2 Mosebok 17:3
Folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, barna våre og buskapen dø av tørst?
Folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, barna våre og buskapen dø av tørst?
Folket tørstet der etter vann, og de murret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og barna våre og buskapen vår av tørst?
Men der tørstet folket etter vann, og de murret mot Moses og sa: «Hvorfor førte du oss opp fra Egypt? Var det for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?»
Men folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?
Men folket tørstet etter vann der, og de klaget til Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss dø av tørst, både oss, våre barn og vår buskap?'
Folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt? For å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?
Og folket tørstet der etter vann; og de murret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss dø av tørst, sammen med våre barn og vårt fe?
Folket tørstet etter vann, og klaget mot Moses: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg og mine barn og buskap dø av tørst?
Men folket tørstet der etter vann, og de klaget til Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, våre barn og vår buskap dø av tørst?»
Og folket tørstet etter vann der, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vårt buskap av tørst?
Folket tørstet der etter vann, og de klagde mot Moses: 'Hvorfor førte du oss opp ut av Egypt for å la oss, våre barn og vårt husdyr sulte i tørke?'
Og folket tørstet etter vann der, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vårt buskap av tørst?
Folket tørstet etter vann der, og de klaget på Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, våre barn og vår buskap dø av tørst?'
But the people were very thirsty for water there, and they complained against Moses, saying, "Why did you bring us out of Egypt to kill us, our children, and our livestock with thirst?"
Men folket tørstet der etter vann, og de klaget på Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og våre buskap med tørst?'
Og Folket tørstede der efter Vand, og Folket knurrede imod Mose, og de sagde: Hvorfor førte du os op fra Ægypten, at lade mig og mine Børn og mit Fæ døe af Tørst?
And the people were thirsty there for water; and the people grumbled against Moses, and said, Why have you brought us up out of Egypt, to kill us and our children and our cattle with thirst?
And the people thirsted there for water; and the people murmured against Moses, and said, Wherefore is this that thou hast brought us up out of Egypt, to kill us and our children and our cattle with thirst?
Folket tørstet etter vann der, og de knurret mot Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?»
Og folket tørstet der etter vann, og folket murret mot Moses og sa: 'Hvorfor er dette? Du har ført oss opp ut av Egypt for å drepe oss, våre sønner og vårt fe av tørst.'
Folket tørstet etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vår buskap med tørst?
Folket tørstet etter vann, og de klaget til Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt, så vi skal dø av tørst, med våre barn og buskap?
There the people thyrsted for water, and murmured agenst Moses ad sayde: wherfore hast thou broughte us out of Egipte, to kyll us and oure childern and oure catell with thyrste?
But whan the people thyrsted there for water, they murmured agaynst Moses, & sayde: Wherfore hast thou caused vs to come out of Egipte? to let vs, oure children, and oure catell dye of honger?
So the people thirsted there for water, & the people murmured against Moses, & said, Wherefore hast thou thus brought vs out of Egypt to kil vs and our children and our cattel with thirst?
There the people thirsted for water, and ye people murmured agaynst Moyses, and saide: wherefore hast thou thus brought vs vp out of Egypt, to kil me, & my children, and my cattell with thyrst?
And the people thirsted there for water; and the people murmured against Moses, and said, Wherefore [is] this [that] thou hast brought us up out of Egypt, to kill us and our children and our cattle with thirst?
The people were thirsty for water there; and the people murmured against Moses, and said, "Why have you brought us up out of Egypt, to kill us, our children, and our livestock with thirst?"
and the people thirst there for water, and the people murmur against Moses, and say, `Why `is' this? -- thou hast brought us up out of Egypt, to put us to death, also our sons and our cattle, with thirst.'
And the people thirsted there for water; and the people murmured against Moses, and said, Wherefore hast thou brought us up out of Egypt, to kill us and our children and our cattle with thirst?
And the people thirsted there for water; and the people murmured against Moses, and said, Wherefore hast thou brought us up out of Egypt, to kill us and our children and our cattle with thirst?
And the people were in great need of water; and they made an outcry against Moses, and said, Why have you taken us out of Egypt to send death on us and our children and our cattle through need of water?
The people were thirsty for water there; and the people murmured against Moses, and said, "Why have you brought us up out of Egypt, to kill us, our children, and our livestock with thirst?"
But the people were very thirsty there for water, and they murmured against Moses and said,“Why in the world did you bring us up from Egypt– to kill us and our children and our cattle with thirst?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hele menigheten av Israels barn dro videre fra ørkenen Sin, alt etter reisenes rekkefølge, ifølge Herrens befaling, og de slo leir i Rephidim. Men der fantes det ikke vann for folket å drikke.
2Derfor klandret folket Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke! Men Moses svarte dem: Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
22Så førte Moses Israel fra Rødehavet, og de gikk ut i ørkenen Shur; og de gikk tre dager i ørkenen uten å finne vann.
23Og da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet der, for det var bittert; derfor kaltes det Mara.
24Og folket klaget mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?
2Det var ikke vann til menigheten, så de samlet seg mot Moses og Aaron.
3Folket klandret Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet ut i denne ørkenen, for at vi og buskapen vår skulle dø her?
5Hvorfor har dere ført oss ut av Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted med såkorn, fiken, vinstokker eller granatepler, og det er ikke noe vann å drikke.
5Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi er lei av dette elendige brødet.
1Hele menigheten begynte å heve røsten og gråt; folket gråt den natten.
2Alle Israels barn mumlet mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egypt, eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og at våre koner og barn skal bli krigsbytte? Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4Og Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
11«Fordi det ikke var graver i Egypt, har du tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss, å føre oss ut av Egypt?
12Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, ‘La oss være i fred så vi kan tjene egypterne’? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
2Og hele forsamlingen av Israels barn klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
3Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare fått dø ved Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød. Men dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele forsamlingen dø av sult!»
27Og dere murret i teltene deres og sa: 'Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hender for å bli ødelagt.'
6Se, jeg vil stå foran deg der på klippen ved Horeb. Du skal slå på klippen, og det vil komme vann ut av den, slik at folket kan drikke. Moses gjorde dette foran øynene til Israels eldste.
7Han kalte stedet Massah og Meriba, fordi Israels barn hadde klandret og satt Herren på prøve, og spurt: Er Herren blant oss eller ikke?
13Er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i villmarken, uten at du gjør deg selv helt til en høvding over oss?
14Du har heller ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arveland med åkrer og vingårder: vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi vil ikke komme opp.
10Moses og Aaron samlet menigheten foran klippen, og han sa til dem: Hør nå, dere opprørere; skal vi hente vann til dere fra denne klippen?
11Moses løftet hånden og slo klippen to ganger med staven. Da strømmet vannet ut rikelig, så menigheten og buskapen kunne drikke.
27Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som mumler mot meg? Jeg har hørt klagene fra Israels barn, som de mumler mot meg.
41Men dagen etter knurret hele menigheten av Israels barn mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
7Og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Og hva er vi, at dere klager mot oss?»
8Og Moses sa: «Dette skal skje fordi Herren vil gi dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette av om morgenen, for Herren har hørt de klagene dere har rettet mot ham. Og hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.»
9Moses sa til Aron: «Si til hele forsamlingen av Israels barn: Kom frem for Herren, for han har hørt deres klager.»
16Derfra dro de til Beer, det er brønnen som Herren talte om til Moses: Samle folket, så jeg kan gi dem vann.
6De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemark og groper, gjennom et land av tørke, og dødens skygge, gjennom et land ingen vandret gjennom, og hvor ingen bodde?
11Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket være ulydig mot meg, og hvor lenge vil de nekte å tro på meg til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?
32De gjorde Gud sint ved Meribas vann, og det gikk ille med Moses på grunn av dem;
15han som ledet deg gjennom den store og fryktelige ørkenen, med brennende slanger og skorpioner, og tørke, hvor det ikke var vann; han som brakte vann til deg fra flinthard stein;
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og sterk hånd?'
12'Hvorfor skulle egypterne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene, og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede, og angr denne ondskap mot ditt folk.'
1Da folket klaget, ble Herren misfornøyd. Herren hørte det, og hans vrede ble tent. Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var ytterst i leiren.
21Og de tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenen: han lot vann strømme ut av klippen for dem: han kløvde også klippen, og vannet fløt ut.
20men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres, og det blir avskyelig for dere. For dere har foraktet Herren som er blant dere, og grått for ham, og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?
17Men med hvem var han trist i førti år? Var det ikke med dem som hadde syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
22Moses vendte seg da tilbake til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du gjort så vondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
20Se, Han slo på klippen, så vannene strømmet ut og bekkene flommet over; kan Han også gi brød? Kan Han gi kjøtt til sitt folk?
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi har bodd der lenge. Egypterne har gjort oss og våre fedre ulykkelige.
13Dette er Meribas vann, der Israels barn skyldte på Herren, og han ble vist hellig blant dem.
24Og alle egypterne gravde rundt elven etter drikkevann, for de kunne ikke drikke elvevannet.
14For dere var ulydige mot mitt ord ved vannet i ørkenen Zin, da menigheten kom i strid, og dere helliget meg ikke ved vannet foran deres øyne. Dette er Meribas vann i Kadesj, i ørkenen Zin.
15Moses talte til Herren og sa,
11Moses sa til Herren: Hvorfor har du plaget din tjener, og hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg?
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du førte dette folket opp fra dem med din kraft.