Nehemja 12:43
Den dagen ble det ofret store ofre, og de gledet seg: for Gud hadde gjort dem fulle av glede: også kvinnene og barna gledet seg, slik at gleden i Jerusalem ble hørt langt borte.
Den dagen ble det ofret store ofre, og de gledet seg: for Gud hadde gjort dem fulle av glede: også kvinnene og barna gledet seg, slik at gleden i Jerusalem ble hørt langt borte.
Den dagen bar de også fram store offer og gledet seg, for Gud hadde gitt dem stor glede. Kvinnene og barna gledet seg også, så gleden i Jerusalem ble hørt langt borte.
Den dagen bar de fram store slaktoffer og gledet seg, for Gud hadde gjort dem virkelig glade. Også kvinnene og barna gledet seg, og gleden i Jerusalem ble hørt langt borte.
Den dagen bar de fram store slaktoffer og gledet seg, for Gud hadde gitt dem stor glede. Også kvinnene og barna gledet seg, og gleden i Jerusalem kunne høres langt borte.
På denne dagen bar folket fram store offer og gledet seg, for Gud hadde gitt dem stor glede. Kvinnene og barna gledet seg også, og jubelen i Jerusalem kunne høres langt unna.
Den dagen ofret de store offer, og gledet seg: for Gud hadde fylt dem med stor glede: også kvinnene og barna gledet seg: så Jerusalems glede kunne høres langt borte.
Også den dagen ofret de store ofre og gledet seg; for Gud hadde gitt dem stor glede: konene og barna gledet seg, slik at gleden fra Jerusalem ble hørt langt bort.
Den dagen ofret de mange offer og gledet seg stort, for Gud hadde gitt dem stor glede; også kvinnene og barna gledet seg, så Jerusalems glede ble hørt langt borte.
Den dagen ofret de store offer og gledet seg, for Gud hadde gitt dem stor glede. Også kvinnene og barna gledet seg, og Jerusalems glede kunne høres langt borte.
Denne dagen ble det også ofret store offer, og de gledet seg: for Gud hadde fylt dem med stor glede, også kvinnene og barna gledet seg, så Jerusalems glede kunne høres langt borte.
Den dagen ofret de også store ofre og frydet seg, for Gud hadde fylt dem med stor glede; også kvinner og barn jublet, slik at Jerusalems fryd kunne høres på lang avstand.
Denne dagen ble det også ofret store offer, og de gledet seg: for Gud hadde fylt dem med stor glede, også kvinnene og barna gledet seg, så Jerusalems glede kunne høres langt borte.
På den dagen bar de store ofre og gledet seg, for Gud hadde fylt dem med stor glede. Kvinnene og barna gledet seg også, og gleden i Jerusalem ble hørt langt borte.
On that day, they sacrificed great offerings and rejoiced, because God had given them great joy. The women and children also rejoiced, and the sound of Jerusalem's joy could be heard from afar.
Den dagen ofret de store ofre og gledet seg, for Gud hadde gitt dem stor glede. Kvinnene og barna gledet seg også, og folkets glede i Jerusalem ble hørt langt borte.
Og de offrede paa den samme Dag store Offere og vare glade, thi Gud havde glædet dem med en stor Glæde; ogsaa Qvinderne og Børnene glædede sig, saa at Jerusalems Glæde blev hørt indtil langt borte.
On that day they offered great sacrifices and rejoiced, for God had made them rejoice with great joy; the women and the children also rejoiced; so that the joy of Jerusalem was heard even afar off.
Also that day they offered great sacrifices, and rejoiced: for God had made them rejoice with great joy: the wives also and the children rejoiced: so that the joy of Jerusalem was heard even afar off.
De ofret store offer den dagen og gledet seg. Gud hadde gitt dem stor glede. Kvinnene og barna gledet seg også, slik at Jerusalems glede kunne høres langt borte.
De ofret den dagen store ofre og gledet seg, for Gud hadde gitt dem stor glede, og også kvinnene og barna gledet seg, og gleden fra Jerusalem kunne høres langt unna.
Og de bar store offer den dagen, og gledet seg. For Gud hadde fått dem til å glede seg med stor glede; også kvinnene og barna gledet seg. Så Jerusalems glede ble hørt langt borte.
Og på den dagen gjorde de store ofringer og gledet seg; for Gud hadde gjort dem glade med stor glede; og kvinnene og barna gledet seg med dem: slik at Jerusalems glede kom til de fjerne områder.
And the same daye were there greate sacrifices offred, & they reioysed: for God had geue them greate gladnesse, so that both the wyues and children were ioyfull, & the myrth of Ierusalem was herde farre of.
And the same day they offered great sacrifices and reioyced: for God had giuen them great ioy, so that both the women, and the children were ioyfull: and the ioy of Ierusalem was heard farre off.
And the same day they offered great sacrifices, and reioyced: for God had geuen them great gladnesse, so that both the wiues & children were ioyfull, & the mirth of Hierusale was hearde farre of.
Also that day they offered great sacrifices, and rejoiced: for God had made them rejoice with great joy: the wives also and the children rejoiced: so that the joy of Jerusalem was heard even afar off.
They offered great sacrifices that day, and rejoiced; for God had made them rejoice with great joy; and the women also and the children rejoiced: so that the joy of Jerusalem was heard even afar off.
and they sacrifice on that day great sacrifices and rejoice, for God hath made them rejoice `with' great joy, and also, the women and the children have rejoiced, and the joy of Jerusalem is heard -- unto a distance.
And they offered great sacrifices that day, and rejoiced; for God had made them rejoice with great joy; and the women also and the children rejoiced: so that the joy of Jerusalem was heard even afar off.
And they offered great sacrifices that day, and rejoiced; for God had made them rejoice with great joy; and the women also and the children rejoiced: so that the joy of Jerusalem was heard even afar off.
And on that day they made great offerings and were glad; for God had made them glad with great joy; and the women and the children were glad with them: so that the joy of Jerusalem came to the ears of those who were far off.
They offered great sacrifices that day, and rejoiced; for God had made them rejoice with great joy; and the women also and the children rejoiced: so that the joy of Jerusalem was heard even afar off.
And on that day they offered great sacrifices and rejoiced, for God had given them great joy. The women and children also rejoiced. The rejoicing in Jerusalem could be heard from far away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
44På den tiden ble noen satt til å ha ansvar for kamrene til skattene, offergavene, førstegrøden, og tiendene, for å samle fra markene i byene de delene som loven krevde for prestene og levittene: for Juda gledet seg over prestene og levittene som tjente.
25Hele Juda menighet gledet seg med prestene og levittene, og hele menigheten som kom fra Israel, samt de fremmede som kom fra Israels land og de som bodde i Juda.
26Det var stor glede i Jerusalem. For siden Davids sønn, kong Salomos dager i Israel, hadde det ikke vært slik glede i Jerusalem.
27Levittene, prestene, sto opp og velsignet folket, og deres røst ble hørt og deres bønn nådde hans hellige bolig, til himmelen.
26Disse var i Jojakims dager, sønn av Jesjua, sønn av Josadak, og i Nehemjas guvernørtid, og Esras, presten og skriveren, tid.
27Ved innvielsen av Jerusalems mur søkte de etter leviske av deres bosteder for å bringe dem til Jerusalem, for å holde en innvielsesfest med glede, både med takk og sang, med cymbaler, harper og lutt.
28Sangerne samlet seg fra slettelandets område rundt Jerusalem og fra Netofat-mennenes landsbyer;
40Så sto de to kompaniene av dem som takket i Guds hus, og jeg, og halvparten av lederne med meg;
41og prestene, Eljakim, Maaseja, Minjamin, Mikia, Elioenai, Sakarja, og Hananja, med trompeter;
42og Maaseja, Sjemaja, Eleasar, Uzzi, Johanan, Malkija, Elam, og Eser. Og sangerne sang høyt, ledet av lederen Jezrahja.
11Og de sang vekselvis med lovprisning og takksigelse til Herren; for han er god, for hans miskunn varer evig mot Israel. Og hele folket ropte med et høyt rop da de priste Herren, fordi grunnvollen til Herrens hus var lagt.
12Men mange av prestene og levittene og overhodene blant fedrene, som var gamle menn, som hadde sett det første huset, da grunnvollen til dette huset ble lagt foran deres øyne, gråt med høy røst; og mange ropte høyt av glede.
13Så folket ikke kunne skille lyden av gledens rop fra lyden av folkets gråt; for folket ropte med et høyt rop, og lyden ble hørt langt borte.
21Israels barn som var til stede i Jerusalem feiret de usyrede brøds høytid i sju dager med stor glede. Levittene og prestene priste Herren dag etter dag, og lovsang med høye instrumenter for Herren.
10Så sa han til dem: Gå av sted, spis det fete og drikk det søte, og send deler til dem som ikke har noe forberedt, for denne dag er hellig for vår Herre. Vær ikke bedrøvet, for Herrens glede er deres styrke.
11Så roet levittene hele folket og sa: Vær stille, for dagen er hellig; vær ikke sorgfulle.
12Og hele folket gikk bort for å spise, drikke, sende gaver og feire med stor glede, fordi de hadde forstått ordene som ble kunngjort for dem.
27Så vendte de tilbake, hver mann av Juda og Jerusalem, og Josjafat i spissen for dem, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde fått dem til å fryde seg over sine fiender.
28De kom til Jerusalem med strengeinstrumenter, harper og trompeter til Herrens hus.
9Da gledet folket seg, for de gav villig, fordi de av et fullkomment hjerte gav villig til Herren; og kong David gledet seg også storlig.
12Der skal dere glede dere foran Herren deres Gud, dere og deres sønner og døtre, deres tjenere og tjenestepiker, og levitten som er innenfor portene deres, for han har ingen del eller arv sammen med dere.
16Og Israels barn, prestene, levittene, og de andre barna av fangenskapet, holdt innvielsen av dette Guds hus med glede,
2Folket velsignet alle de menn som frivillig tilbød seg å bo i Jerusalem.
22Og holdt de usyrede brøds høytid i sju dager med glede: for Herren hadde gitt dem glede, og vendt Assyriakonungens hjerte til dem, for å styrke deres hender i arbeidet med Guds hus, Israels Gud.
14Syng, Sions datter; rop, Israel; vær glad og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter.
46For i Davids og Asafs gamle dager var det ledere av sangerne, og sanger med lovprisning og takk til Gud.
47Og hele Israel i Serubabels og i Nehemjas dager ga daglig de delene til sangerne og portvaktene: og de helliget det hellige til levittene, og levittene helliget det til Arons barn.
23Hele forsamlingen besluttet å feire sju nye dager, og de feiret ytterligere sju dager med glede.
3Du har gjort folket mangfoldig, men ikke økt gleden. De gleder seg foran deg som en glede ved innhøstning, som menn fryder seg når de deler bytte.
10Gled dere med Jerusalem, og fryd dere over henne, alle dere som elsker henne. Fryd dere med henne med stor glede, alle dere som sørger over henne.
40Også de som bodde nær dem, til og med fra Isaskar, Sebulon og Naftali, kom med matvarer på esler, kameler, muldyr og okser – mat, mel, fiken-kaker, rosinklaser, vin, olje, okser og sauer i overflod; for det var glede i Israel.
1Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
17Hele menigheten de som var kommet tilbake fra fangenskapet laget hytter og bodde i dem; for siden Josva, Nuns sønn, hadde Israels barn ikke gjort dette før nå. Og det var stor glede.
11Rop av glede, og rop av fryd, ropet fra brudgommen, og ropet fra bruden, ropet fra dem som skal si: Lov Herren, hærskarenes Gud! For Herren er god; for hans miskunn varer evig: og dem som skal bringe lovprisningens offer til Herrens hus. For jeg vil føre tilbake fangenskapet av landet, som i begynnelsen, sier Herren.
9Bryt ut i glede, syng sammen, dere øde steder i Jerusalem. For Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
16Jødene hadde lys, glede, fryd, og ære.
17Og i hver provins og by hvor enn kongens befaling og hans dekret kom, hadde jødene glede og fryd, holdt fest og en god dag. Og mange av folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene hadde falt på dem.
22Som dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som ble vendt fra sorg til glede for dem, og fra gråt til en god dag: at de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, og sende hverandre matgaver, og gaver til de fattige.
12Pris Herren, Jerusalem; pris din Gud, Sion.
11Og du skal glede deg for Herren din Gud, du og din sønn og din datter, din tjener og tjenestepike, levitten som er innenfor portene dine, den fremmede, den farløse og enken blant dere, på det stedet Herren din Gud har valgt til sitt navn.
26Og de skal komme fra byene i Juda og fra områdene rundt Jerusalem, fra Benjamin-landet, fra lavlandet, fra fjellene og fra sør, med brennoffer, slaktoffer, matoffer og røkelse, og bære takkoffer til Herrens hus.
12De tar tamburin og harpe, og gleder seg til lyden av fløyten.
40Hele folket fulgte etter ham, spilte på fløyter og gledet seg med stor glede, så jorden revnet fra lyden av dem.
11La Sion-fjellet glede seg, la Judas døtre fryde seg på grunn av dine dommer.
14Og du skal glede deg i din høytid, du og din sønn og din datter, din tjener og tjenestepike, levitten, den fremmede, den farløse og enken, som er innenfor portene dine.
5Og han hadde gjort i stand et stort kammer for ham, der de tidligere hadde lagt offergavene, røkelsen, karene, og tiendene av kornet, den nye vinen og oljen, som var bestemt til levittene, sangerne og portvaktene, samt prestene.
13Da skal jomfruen glede seg i dansen, både unge menn og gamle sammen: for jeg vil vende deres sorg til glede, og vil trøste dem og la dem glede seg i stedet for sorg.
4Da skal Judas og Jerusalems offer være behagelig for Herren, som i gamle dager, og som i tidligere år.
2Da ble vår munn fylt med latter, og vår tunge med sang: Da sa folkene blant nasjonene: Herren har gjort store ting for dem.
4De holdt også løvhyttefesten, slik det er skrevet, og ofret daglige brennoffer etter antallet, i henhold til plikten for hver dag.