Jeremia 9:17

KJV 1769 norsk

Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk over dette, og kall de sørgende kvinner, så de kan komme; og send bud etter kloke kvinner, så de kan komme.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Fork 12:5 : 5 Når de blir redde for høyder, og frykt er underveis, mandeltreet blomstrer, gresshoppen blir en byrde, og lysten svikter; fordi mennesket går til sin evige bolig, mens sørgerne går omkring i gatene.
  • 2 Krøn 35:25 : 25 Jeremia klaget over Josiah, og alle sangerne og sangerskene sang klagesanger om Josiah til denne dag, og gjorde dem til en skikk i Israel. De er skrevet opp blant klagesangene.
  • Job 3:8 : 8 La dem som forbanner dager, forbanne den, de som er klare til å vekke sin sorg.
  • Amos 5:16-17 : 16 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: I alle gater skal det være klagesang, og på alle veier skal de si: Ve, ve! De skal kalle bonden til sorg og de som kan klagesanger til jammer. 17 Og i alle vingårder skal det være klagesang, for jeg vil gå igjennom deg, sier Herren.
  • Matt 9:23 : 23 Da Jesus kom inn i lederens hus og så musikantene og folket som laget støy,
  • Mark 5:38 : 38 De kom til synagogeforstanderens hus, og der så han oppstyret og de som gråt og klaget høylytt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    18La dem skynde seg og begynne en klage for oss, så våre øyne kan flomme over av tårer, og våre øyelokk renne av vann.

    19For en klagestemme høres ut fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er sterkt forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.

    20Men hør Herrens ord, dere kvinner, og la deres ører motta ordet fra hans munn, og lær deres døtre klaging, og enhver sin nabo klagesang.

    21For døden har steget opp gjennom våre vinduer, og har trengt inn i våre palasser, for å fjerne barna utenfra, og de unge mennene fra gatene.

  • 16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: I alle gater skal det være klagesang, og på alle veier skal de si: Ve, ve! De skal kalle bonden til sorg og de som kan klagesanger til jammer.

  • 12Og på den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å barbere hodet og å kle seg med sekk.

  • 73%

    8Klag som en jomfru iført sekkestrie over sin ungdoms brudgom.

    9Matofferet og drikkofferet er borte fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.

  • 16Jeg vil spre dem blant folkene, som verken de eller deres fedre har kjent, og jeg vil sende et sverd etter dem, inntil jeg har gjort ende på dem.

  • Sak 7:3-4
    2 vers
    72%

    3og for å spørre prestene som var i Herrens, hærskarenes Guds, hus, og profetene, og si: Skal jeg fortsette å sørge i den femte måneden som jeg har gjort i så mange år?

    4Da kom Herrens, hærskarenes Guds, ord til meg, og sa:

  • 9Kvinner blant mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hus; deres barns herlighet tar dere bort for alltid.

  • 7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk over hvordan dere lever.

  • 72%

    16Og folket som de profeterer til, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; og ingen skal begrave dem, verken dem selv, deres koner eller deres sønner eller døtre; for jeg skal utøse deres ondskap over dem.

    17Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne renne ned med tårer natt og dag, og la dem ikke stoppe; for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust med et mektig slag, med en svært tung skade.

  • 72%

    13Bind om dere og klag, dere prester; hyl, dere altertjenere: kom, ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere: for matofferet og drikkofferet holdes tilbake fra deres Guds hus.

    14Hellig en faste, kall sammen en høytidsforsamling, samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herren deres Guds hus, og rop til Herren,

  • 20Se, Herre, og betrakt til hvem du har gjort dette. Skal kvinner spise sitt eget avkom, barn de har båret i fanget? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?

  • 5For så sier Herren: Gå ikke inn i sørgehuset, heller ikke gå for å sørge eller gråte over dem. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, ja, min kjærlighet og barmhjertighet.

  • 9For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, våre døtre og våre koner er i fangenskap på grunn av dette.

  • 5Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk over hvordan dere lever.

  • 9Forkynn dette blant folkeslagene: Forbered krig, vek opp de sterke mennene, la alle krigsmenn nærme seg og komme opp.

  • 8For dette, ifør dere sekkestrie, klag og jammer: for Herrens heftige vrede er ikke vendt bort fra oss.

  • 26Å, du mitt folks datter, kle deg i sekk, velte deg i aske: sørg som for en enebårens sønn, en meget bitter klage: for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.

  • 12Derfor sier Herren nå: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og sorg.

  • 71%

    6Drep fullstendig gamle og unge, både jomfruer, små barn og kvinner, men kom ikke nær noen mann som har merket; og begynn ved min helligdom. Så begynte de med de eldste som var foran huset.

    7Og han sa til dem: Gjør huset urent, og fyll forgårdene med de drepte; gå ut. Og de gikk ut og slo ned i byen.

  • 71%

    16Samle folket, hellig menigheten, kall sammen de eldste, samle barna og dem som ammer, la brudgommen gå ut fra sitt kammer, og bruden fra sitt omkledningsrom.

    17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til hån, slik at hedningene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

  • 70%

    8Deres enker er blitt flere enn havets sand. Jeg har brakt en ødelegger mot dem ved middagstid; jeg har latt ham falle plutselig over dem og frykt over byen.

    9Hun som fødte sju, visner bort; hun har gitt opp ånden; hennes sol er gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt skamfull og forvirret. Og resten av dem vil jeg overgi til sverdet for deres fiender, sier Herren.

  • 11Skjelv, dere kvinner som er trygge; bli engstelige, dere bekymringsløse: kle av dere og gjør dere nakne, og ta på sekkestrie om lendene.

  • 8Derfor vil jeg jamre og klage, jeg vil gå avkledd og naken: jeg vil jamre som dragene og sørge som uglene.

  • 21Overgi derfor deres barn til hungersnød, og utøs deres blod ved sverdets kraft; la deres koner bli barnløse og bli enker; la deres menn bli drept, la deres unge menn falle ved sverdet i strid.

  • 1Så sier Herren: Gå og skaff deg et leirkar fra en pottemaker, og ta med deg de eldste blant folket og blant prestene.

  • 70%

    17Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og på gatene i Jerusalem?

    18Barna samler ved, fedrene tenner ild, og kvinnene knar deigen sin, for å lage kaker for himmelens dronning, og for å helle ut drikkoffer for andre guder, og provosere meg til vrede.

  • 4Og Herren sa til ham: Gå gjennom byen, midt i Jerusalem, og sett et merke på pannen til de mennene som sukker og klager over alle styggedommene som gjøres der.

  • 10For fjellene vil jeg reise opp gråt og klage, og for de ødelagte stedene i ødemarken en jammer, fordi de er svidd, så ingen kan passere gjennom dem; ingen kan høre stemmer av buskap; både fuglene på himmelen og dyrene har flyktet; de er borte.

  • 9Og Herrens ord kom til meg, og sa:

  • 17Sion strekker ut sine hender, og det er ingen som trøster henne: Herren har befalt om Jakob at hans motstandere skal omringe ham: Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.

  • 2Og det skal skje, hvis de sier til deg: Hvor skal vi gå hen? Da skal du si til dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden; de som er bestemt til sverdet, til sverdet; de som er bestemt til hungersnøden, til hungersnøden; og de som er bestemt til fangenskapet, til fangenskapet.

  • 5Hva vil dere gjøre på den høytidelige dagen og på Herrens festdag?

  • 19Disse to ting har kommet over deg; hvem skal ha medlidenhet med deg? Ødeleggelse og ruin, og hungersnød, og sverd: hvem skal trøste deg?

  • 7Derfor sier nå Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres sjeler, til å avskjære dere fra mann og kvinne, barn og diebarn, ut av Juda, for å etterlate dere ingen til å bli igjen?

  • 1Han ropte også i mine ører med høy røst og sa: La dem som har ansvar for byen tre frem, hver mann med sitt ødeleggende våpen i hånden.

  • 9Hvorfor skriker du så høyt nå? Har du ingen konge, eller har din rådgiver forsvunnet, siden smertene har grepet deg som en fødende kvinne?

  • 9Reis dere, dere kvinner som er trygge; hør min stemme, dere bekymringsløse døtre; lytt til min tale.

  • 18Herrens, hærskarenes Guds, ord kom til meg og sa:

  • 19Når de sier til dere: «Søk til dem som har åndene i seg og til trollmenn som kvitrer og mumler», skal ikke et folk søke sin Gud? Skal de hente råd fra de døde for de levende?