Rispa, datter av Aja, tok sekkestoff og bredte det ut for seg på klippen fra begynnelsen av innhøstingen til vann dryppet på dem fra himmelen. Hun tillot verken fugler i luften å lande på dem om dagen eller dyrene på marken om natten.
Rispa, Ajas datter, tok sørgeduk og bredte den ut for seg på berget, fra begynnelsen av innhøstingen til det regnet over dem fra himmelen. Hun lot verken himmelens fugler slå seg ned på dem om dagen eller markens dyr om natten.
Rispa, Ajjas datter, tok sekkestrie og bredte den ut for seg på berget fra begynnelsen av innhøstingen til det kom regn fra himmelen over dem. Hun lot ikke himmelens fugler få slå seg ned på dem om dagen, eller markens dyr om natten.
Rispa, Ajas datter, tok sekkestrie og bredte den ut for seg på klippen fra begynnelsen av innhøstingen til det begynte å regne fra himmelen over dem. Hun lot ikke himmelens fugler slå seg ned på dem om dagen eller markens dyr om natten.
Ritzpa, datter av Aja, tok et sekkelerret og bredte det over fjellet fra begynnelsen av høsten til regnet falt fra himmelen over likene. Hun lot ikke fuglene hvile på dem om dagen eller dyrene på natten, i sorg for de drepte.
Rispa, datter av Ajja, tok en sekk og spredte den på fjellet fra begynnelsen av høsten til vann dryppet over dem fra himmelen. Hun tillot verken fuglene i luften å lande på dem om dagen eller dyrene på marken om natten.
Rizpa, datter av Aiah, tok sekkeklær og bredte dem ut for seg på klippen fra høstens begynnelse til regnet falt over dem fra himmelen. Hun forhindret hverken fuglene fra å hvile på dem om dagen eller dyrene om natten.
Rizpa, Ajas datter, tok en sekk og bredte den ut på klippen fra begynnelsen av høsten til det regnet fra himmelen falt på dem. Hun tillot ikke himmelens fugler å lande på dem om dagen, eller markens dyr om natten.
Rispa, datter av Aja, tok sekkestoff og bredde det ut for seg på fjellet fra begynnelsen av høsten til vannet strømmet fra himmelen over dem. Hun lot ikke fuglene på himmelen lande på dem om dagen eller dyrene på marken om natten.
Rispa, datter av Aja, tok sekkelerret og bredte det ut på klippen fra begynnelsen av innhøstningen til regnet falt over dem fra himmelen, og hun lot verken fuglene over seg hvile på dem om dagen eller dyrene på marken om natten.
Rizpah, Aiahs datter, tok sekkeklær og la dem ut over steinen fra begynnelsen av høsten, helt til vann fra himmelen dryppet over dem; hun lot verken fuglene om dagen eller markens dyr om natten hvile på den.
Rispa, datter av Aja, tok sekkelerret og bredte det ut på klippen fra begynnelsen av innhøstningen til regnet falt over dem fra himmelen, og hun lot verken fuglene over seg hvile på dem om dagen eller dyrene på marken om natten.
Rispa, Ayas datter, tok sekkestrie og bredte det ut over steinen. Fra begynnelsen av høsten og til vann ble øst ut over dem fra himmelen, tillot hun ikke fuglene eller markens dyr å komme nær dem.
Rizpah, daughter of Aiah, took sackcloth and spread it out for herself on a rock. From the beginning of the harvest until the rain poured down from the heavens on the bodies, she did not allow the birds of the sky to rest on them by day or the wild animals by night.
Rispa, Ajas datter, tok sekkelerret og bredde det ut på klippen. Fra begynnelsen av høsten til det falt vann over dem fra himmelen, tillot hun ikke himmelens fugler å sette seg på dem om dagen eller markens dyr om natten.
Da tog Rizpa, Ajas Datter, en Sæk og udbredte sig den paa Klippen fra Høstens Begyndelse, indtil der udøstes Vand af Himmelen over dem; og hun tilstedede ikke Himmelens Fugle at hvile paa dem om Dagen og (ei heller) Markens Dyr om Natten.
And Rizpah, the daughter of Aiah, took sackcloth and spread it upon the rock, from the beginning of harvest until water dropped upon them out of heaven, and allowed neither the birds of the air to rest on them by day, nor the beasts of the field by night.
And Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her upon the rock, from the beginning of harvest until water dropped upon them out of heaven, and suffered neither the birds of the air to rest on them by day, nor the beasts of the field by night.
Rispa, Ajas datter, tok sekkelerret og bredte det ut for seg på klippen fra innhøstingens begynnelse til regnet falt på dem fra himmelen; og hun tillot verken himmelens fugler å hvile på dem om dagen, eller markens dyr om natten.
Rispa, datter av Aja, tok et sekkvev og bredde det ut for seg på klippen, fra begynnelsen av innhøstningen til vannet regnet fra himmelen på dem; hun tillot ikke fugler på himmelen å slå seg ned på dem om dagen, eller ville dyr om natten.
Rispa, datteren til Aja, tok sekkestrie og spredte det over klippen fra begynnelsen av høsten til vann ble sendt over dem fra himmelen. Og hun tillot verken fuglene i himmelen å hvile på dem om dagen, eller dyrene på marken om natten.
Rispa, datter av Aja, tok seg silke som leie på berget for seg selv, fra kornhøstens begynnelse til det regnet over dem fra himmelen. Hun tillot ikke at fuglene på himmelen nærmet seg om dagen, eller markens dyr om natten.
And Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her upon the rock, from the beginning of harvest until water was poured upon them from heaven; and she suffered neither the birds of the heavens to rest on them by day, nor the beasts of the field by night.
And Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her upon the rock, from the beginning of harvest until water dropped upon them out of heaven, and suffered neither the birds of the air to rest on them by day, nor the beasts of the field by night.
Then toke Rispa the doughter of Aia a sack cloth, & spred it vpon the rock in the begynnynge of the haruest, tyll the water from the heauen dropped vpo them, and suffred not the foules of the heauen to rest on them on the daye tyme, nether the wylde beestes of the felde on the nighte season.
Then Rizpah the daughter of Aiah tooke sackecloth and hanged it vp for her vpon the rocke, from the beginning of haruest, vntill water dropped vpon them from the heauen, and suffered neither the birdes of the aire to light on the by day, nor beasts of the fielde by night.
And Rispha the daughter of Aia, toke sackcloth, & hanged it vp for her vpon the rocke euen from the beginning of haruest, vntill water dropped vpon them out of heauen, & suffered neither the byrdes of the ayre to lyght on them by day, nor beastes of ye fielde by night.
¶ And Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her upon the rock, from the beginning of harvest until water dropped upon them out of heaven, and suffered neither the birds of the air to rest on them by day, nor the beasts of the field by night.
Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her on the rock, from the beginning of harvest until water was poured on them from the sky; and she allowed neither the birds of the sky to rest on them by day, nor the animals of the field by night.
And Rizpah daughter of Aiah taketh the sackcloth, and stretcheth it out for herself on the rock, from the commencement of harvest till water hath been poured out upon them from the heavens, and hath not suffered a fowl of the heavens to rest upon them by day, or the beast of the field by night.
And Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her upon the rock, from the beginning of harvest until water was poured upon them from heaven; and she suffered neither the birds of the heavens to rest on them by day, nor the beasts of the field by night.
And Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her upon the rock, from the beginning of harvest until water was poured upon them from heaven; and she suffered neither the birds of the heavens to rest on them by day, nor the beasts of the field by night.
And Rizpah, the daughter of Aiah, took haircloth, placing it on the rock as a bed for herself, from the start of the grain-cutting till rain came down on them from heaven; and she did not let the birds of the air come near them by day, or the beasts of the field by night.
Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her on the rock, from the beginning of harvest until water was poured on them from the sky. She allowed neither the birds of the sky to rest on them by day, nor the animals of the field by night.
Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth and spread it out for herself on a rock. From the beginning of the harvest until the rain fell on them, she did not allow the birds of the air to feed on them by day, nor the wild animals by night.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Det ble fortalt David hva Rispa, datter av Aja, Sauls medhustru, hadde gjort.
12David gikk og tok benene til Saul og benene til Jonatan, hans sønn, fra mennene i Jabesj-Gilead, som hadde stjålet dem fra gaten i Bet-Sjan, der filisterne hadde hengt dem opp da de drepte Saul på Gilboa.
13Han hentet deretter benene til Saul og benene til Jonatan, hans sønn, og samlet også benene til dem som var blitt hengt.
14Benene til Saul og Jonatan, hans sønn, begravde de i Benjamins land, i Sela, i graven til Kish, hans far; og de gjorde alt som kongen hadde befalt. Og etter dette ble Gud bønnfallt for landet.
8Men kongen tok de to sønnene til Rispa, datter av Aja, som hun hadde født til Saul, Armoni og Mefiboset; og de fem sønnene til Mikal, datter av Saul, som hun hadde født til Adriel, sønn av Barzillai, meholatitten.
9Og han overga dem i hendene til gibeonittene, og de hengte dem opp på fjellet foran Herren; og de falt alle sju sammen og ble henrettet i høstens tid, i begynnelsen av bygginnhøstingen.
7Saul hadde en medhustru som het Rispa, datter av Aja, og Isjbosjet sa til Abner: 'Hvorfor har du hatt omgang med min fars medhustru?'
1Det var en hungersnød i Davids dager som varte i tre år, år etter år; og David spurte Herren. Herren svarte: Det er på grunn av Saul og hans blodige hus, fordi han drepte gibeonittene.
2Og kongen kalte gibeonittene til seg og sa til dem: (Nå var gibeonittene ikke av Israels barn, men av resten av amorittene; og Israels barn hadde sverget dem troskap, men Saul hadde forsøkt å drepe dem i sin iver for Israels og Judas barn.)
3Derfor sa David til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre soning, slik at dere kan velsigne Herrens arv?
4Gibeonittene sa til ham: Vi vil ikke ha sølv eller gull fra Saul eller hans hus; og for oss skal du ikke drepe noen i Israel. Og han sa: Hva dere sier, det vil jeg gjøre for dere.
5De svarte kongen: Mannen som fortærte oss og planla å utslette oss fra å bli værende i noen del av Israels land,
6la sju av hans sønner bli gitt til oss, så skal vi henge dem opp for Herren i Gibea, Sauls by, som Herren utvalgte. Kongen sa: Jeg vil gi dem.
19Kvinnen tok og bredde et teppe over brønnens åpning, og strødde knust korn på det; og ingen visste om det.
11Da grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker; det samme gjorde alle mennene som var med ham.
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
21Gilboas fjell, la det ikke være dugg eller regn på dere, ei heller åkrer med offergaver; for der ble de mektiges skjold kastet bort, Sauls skjold, som om han ikke var salvet med olje.
5Sønnene til Rimmon fra Beerot, Rekab og Baanah, dro og kom ved middagstid til huset til Isjbosjet, mens han lå og hvilte.
16David søkte derfor Gud for barnets skyld, og David fastet, gikk inn og lå hele natten på jorden.
11Da innbyggerne i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort mot Saul,
12stod alle de tapre menn opp, og de gikk hele natten og tok Sauls kropp og hans sønners kropper fra veggen i Bet-Shan, kom til Jabesj og brente dem der.
13De tok deres ben og begravde dem under et tre i Jabesj, og fastet i sju dager.
11Da alle i Jabesj-Gilead hørte om alt filisterne hadde gjort med Saul,
12sto alle de tapre mennene opp, tok med seg Sauls kropp og kroppene til hans sønner, brakte dem til Jabesj, og begravde deres knokler under eiken i Jabesj. De fastet i syv dager.
1Det skjedde etter at året var omme, på den tiden da kongene pleier å dra ut i krig, at Joab førte hæren og herjet landet til ammonittene. Han kom til Rabbah og beleiret byen. Men David ble værende i Jerusalem. Joab angrep Rabbah og ødela den.
14Hun lå ved føttene hans til morgen og sto opp før noen kunne gjenkjenne den andre. Han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.
7Hun ba meg: Jeg ber deg, la meg samle og sanke etter høstemennene blant kornbåndene. Så kom hun og har holdt seg her fra morgen til nå, kun oppholdt seg litt i huset.
25Men mennene ville ikke høre på ham, så mannen tok sin medhustru og førte henne ut til dem. De kjente henne og misbrukte henne hele natten til morgen. Da dagen begynte å gry, lot de henne gå.
11Kvinnen sa: "Vær så snill, la kongen huske Herren din Gud, så ingen får utføre blodhevn og ødelegge min sønn." Han sa: "Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden."
7Etter en tid tørket bekken inn, fordi det ikke var noe regn i landet.
15Da hun reiste seg for å samle, befalte Boas de unge mennene: La henne samle mellom kornbåndene, og irettesett henne ikke.
21David hadde sagt: «Forgjeves har jeg beskyttet alt denne mannen eier i ørkenen, så ingenting av det som tilhørte ham ble borte, og likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.
36Hun sa til ham: «Min far, hvis du har åpnet din munn til Herren, gjør da med meg som du har sagt, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.»
37Hun sa til sin far: «La dette bli gjort for meg: la meg være alene i to måneder, så jeg kan gå opp og ned i fjellene og sørge over min jomfrudom, jeg og mine venner.»
6De skal overlates til fjellenes fugler og til dyrene på jorden: fuglene skal tilbringe sommeren på dem, og alle dyrene på jorden skal tilbringe vinteren på dem.
18Deres hjerte ropte til Herren: O, Sions datters mur, la tårer renne som en elv dag og natt; gi deg ingen ro, la ikke ditt øyes eple opphøre.
19Stå opp, rop ut i natten, ved vaktens begynnelse; utøs ditt hjerte som vann foran Herrens åsyn; løft hendene til ham for ditt barns liv, de som svekkes av sult på alle gatehjørner.
11Og det skjedde, da de flyktet for Israel og var på vei ned til Bet-Horon, at Herren kastet ned store steiner fra himmelen på dem helt til Azeka, og de døde. Flere døde av haglsteinene enn de Israels barn drepte med sverdet.
6Men hun hadde ført dem opp på hustaket og skjult dem under linstråene hun hadde lagt der.
7Da de kom inn i huset, lå han på sengen i sitt sovekammer, og de slo ham, drepte ham og hogg av hodet hans. Så tok de hodet og reiste gjennom sletten hele natten.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: 'Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie og sørg foran Abner.' Og kong David fulgte selv båren.
8Før de hadde lagt seg, kom hun opp til dem på taket.
21Overgi derfor deres barn til hungersnød, og utøs deres blod ved sverdets kraft; la deres koner bli barnløse og bli enker; la deres menn bli drept, la deres unge menn falle ved sverdet i strid.
1Etter at året var omme, på den tiden da konger drar ut i krig, sendte David Joab og tjenestemennene sine med hele Israel, og de ødela ammonittene og beleiret Rabba. Men David ble værende i Jerusalem.
3Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene som var hans medhustruer, som han hadde etterlatt for å passe huset, og satte dem under bevoktning. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem mer, og de var innesperret til den dagen de døde, levde som enker.
11Hvor mye mer når ugudelige menn har drept en rettferdig mann i hans eget hus, på hans seng? Skal jeg ikke nå kreve hans blod fra dere og utrydde dere fra jorden?»
12Og David befalte sine unge menn, og de drepte dem, og skar av hendene og føttene deres, og hang dem opp ved dammen i Hebron. Men de tok hodet til Isjbosjet og begravde det i Abners grav i Hebron.
8De blir våte av fjellenes regnskurer og klamrer seg til berget, fordi de mangler ly.
17David klaget med denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan:
2De har gitt dine tjeneres døde kropper til rovfuglene i himmelen, de helliges kjøtt til dyrene på jorden.