Dommernes bok 12:3
Når jeg så at dere ikke kom til unnsetning, satte jeg livet mitt på spill og dro mot ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da til meg i dag for å kjempe mot meg?
Når jeg så at dere ikke kom til unnsetning, satte jeg livet mitt på spill og dro mot ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da til meg i dag for å kjempe mot meg?
«Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?»
Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, jeg dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og gikk mot ammonittene. Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, risikerte jeg livet mitt, dro over til ammonittene, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?'
Da jeg så at dere ikke reddet meg, satte jeg mitt liv på spill og dro over mot Ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe med meg?
Og da jeg så at dere ikke hjalp meg, tok jeg saken i egne hender og gikk mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd: hvorfor har dere da kommet opp til meg i dag for å krige mot meg?
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Så hvorfor kommer dere nå for å kjempe mot meg i dag?
Da jeg så at dere ikke ville redde meg, satte jeg livet mitt i fare og dro for å kjempe mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da nå til meg for å kjempe mot meg?"
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro for å kjempe mot Ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere mot meg i dag for å kjempe mot meg?
Og da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, overlot jeg mitt liv til mine hender og dro forbi for å kjempe mot ammonittene, og Herren overga dem i min makt. Hvorfor har dere da kommet til meg i dag for å kjempe imot meg?
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro for å kjempe mot Ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere mot meg i dag for å kjempe mot meg?
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, risikerte jeg mitt eget liv og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?»
"When I saw that you would not help, I risked my own life and crossed over to fight against the Ammonites, and the Lord gave them into my hand. Why have you come to fight against me today?"
Da så jeg at dere ikke ville hjelpe meg, så jeg satte mitt liv på spill og dro for å kjempe mot ammonittene, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?'
Der jeg saae, at du ikke vilde frelse, da satte jeg mit Liv i min Haand og drog over til Ammons Børn, og Herren gav dem i min Haand; og hvorfor komme I op til mig paa denne Dag at stride imod mig?
And when I saw that you did not deliver me, I put my life in my hands, and passed over against the children of Ammon, and the LORD delivered them into my hand: why then have you come up to me this day, to fight against me?
And when I saw that ye delivered me not, I put my life in my hands, and passed over against the children of Ammon, and the LORD delivered them into my hand: wherefore then are ye come up unto me this day, to fight against me?
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, satte jeg livet mitt på spill og dro mot Ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da opp til meg i dag for å kjempe mot meg?
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, tok jeg selv risikoen og dro mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere kommet til meg i dag for å kjempe mot meg?'
Da jeg så at dere ikke reddet meg, satte jeg livet på spill og dro mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere nå til meg i dag for å kjempe mot meg?
Så da jeg så at det ikke var noen hjelp å få fra dere, satte jeg livet på spill og dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i mine hender. Hvorfor har dere så kommet opp til meg i dag for å føre krig mot meg?
Now whan I sawe yt there was no helper, I put my soule in my honde, and wente agaynst the children of Ammon, and the LORDE delyuered them in to my hande. Wherfore come ye vp to me, to fighte agaynst me?
So when I sawe that ye deliuered me not, I put my life in mine hands, and went vpon the children of Ammon: so the Lord deliuered them into mine handes. Wherefore then are ye come vpon me nowe to fight against me?
And when I sawe that ye deliuered me not, I put my lyfe in my handes, and went vpon the children of Ammon, and the Lorde deliuered them into my handes: Wherfore then are ye come vppon me nowe, to fight against me?
And when I saw that ye delivered [me] not, I put my life in my hands, and passed over against the children of Ammon, and the LORD delivered them into my hand: wherefore then are ye come up unto me this day, to fight against me?
When I saw that you didn't save me, I put my life in my hand, and passed over against the children of Ammon, and Yahweh delivered them into my hand: why then are you come up to me this day, to fight against me?
and I see that thou art not a saviour, and I put my life in my hand, and pass over unto the Bene-Ammon, and Jehovah giveth them into my hand -- and why have ye come up unto me this day to fight against me?'
And when I saw that ye saved me not, I put my life in my hand, and passed over against the children of Ammon, and Jehovah delivered them into my hand: wherefore then are ye come up unto me this day, to fight against me?
And when I saw that ye saved me not, I put my life in my hand, and passed over against the children of Ammon, and Jehovah delivered them into my hand: wherefore then are ye come up unto me this day, to fight against me?
So when I saw that there was no help to be had from you, I put my life in my hand and went over against the children of Ammon, and the Lord gave them into my hands: why then have you come up to me this day to make war on me?
When I saw that you didn't save me, I put my life in my hand, and passed over against the children of Ammon, and Yahweh delivered them into my hand. Why then have you come up to me this day, to fight against me?"
When I saw that you were not going to help, I risked my life and advanced against the Ammonites, and the LORD handed them over to me. Why have you come up to fight with me today?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor gikk du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss, så vi kunne gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over deg med ild.
2Jefta svarte dem: Jeg og folket mitt hadde en stor strid med ammonittene, og når jeg kalte på dere, hjalp dere meg ikke ut av deres hender.
27Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. Må Herren, dommeren, dømme mellom Israels barn og Ammon på denne dag.
28Men kongen av Ammon lyttet ikke til ordene Jefta sendte ham.
29Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro over Gilead og Manasse, videre til Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han til ammonittene.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: «Hvis du uten tvil gir ammonittene i mine hender,
31da skal det som enn kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»
32Så dro Jefta til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.
4Da samlet Jefta alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Mennene fra Gilead slo Efraim fordi de hadde sagt: Dere gileaditter er flyktninger fra Efraim, blant efraimittene og manassittene.
5Gileadittene tok passene over Jordan før efraimittene kunne krysse. Når efraimittene som hadde unnsluppet sa: La meg krysse over, sa mennene fra Gilead til ham: Er du en efraimitt? Hvis han svarte nei,
6da sa de til ham: Si nå 'Shibboleth'. Og hvis han sa 'Sibboleth', fordi han ikke kunne uttale det riktig, grep de ham og drepte ham ved Jordans passer. På den tiden falt førtito tusen efraimitter.
7Jefta styrte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble begravet i en av byene i Gilead.
2Gileads kone fødte ham sønner, og da hennes sønner vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: «Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.»
3Da flyktet Jefta fra sine brødre og bodde i landet Tob. Røvere samlet seg der om Jefta og dro ut med ham.
4Etter en tid hendte det at ammonittene gjorde krig mot Israel.
5Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: «Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.»
7Men Jefta sa til de eldste i Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»
8De eldste i Gilead svarte Jefta: «Nettopp derfor kommer vi nå til deg, slik at du kan dra med oss og kjempe mot ammonittene. Så skal du være vår leder over alle innbyggerne i Gilead.»
9Da sa Jefta til de eldste i Gilead: «Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren overgir dem til meg, blir jeg da lederen deres?»
10De eldste i Gilead sa til Jefta: «Herren skal være vitne mellom oss, om vi ikke gjør som du sier.»
11Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til deres leder og kommandant. Jefta gjentok alle sine ord for Herren i Mispa.
12Jefta sendte budbringere til kongen av Ammon og sa: «Hva har du med meg å gjøre, siden du kommer mot meg for å kjempe i mitt land?»
13Kongen av Ammon svarte Jeftas budbringere: «Fordi Israel tok mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabok og til Jordan. Gi oss tilbake disse områdene i fred nå.»
14Jefta sendte igjen budbringere til kongen av Ammon
15og sa: «Så sier Jefta: Israel tok ikke land fra Moab eller ammonittene.
17For min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og reddet dere fra midjanittenes hånd;
11Og Herren sendte Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel og frelste dere fra fiender på alle kanter, og dere bodde trygt.
12Men da dere så Nahasj, kongen av Ammons barn, komme mot dere, sa dere til meg: Nei, en konge skal herske over oss!—enda Herren deres Gud var deres konge.
11Herren svarte Israelittene: Har jeg ikke befridd dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne?
12Også Sidonierne, Amalekittene og Maonittene undertrykte dere, og dere ropte til meg, og jeg reddet dere ut av deres hånd.
35Da han så henne, rev han sine klær og sa: «Akk, min datter! Du har brakt meg i stor sorg, og du er blant dem som plager meg, for jeg har åpnet min munn til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.»
36Hun sa til ham: «Min far, hvis du har åpnet din munn til Herren, gjør da med meg som du har sagt, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.»
11Dere krysset Jordan og kom til Jeriko. Mennene i Jeriko kjempet mot dere, så vel som amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasittene, hevittene og jebusittene, men jeg ga dem i deres hånd.
2Og Herren sa til Gideon: Det er for mange folk med deg til at jeg kan gi midianittene i deres hender, ellers vil Israel skryte mot meg og si: Min egen hånd har reddet meg.
28Han sa til dem: «Følg etter meg, for Herren har gitt moabittene, deres fiender, i deres hender.» De fulgte ham ned og inntok vadestedene ved Jordan mot Moab, og lot ikke en mann komme over.
1Mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss og ikke kalt på oss da du gikk for å kjempe mot midianittene? De irettesatte ham skarpt.
3Gud har overgitt midianittenes fyrster, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da hørte de hans ord og la vreden mot ham bort.
13Og Gideon sa til ham: Å, min Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle hans undergjerninger, som våre fedre har fortalt oss om, da de sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.
14Og Herren så på ham og sa: Gå i denne din styrke, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraim-stammen, og Israel var i stor nød.
42Men Herren sa til meg: 'Si til dem: Ikke gå opp eller kjempe, for jeg er ikke med dere, for at dere ikke skal bli slått av deres fiender.'
9Den natten sa Herren til ham: Stå opp, gå ned mot leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
36Og Gideon sa til Gud: Hvis du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,
12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg, for å overgi deg i filistrenes hender. Samson sa til dem: Sverg til meg at dere ikke vil angripe meg selv.
3Dere har sett alt det HERREN deres Gud har gjort mot alle disse nasjonene for deres skyld; for det er HERREN deres Gud som har kjempet for dere.
18Folket og lederne i Gilead sa til hverandre: Hvem er den som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal bli leder for alle innbyggerne i Gilead.
17David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere har kommet fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte forenes med dere. Men hvis dere har kommet for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, la våre fedres Gud se det og dømme."
18I dag har du vist hvordan du har handlet godt mot meg, for da Herren hadde overgitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.
19Han sa: De var mine brødre, sønnene av min mor. Så sant Herren lever, hvis dere hadde spart dem, ville jeg ikke drepe dere.