppover, alle som var i stand til å dra ut til krig.
  • 4 Mos 32:1-9 : 1 Nå hadde Rubens sønner og Gads sønner en veldig stor mengde buskap. Da de så landet Jaser og landet Gilead, innså de at dette var et egnet sted for buskap. 2 Gads sønner og Rubens sønner kom og talte til Moses, til Eleasar, presten, og til lederne for menigheten, og sa: 3 Atarot, og Dibon, og Jaser, og Nimra, og Hesjbon, og Eleale, og Sebam, og Nebo, og Beon, 4 dette landet som Herren slo foran Israels menighet, er et land for buskap, og vi, dine tjenere, har buskap. 5 De sa: Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt til dine tjenere som eiendom, og la oss slippe å gå over Jordan. 6 Moses sa til Gads sønner og Rubens sønner: Skal deres brødre gå i krig mens dere blir her? 7 Hvorfor forhindrer dere Israels barns mot fra å dra inn i landet som Herren har gitt dem? 8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet. 9 For da de gikk opp til Eshkols dal og så landet, svekket de Israels barns mot, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem. 10 Herrens vrede flammet opp den gang, og han sverget og sa: 11 Ingen menn som kom opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal se landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke fullt ut fulgte meg. 12 Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, sønn av Nun, for de fulgte Herren fullt ut. 13 Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, inntil hele den generasjonen som hadde gjort ondt for Herrens øyne, var gått til grunne. 14 Og se, dere har reist dere i deres fedres sted, en avkom av syndige mennesker, for å øke Herrens brennende vrede mot Israel enda mer. 15 For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket. 16 De nærmet seg ham og sa, Vi vil bygge her kvegringer for vår buskap og byer for våre små barn. 17 Men vi selv vil gå væpnet foran Israels barn, inntil vi har ført dem til deres sted, og våre små barn skal bo i de inngjerdede byene på grunn av landets innbyggere. 18 Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før alle Israels barn har fått hver sin arv. 19 For vi vil ikke arve med dem på den andre siden av Jordan, eller fremover, fordi vår arv har falt til oss på denne siden av Jordan, mot øst. 20 Og Moses sa til dem: Hvis dere gjør dette, hvis dere går væpnet framfor Herren til krig, 21 og alle dere går væpnet over Jordan framfor Herren, inntil han har drevet ut sine fiender foran ham, 22 og landet er blitt underlagt Herrens makt: da skal dere etterpå vende tilbake og være skyldfri for Herren og for Israel; og dette landet skal bli deres eiendom for Herren. 23 Men hvis dere ikke gjør det, se, da har dere syndet mot Herren, og vær sikre på at deres synd vil finne dere. 24 Bygg byer for deres små barn og kvegringer for deres får; og gjør det dere har sagt med deres egen munn. 25 Og Gads sønner og Rubens sønner talte til Moses og sa: Dine tjenere vil gjøre som min herre befaler. 26 Våre små barn, våre koner, våre flokker og all vår buskap skal være der i Gileads byer. 27 Men dine tjenere vil gå over, hver mann væpnet til krig, framfor Herren i kamp, slik som min herre sier. 28 Så ga Moses befaling om dem til Eleasar, presten, og Josva, sønn av Nun, og til lederne for Israels barns stammer: 29 Og Moses sa til dem: Hvis Gads sønner og Rubens sønner går over Jordan med dere, hver mann væpnet til kamp, framfor Herren, og landet blir underlagt dere; da skal dere gi dem Gileads land som eiendom. 30 Men hvis de ikke går over med dere væpnet, skal de få eiendom blant dere i Kanaans land. 31 Og Gads sønner og Rubens sønner svarte og sa: Som Herren har sagt til dine tjenere, slik vil vi gjøre. 32 Vi vil gå over væpnet framfor Herren til Kanaans land, slik at vår arv på denne siden av Jordan blir vår. 33 Og Moses ga til dem, til Gads sønner, Rubens sønner og halve Manasses stamme, sønn av Josef, kongedømmet til Sihon, kongen av amorittene, og kongedømmet til Og, kongen av Basan, landet, med byene i dets grenser, ja, byene i landet rundt omkring. 34 Og Gads sønner bygde Dibon, og Atarot, og Aroer, 35 Og Atrot-Sofan, og Jaaser, og Jogbeha, 36 Og Bet-Nimra, og Bet-Haran, som befestede byer, og innhegninger for sauer. 37 Og Rubens sønner bygde Hesjbon, og Eleale, og Kirjataim, 38 Og Nebo, og Baal-Meon, (deres navn ble forandret), og Sibma; og ga andre navn til byene som de bygde. 39 Og Makirs sønner, Manasses sønn, dro til Gilead, tok det, og fortrengte amoritten som bodde der. 40 Og Moses ga Gilead til Makir, Manasses sønn; og han bodde der. 41 Og Jair, Manasses sønn, dro og tok de små byene der, og kalte dem Havot-Jair. 42 Og Noba dro og tok Kenat, og dens landsbyer, og kalte det Noba, etter sitt eget navn.
  • Jos 13:8-9 : 8 Sammen med dem har Rubenittene og Gadittene mottatt sin arv, som Moses ga dem, øst for Jordan, slik Moses, Herrens tjener, ga dem; 9 Fra Aroer, som er ved bredden av elven Arnon, og byen som er midt i elven, og hele sletten til Medeba og Dibons grenser; 10 Og alle byene til Sihon, amorittenes konge, som regjerte i Hesjbon, helt til ammonittenes grense; 11 Og Gilead, og grensen til Gesjurittene og Maakatittene, og hele Hermonfjellet, og hele Basan til Salka;
  • Jos 19:18 : 18 Og grensen deres var mot Jisreel, og Kesullot, og Shunem,
  • Dom 1:32 : 32 Asjerittene bodde blant kanaaneerne, innbyggerne i landet, fordi de ikke fordrev dem.
  • Sal 108:8 : 8 Gilead er mitt, Manasse er mitt, Efraim også er styrken på mitt hode; Juda er min lovgiver;

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    7Derfor, la nå deres hender bli styrket, og vær tapre, for deres herre Saul er død, og også Judas hus har salvet meg til konge over dem.

    8Men Abner, sønn av Ner, hærføreren til Saul, tok Isjbosjet, Sauls sønn, og førte ham over til Mahanajim;

  • 77%

    10Isjbosjet, Sauls sønn, var førti år gammel da han begynte å regjere over Israel, og han regjerte i to år. Men Judas hus fulgte David.

    11David var konge i Hebron over Judas hus i sju år og seks måneder.

    12Abner, sønn av Ner, og tjenerne til Isjbosjet, Sauls sønn, dro ut fra Mahanajim til Gibeon.

  • 26Slik hersket David, Isais sønn, over hele Israel.

  • 74%

    9Måtte Gud gjøre så med Abner og mer til, dersom jeg ikke gjør for David som Herren har lovet ham,

    10nemlig å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beersheba.

  • 72%

    2Også tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som ledet Israel ut og inn. Og Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være høvding over Israel.

    3Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og kong David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel.

  • 71%

    1Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt bein og ditt kjøtt.

    2Selv da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og brakte dem inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal gjete mitt folk Israel, og du skal være fører for mitt folk Israel.

    3Alle Israels eldste kom derfor til kongen i Hebron, og David gjorde en pakt med dem i Hebron for Herrens åsyn. De salvet David til konge over Israel, slik som Herren hadde sagt ved Samuel.

  • 15Så reiste de seg, tolv fra Benjamin, som tilhørte Isjbosjet, Sauls sønn, og tolv av Davids tjenere.

  • 6Han reiste seg og gikk inn i huset, og oljen ble helt over hodet hans mens han ble fortalt: 'Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, Israel.'

  • 37Jeg vil ta deg, og du skal regjere over alt ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.

  • 8De brakte hodet til Isjbosjet til David i Hebron og sa til kongen: «Se hodet til Isjbosjet, sønn av din fiende Saul, som forsøkte å ta ditt liv. Herren har i dag hevnet min herre kongen av Saul og hans etterkommere.»

  • 21Abner sa til David: 'La meg nå reise og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en pakt med deg, og du kan herske over alt ditt hjerte ønsker.' David sendte Abner bort, og han dro i fred.

  • 1Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har lyttet til dere i alt hva dere ba meg om, og jeg har satt en konge over dere.

  • 6Mens det var krig mellom Sauls hus og Davids hus, ble Abner en sterk støttespiller for Sauls hus.

  • 19Abner talte også til Benjamins stamme. Deretter gikk han for å tale med David i Hebron om alt det som virket godt både for Israel og for hele Benjamins hus.

  • 30Med hele hans regjeringstid, hans styrke, og de tidene som gikk over ham, over Israel, og over alle kongerikene i landene.

  • 17Abner hadde samtaler med Israels eldste og sa: 'Dere ønsket David som konge over dere allerede før.'

  • 29Abner og mennene hans gikk hele natten gjennom sletten, krysset Jordan, gikk gjennom hele Bithron, og kom til Mahanajim.

  • 7sa Saul til sine tjenere som stod omkring ham: "Hør nå, dere benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkrer og vingårder? Vil han gjøre dere alle til høvedsmenn over tusen og hundre?

  • 12Abner sendte budbærere til David på sine vegne og sa, 'Hvem tilhører landet?' og sa også, 'La oss inngå en pakt, og du skal se at min hånd vil være med deg for å forene hele Israel med deg.'

  • 4Mennene fra Juda kom, og der salvet de David til konge over Judas hus. De fortalte David at det var mennene fra Jabesj i Gilead som hadde begravd Saul.

  • 9Så tilkalte kongen Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Jeg har gitt din mesters sønn alt som tilhørte Saul og hele hans hus.

  • 69%

    1Saul hadde vært konge i ett år, og da han hadde regjert i to år over Israel,

    2valgte Saul seg ut tre tusen menn av Israel. To tusen var med Saul i Mikmasj og ved Betel-fjellene, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hjem til teltene sine.

  • 1Da Sauls sønn hørte at Abner var død i Hebron, ble han motløs, og alle israelittene ble urolige.

  • 4Likevel valgte Herren, Israels Gud, meg ut blant hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid; for han valgte Juda til å være fører, og av Judas hus, min fars hus; og blant min fars sønner likte han meg til å gjøre meg til konge over hele Israel.

  • 35Dere skal følge etter ham, så han kan komme og sitte på min trone, for han skal være konge i mitt sted, og jeg har utpekt ham til å herske over Israel og Juda.

  • 2Han samlet alle Israels fyrster, sammen med prestene og levittene.

  • 5Og hersket på Hermonfjellet, og i Salka, og i hele Basan, inntil grensen til gesjurittene og maakatittene, og halvparten av Gilead, grensen til Sihon kongen av Hesjbon.

  • 25Da samlet Benjamins barn seg etter Abner og dannet en tropp, og stilte seg på toppen av en ås.

  • 37Og alt folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, sønn av Ner.

  • 12I hver by plasserte han skjold og spyd og gjorde dem svært sterke, da han hadde både Juda og Benjamin på sin side.

  • 14Dermed regjerte David over hele Israel og utøvde rett og rettferdighet blant hele sitt folk.

  • 20Da hele Israel hørte at Jeroboam hadde kommet tilbake, sendte de bud etter ham, kalte ham til menigheten og gjorde ham til konge over hele Israel. Det var ingen som fulgte Davids hus, unntatt Juda stamme alene.

  • 26Israel og Absalom slo leir i Gileads land.

  • 15Og David regjerte over hele Israel, og David utførte rett og rettferdighet for hele sitt folk.

  • 17En tusen mann fra Benjamin var med ham, Ziba, tjeneren til Sauls hus, og hans femten sønner og tjue tjenere med ham; de gikk over Jordan foran kongen.

  • 39Og Ner fikk Kish; og Kish fikk Saul; og Saul fikk Jonatan, Malkisjua, Abinadab og Esjba'al.

  • 2David forsto at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, fordi riket hans ble opphøyd på grunn av hans folk, Israel.

  • 30Når Herren gjør for deg, min herre, alt det gode han har lovet, og har gjort deg til leder over Israel,

  • 16I morgen ved denne tiden vil jeg sende en mann fra Benjamins land til deg. Du skal salve ham til leder over mitt folk Israel, så han kan redde mitt folk fra filistrenes hånd. For jeg har vendt øyne mot mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.

  • 1Det var en mann fra Benjamin som het Kisj, sønn av Abiel, sønn av Seror, sønn av Bekorat, sønn av Afia, en benjaminit, en mektig mann med innflytelse.

  • 21Så ba de om en konge, og Gud ga dem Saul, sønn av Kisj, av Benjamins stamme, i førti år.