1 Mosebok 15:3
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommer, og se, en som er født i mitt hus skal arve meg.
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommer, og se, en som er født i mitt hus skal arve meg.
Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en som er født i mitt hus, er min arving.
Abram sa: «Du har ikke gitt meg barn; se, en fra mitt hus arver meg.»
Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en fra mitt hus vil arve meg.
Abram sa videre: "Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en som er født i huset mitt skal arve meg."
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noe avkom; og se, en som er født i mitt hus skal bli min arving.
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg avkom, og en som er født i mitt hus er min arving.
Abram fortsatte: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og en tjener i mitt hus vil arve meg.
Og Abram sa videre: "Se, Du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en slave født i mitt hus skal arve meg."
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og en som er født i mitt hus vil bli min arving.
Abram fortsatte: «Se, du har ikke gitt meg noe avkom, men den som er født i mitt hus, skal være min arving.»
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og en som er født i mitt hus vil bli min arving.
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en tjener i mitt hus vil arve meg.
And Abram said, "You have given me no children, so a servant in my household will be my heir."
Abram sa videre: «Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og en tjener i mitt hus skal arve meg.»
Og Abram sagde (fremdeles): See, mig haver du ingen Afkom givet; og see, min Børnede arver mig.
And Abram said, Behold, to me You have given no offspring: and, lo, one born in my house is my heir.
And Abram said, Behold, to me thou hast given no seed: and, lo, one born in my house is mine heir.
Abram sa videre: "Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en som er født i mitt hus er min arving."
Og Abram sa: 'Se, du har ikke gitt meg etterkommere, og se, en av mine tjenere skal arve meg.'
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg etterkommere, og en som er født i mitt hus, blir min arving.
Og Abram sa: Du har ikke gitt meg noen barn, så en tjener i huset mitt skal bli min arving.
And Abram sayd: se to me hast thou geven no seed: lo a lad borne in my housse shalbe myne heyre.
And Abram sayde morouer: Beholde, vnto me hast thou geuen no sede: and lo, the sonne of my housholde shal be myne heyre.
Againe Abram saide, Beholde, to me thou hast giuen no seede: wherefore loe, a seruant of mine house shalbe mine heire.
And Abram saide: See, to me thou hast geuen no seede: lo borne in my house is myne heire.
And Abram said, Behold, to me thou hast given no seed: and, lo, one born in my house is mine heir.
Abram said, "Behold, to me you have given no seed: and, behold, one born in my house is my heir."
And Abram saith, `Lo, to me Thou hast not given seed, and lo, a domestic doth heir me.'
And Abram said, Behold, to me thou hast given no seed: and, lo, one born in my house is mine heir.
And Abram said, Behold, to me thou hast given no seed: and, lo, one born in my house is mine heir.
And Abram said, You have given me no child, and a servant in my house will get the heritage.
Abram said, "Behold, to me you have given no seed: and, behold, one born in my house is my heir."
Abram added,“Since you have not given me a descendant, then look, one born in my house will be my heir!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter disse hendelsene kom Herrens ord til Abram i et syn: Frykt ikke, Abram, jeg er ditt skjold og din veldig store lønn.
2Og Abram sa: Herre Gud, hva vil du gi meg, siden jeg går barnløs, og arvtakeren i mitt hus er Eliezer fra Damaskus?
4Og se, Herrens ord kom til ham og sa: Denne skal ikke arve deg, men en som kommer fra ditt eget indre skal være din arving.
5Så tok han ham med ut og sa: Se nå mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem. Så sa han til ham: Slik skal din etterkommer være.
1Nå hadde Sarai, Abrams kone, ikke fått noen barn. Hun hadde en tjenestekvinne, en egypter, som het Hagar.
2Sarai sa til Abram: "Se nå, Herren har hindret meg fra å få barn. Jeg ber deg, gå til min tjenestekvinne; kanskje jeg kan få barn gjennom henne." Og Abram lyttet til Sarais ord.
15For hele landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt for alltid.
36Og Sara, min herres hustru, fødte en sønn til min herre i sin alderdom, og til ham har han gitt alt han eier.
18Og Abraham sa til Gud: Å, at Ismael måtte leve for ditt åsyn!
19Gud sa: Sara din hustru skal sannelig føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans ætt etter ham.
7Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til eiendom.
8Og han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det til eiendom?
12Men Gud sa til Abraham: La det ikke være tungt for deg på grunn av gutten og din slavekvinne. I alt det Sara har sagt til deg, lytt til hennes stemme, for i Isak skal din ætt bli kalt.
13Og også sønnen til slavekvinnen vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din ætt.
5Men han ga ham ingen arv der, ikke engang nok til å sette sin fot på. Likevel lovte han å gi det til ham som en eiendom og til hans etterkommere etter ham, enda han da ikke hadde noe barn.
18om hvem det var sagt: 'I Isak skal din ætt bli kalt.'
30Men Sarai var barnløs; hun hadde ingen barn.
8Jeg vil gi deg og din ætt etter deg det land hvor du er en fremmed, hele Kanaans land, som en evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.
9Og Gud sa til Abraham: Derfor skal du og din ætt etter deg i deres generasjoner holde min pakt.
7Herren viste seg for Abram og sa: "Til din ætt vil jeg gi dette landet." Der bygde Abram et alter for Herren, som hadde vist seg for ham.
13Og han sa til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres, og de skal tjene dem og bli plaget i fire hundre år.
5Sarai sa da til Abram: "Den urett som er gjort mot meg, er din skyld. Jeg har gitt min tjenestekvinne i dine armer, og når hun så at hun hadde blitt med barn, foraktet hun meg. Må Herren dømme mellom meg og deg."
6Men Abram sa til Sarai: "Se, din tjenestekvinne er i dine hender. Gjør med henne som du synes." Da behandlet Sarai henne hardt, og Hagar flyktet fra henne.
15Hagar fødte Abram en sønn, og Abram kalte sin sønn som Hagar hadde født, Ismael.
12Det landet jeg ga Abraham og Isak, vil jeg gi til deg, og til din ætt etter deg vil jeg gi landet.
10Derfor sa hun til Abraham: Kast denne slavekvinnen og hennes sønn ut! For sønnen til denne slavekvinnen skal ikke arve med min sønn, nemlig med Isak.
4Se, min pakt er med deg, og du skal bli far til mange folkeslag.
5Ditt navn skal ikke lenger være Abram, men du skal hete Abraham; for jeg har gjort deg til far for mange folkeslag.
6Og jeg vil gjøre deg meget fruktbar, og jeg vil gjøre nasjoner av deg, og konger skal komme fra deg.
17Stå opp, vandre gjennom landet på langs og tvers, for jeg vil gi det til deg.»
21Men min pakt skal jeg opprette med Isak, som Sara skal føde deg på denne tiden neste år.
16Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til ættene, som om det var mange, men som om én: Og til din ætt, som er Kristus.
16og sa: Ved meg selv har jeg sverget, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke sparte din eneste sønn,
7og heller ikke er de alle barn, fordi de er Abrahams ætt; men i Isak skal din ætt kalles.
1Herren hadde sagt til Abram: Dra bort fra landet ditt, fra slekten din og fra din fars hus, til det landet som jeg vil vise deg.
15Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai din kone, skal du ikke kalle henne Sarai, men hennes navn skal være Sara.
16Jeg vil velsigne henne og gi deg en sønn av henne; ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli mor til nasjoner; konger over folk skal komme fra henne.
18Ved din ætt skal alle jordens nasjoner velsignes, fordi du har lydt min røst.
4Måtte han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt med deg, slik at du kan arve det landet hvor du nå er en fremmed, som Gud ga til Abraham.
18Samme dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Til din ætt har jeg gitt dette landet, fra elven Egypt til den store elven, Eufratelven.
2Abraham sa til den eldste tjeneren i huset sitt, som styrte over alt han hadde: Legg hånden din under låret mitt, er du snill.
5Abraham ga alt han eide til Isak.
6Abraham svarte ham: Pass deg så du ikke fører min sønn tilbake dit.
7Herren, himmelens Gud, som førte meg bort fra min fars hus og fra landet til min slekt, som talte til meg og lovte meg: «Til din ætt vil jeg gi dette landet.» Han skal sende sin engel foran deg, og du skal finne en kone til min sønn derfra.
3Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle eden jeg sverget til Abraham, din far.