2 Mosebok 14:12
Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, ‘La oss være i fred så vi kan tjene egypterne’? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, ‘La oss være i fred så vi kan tjene egypterne’? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
Er ikke dette hva vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å være slaver for egypterne enn å dø i ørkenen.'
Sa vi ikke til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Er ikke dette ordet vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Er ikke dette hva vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, at vi ba deg la oss være i fred, så vi kunne tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Er ikke dette det ord vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred så vi kan tjene egypterne'? For det ville vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, at vi ba deg la oss være i fred, så vi kunne tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Var ikke dette det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
Isn't this what we told you in Egypt, saying, 'Leave us alone so we can serve the Egyptians'? It would have been better for us to serve the Egyptians than to die in the wilderness.
Er ikke dette det vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred så vi kan tjene egypterne'? Det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
Er det ei det Ord, som vi sagde til dig i Ægypten, sigende: Lad af fra os, og vi ville tjene de Ægypter; thi det er os bedre at tjene Ægypterne end at døe i Ørken?
Is not this the word that we told you in Egypt, saying, Let us alone, that we may serve the Egyptians? For it would have been better for us to serve the Egyptians, than to die in the wilderness.
Is not this the word that we did tell thee in Egypt, saying, Let us alone, that we may serve the Egyptians? For it had been better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness.
Var det ikke akkurat det vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det ville vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne, for det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen'?'
«Var det ikke det vi sa til deg i Egypt, 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ødemarken.»
«Sa vi ikke til deg i Egypt: La oss være, la oss arbeide for egypterne? For det er bedre å være tjenere for egypterne enn å dø i ødemarken.»
Is not this the word that we spake unto thee in Egypt, saying, Let us alone, that we may serve the Egyptians? For it were better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness.
Dyd not we tell the this in Egipte saynge, let us be in rest and serue the Egiptians? For it had bene better for us to haue serued the Egiptians, than for to dye in the wildernesse.
Is not this it, that we sayde vnto the in Egipte? Leaue of, & let vs serue the Egipcians: for it were better for vs to serue the Egipcians, then to dye in the wyldernes?
Did not wee tell thee this thing in Egypt, saying, Let vs be in rest, that we may serue the Egyptians? for it had bene better for vs to serue the Egyptians, then that wee shoulde dye in the wildernesse.
Dyd not we tell thee this in Egypt, saying, let vs be in rest, that we maye serue the Egyptians? For it had ben better for vs to haue serued the Egyptians, then for to dye in the wyldernesse.
[Is] not this the word that we did tell thee in Egypt, saying, Let us alone, that we may serve the Egyptians? For [it had been] better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness.
Isn't this the word that we spoke to you in Egypt, saying, 'Leave us alone, that we may serve the Egyptians?' For it were better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness."
Is not this the word which we spake unto thee in Egypt, saying, Cease from us, and we serve the Egyptians; for better for us to serve the Egyptians than to die in a wilderness?'
Is not this the word that we spake unto thee in Egypt, saying, Let us alone, that we may serve the Egyptians? For it were better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness.
Is not this the word that we spake unto thee in Egypt, saying, Let us alone, that we may serve the Egyptians? For it were better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness.
Did we not say to you in Egypt, Let us be as we are, working for the Egyptians? for it is better to be the servants of the Egyptians than to come to our death in the waste land.
Isn't this the word that we spoke to you in Egypt, saying, 'Leave us alone, that we may serve the Egyptians?' For it were better for us to serve the Egyptians, than that we should die in the wilderness."
Isn’t this what we told you in Egypt,‘Leave us alone so that we can serve the Egyptians, because it is better for us to serve the Egyptians than to die in the desert!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Da farao kom nær, så Israels barn opp og så at egypterne marsjerte etter dem, og de ble svært redde. Israels barn ropte til Herren:
11«Fordi det ikke var graver i Egypt, har du tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss, å føre oss ut av Egypt?
2Alle Israels barn mumlet mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egypt, eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og at våre koner og barn skal bli krigsbytte? Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt.
3Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare fått dø ved Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød. Men dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele forsamlingen dø av sult!»
5Da det ble rapportert til Egypts konge at folket hadde flyktet, forandret både faraos og hans tjeneres hjerte seg mot folket, og de sa: «Hvorfor har vi gjort dette og latt Israel gå fra å tjene oss?»
3Folket klandret Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet ut i denne ørkenen, for at vi og buskapen vår skulle dø her?
5Hvorfor har dere ført oss ut av Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted med såkorn, fiken, vinstokker eller granatepler, og det er ikke noe vann å drikke.
13Er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i villmarken, uten at du gjør deg selv helt til en høvding over oss?
14Du har heller ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arveland med åkrer og vingårder: vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi vil ikke komme opp.
33Og egypterne var ivrige på folket for å sende dem ut av landet i hast; for de sa: Vi er alle døde mennesker.
13Moses svarte folket: «Frykt ikke, stå fast, og se Herrens frelse, som Han vil vise dere i dag. For de egypterske som dere ser i dag, skal dere aldri se igjen.
5Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi er lei av dette elendige brødet.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi har bodd der lenge. Egypterne har gjort oss og våre fedre ulykkelige.
16Men vi ropte til Herren, og han hørte vår stemme og sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Og se, nå er vi i Kadesh, en by ved grensen din.
12Og Israels barn sa til Moses: Se, vi dør, vi går til grunne, vi alle omkommer.
3Folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, barna våre og buskapen dø av tørst?
6De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemark og groper, gjennom et land av tørke, og dødens skygge, gjennom et land ingen vandret gjennom, og hvor ingen bodde?
21De sa til dem: «Måtte Herren se dere og dømme, fordi dere har gjort oss motbydelige i faraos øyne og i øynene til hans tjenere, slik at de kan drepe oss med sverdet.»
26Men Moses sa: Det er ikke rett å gjøre slik, for vi skal ofre et slikt offer til Herren vår Gud som ville være en styggedom for egypterne; hvis vi ofrer en styggedom for egypterne foran øynene deres, vil de ikke steine oss?
27Vi vil gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han befaler oss.
27Og dere murret i teltene deres og sa: 'Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hender for å bli ødelagt.'
39Til ham ville våre fedre ikke være lydige, men avviste ham og vendte hjertene sine tilbake til Egypt.
40De sa til Aron: Lag oss guder som skal gå foran oss, for hva som har skjedd med denne Moses, som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke.
13Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bli i dette landet, heller ikke adlyde Herrens, deres Guds, røst,
14og sier, 'Nei; vi vil dra til Egypt, der vi ikke vil se krig, heller ikke høre lyden av trompeten, eller lide sult for brød; og der vil vi bli.'
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du førte dette folket opp fra dem med din kraft.
19Og de sa til Moses: «Tal du med oss, så skal vi høre. Men la ikke Gud tale med oss, for da dør vi.»
6Egyptene behandlet oss ondt, plaget oss og påla oss hardt arbeid.
3De svarte: «Hebreernes Gud har møtt oss. Vi ber deg, la oss dra en tre-dagers reise ut i ørkenen, så vi kan ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.»
4Da sa kongen i Egypt til dem: «Moses og Aron, hvorfor vil dere ta folket bort fra arbeidet deres? Kom tilbake til byrdene deres.»
3For farao vil si om Israels barn: «De har gått seg bort i landet, ørkenen har stengt dem inne.»
11Nei, gå kun dere menn og tjen Herren, for det er det dere ønsket. Og de ble drevet bort fra faraos nærvær.
12'Hvorfor skulle egypterne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene, og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede, og angr denne ondskap mot ditt folk.'
7Da sa faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene dra, så de kan tjene Herren deres Gud. Forstår du ikke at Egypt er ødelagt?
9Moses talte slik til Israels barn, men de lyttet ikke til Moses på grunn av motløshet og hard trelldom.
28For at landet hvorfra du brakte oss ikke skal si, 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
17Og det skjedde, da farao lot folket gå, at Gud ikke førte dem gjennom filisternes land, selv om det var nær; for Gud sa: Hvis folket angrer når de ser krig, kan de vende tilbake til Egypt.
17For Herren vår Gud, han er den som førte oss og våre fedre ut av Egyptens land, fra slaveriets hus, og som gjorde de store tegnene foran våre øyne, og bevarte oss langs hele veien vi gikk, og blant alle folkeslagene vi dro gjennom.
25Hvorfor skulle vi dø nå? Denne store ild vil fortære oss. Hvis vi hører Herrens, vår Guds, stemme enda mer, vil vi dø.
23'De sa til meg: Lag oss guder som kan gå foran oss, for vi vet ikke hva som har skjedd med Moses, mannen som førte oss opp fra Egyptens land.'
19Hvorfor skal vi dø foran øynene dine, både vi og landet vårt? Kjøp oss og landet vårt for brød, så skal vi bli tjenere for farao. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og så landet ikke ligger øde.
25Han tok av hjulene på vognene deres, slik at de kjørte tungt. Da sa egypterne: «La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.»
15Da kom de israelittiske lederne og ropte til farao og sa: «Hvorfor gjør du dette mot dine tjenere?