1 Mosebok 19:10

KJV 1769 norsk

Men mennene (englene) strakte hånden ut og dro Lot inn igjen i huset, og lukket døren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    1To engler kom til Sodoma mot kvelden, og Lot satt i byporten. Da Lot så dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden.

    2Han sa, "Se nå, mine herrer, vennligst kom inn i tjenerens hus, bli der hele natten og vask føttene deres. Dere kan stå opp tidlig og dra videre på deres vei." Men de sa, "Nei, vi vil bli på gaten hele natten."

    3Men han insisterte sterkt, så de kom inn til ham og gikk inn i huset hans. Han laget et festmåltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.

    4Men før de la seg, kom mennene i byen, mennene fra Sodoma, og omringet huset, både unge og gamle, alle folk fra hele byen.

    5De ropte til Lot og spurte, "Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan kjenne dem."

    6Lot gikk ut til dem ved døren og lukket døren bak seg.

    7Og han sa, "Vær så snill, brødre, gjør ikke så ondt.

    8Se, jeg har to døtre som ikke har vært nær en mann; la meg bringe dem ut til dere, og gjør med dem som dere ønsker. Men disse mennene må dere ikke gjøre noe, siden de har kommet under mitt tak."

    9Og de sa, "Flytt deg!" Og videre sa de, "Denne fyren har kommet her som en fremmed, og nå vil han være dommer over oss. Vi vil behandle deg verre enn dem." De presset hardt mot ham, Lot, og nærmet seg for å bryte døren.

  • 88%

    11De slo mennene ved døren til huset med blindhet, både små og store, så de ble slitne av å lete etter døren.

    12Englene sa til Lot, "Har du noen andre her? Svigersønn, dine sønner, dine døtre, og hvem du enn har i byen, føre dem ut fra dette stedet.

    13For vi vil ødelegge dette stedet, fordi ropet over det har blitt stort framfor Herren; og Herren har sendt oss for å ødelegge det."

    14Lot gikk ut og snakket med sine svigersønner, som skulle gifte seg med hans døtre, og sa, "Stå opp, gå ut fra dette stedet, for Herren vil ødelegge denne byen." Men han virket som en som spøkte for sine svigersønner.

    15Når morgenen grydde, skyndte englene på Lot, og sa, "Reis deg, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli feid bort i byens synd."

    16Mens han holdt igjen, tok mennene ham ved hånden, og hans kone og hans to døtre ved hendene, fordi Herren var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.

    17Da de hadde ført dem utenfor, sa englene, "Flykt for livet ditt, se deg ikke tilbake, og stopp ikke noe sted på Sletten. Flykt til fjellene for at du ikke skal bli revet bort."

    18Lot sa til dem, "Å nei, Herre!

  • 76%

    21Så tok han dem med inn i huset sitt, ga dem for til eslene, de vasket føttene, og de spiste og drakk.

    22Mens de gjorde seg glade, se, kom noen utefrakommende menn i byen, noen onde sønner av Belial. De omringet huset og banket på døren. De sa til husbonden, den gamle mannen: 'Send ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.'

    23Mannen, husbonden, gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, nei, jeg ber dere, gjør ikke så ondskapsfullt. Nå som denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne ulykken.'

    24Se, her er min datter som er en jomfru, og hans medhustru. La meg bringe dem ut nå, vanær dem og gjør med dem hva dere synes er rett, men mot denne mannen må dere ikke gjøre en slik grusomhet.'

    25Men mennene ville ikke høre på ham, så mannen tok sin medhustru og førte henne ut til dem. De kjente henne og misbrukte henne hele natten til morgen. Da dagen begynte å gry, lot de henne gå.

    26Da kom kvinnen ved daggry og falt ned ved døren til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.

    27Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset og gikk ut for å dra sin vei. Se, der lå kvinnen, hans medhustru, ved husets dør, med hendene sine på terskelen.

  • 7Mennene forfulgte dem på veien mot Jordan, til vadestedene, og så snart forfølgerne hadde gått ut, ble porten stengt.

  • 72%

    11De tok med seg all rikdommen fra Sodoma og Gomorra og all deres mat og dro bort.

    12De tok også med seg Lot, Abrams brorsønn, som bodde i Sodoma, sammen med hans eiendeler, og dro bort.

  • 72%

    28På samme måte som i Lots dager; de spiste, de drakk, de kjøpte, de solgte, de plantet, de bygde.

    29Men den dag Lot gikk ut av Sodoma regnet det ild og svovel fra himmelen, og ødela dem alle.

  • 72%

    29Da Gud ødela byene på Sletten, husket Gud på Abraham og førte Lot ut midt i ødeleggelsen, da han ødela de byene som Lot hadde bodd i.

    30Og Lot gikk opp fra Zoar og bodde i fjellene med sine to døtre, for han våget ikke å bli i Zoar. Han bodde i en hule, han og hans to døtre.

    31Den eldste sa til den yngste, "Vår far er gammel, og det finnes ingen mann på jorden som kan komme inn til oss etter alle jordens sedvaner.

  • Jos 2:4-5
    2 vers
    72%

    4Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem, og hun sa: 'Ja, det kom menn til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra.'

    5Og det skjedde, da porten skulle lukkes og det var blitt mørkt, at mennene gikk ut. Jeg vet ikke hvor de gikk hen. Skynd dere etter dem raskt, så kan dere nå dem igjen.'

  • 7og reddet den rettskafne Lot, som var plaget av de ondes skitne oppførsel;

  • 70%

    22Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du har kommet dit." Derfor ble byens navn Zoar.

    23Solen hadde steget over jorden da Lot kom inn i Zoar.

    24Da lot Herren det regne svovel og ild over Sodoma og Gomorra fra Herren ut av himmelen.

  • 15De dro dit for å overnatte i Gibea. Da de kom dit, satte han seg ned på en av byens gater, for det var ingen som tok dem inn i huset sitt for å overnatte.

  • 13Men mennene i Sodoma var onde og syndet storlig mot Herren.

  • 25Han viste dem inngangen til byen, og de slo byen med sverdets egg, men de sparte mannen og hele hans familie.

  • 16Mennene reiste seg derfra og så mot Sodom, og Abraham fulgte dem for å ledsage dem på veien.

  • 51Det var et sterkt tårn midt i byen. Dit flyktet alle menn og kvinner, og alle fra byen, låste porten og gikk opp til toppen av tårnet.

  • 22Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodom, men Abraham sto enda foran Herren.

  • 35De ga faren vin å drikke den natten også, og den yngste gikk inn og lå med ham; han merket ikke når hun la seg eller stod opp.