1 Til korlederen. En salme for Korahs barn. Hør dette, alle folk; lytt, alle jordens innbyggere:

To the chief Musician, A alm for the sons of Korah. Hear this, all ye people; give ear, all ye inhabitants of the world:

2 Både lave og høye, rike og fattige, sammen.

Both low and high, rich and poor, together.

3 Min munn skal tale visdom, og hjertets ettertanke skal være om forståelse.

My mouth shall speak of wisdom; and the meditation of my heart shall be of understanding.

4 Jeg vil vende øret mot en lignelse; jeg vil åpne mitt gåtefulle ord med harpen.

I will incline mine ear to a parable: I will open my dark saying upon the harp.

5 Hvorfor skulle jeg frykte i onde dager, når ondskapen hos dem som står meg imot, omgir meg?

Wherefore should I fear in the days of evil, when the iniquity of my heels shall compass me about?

6 De som stoler på sin rikdom og roser seg av sitt store velstand;

They that trust in their wealth, and boast themselves in the multitude of their riches;

7 Ingen av dem kan på noen måte løskjøpe sin bror eller gi Gud en løsepenge for ham.

None of them can by any means redeem his brother, nor give to God a ransom for him:

8 (For sjelens forløsning er kostbar, og den stopper til evig tid.)

(For the redemption of their soul is precious, and it ceaseth for ever:)

9 Så han kan leve evig og ikke se graven.

That he should still live for ever, and not see corruption.

10 For han ser at de vise dør, likedan dør også dåren og den tankeløse, og de etterlater sin rikdom til andre.

For he seeth that wise men die, likewise the fool and the brutish person perish, and leave their wealth to others.

11 Deres innerste tanke er at husene deres skal bestå til evig tid, og deres bosteder til alle generasjoner; de kaller sine land etter sine egne navn.

Their inward thought is, that their houses shall continue for ever, and their dwelling places to all generations; they call their lands after their own names.

12 Men mennesket, tross sin ære, blir ikke værende; det ligner dyrene som går til grunne.

Nevertheless man being in honour abideth not: he is like the beasts that perish.

13 Dette er deres dårskaps vei, likevel godkjenner deres etterkommere det de sier. Sela.

This their way is their folly: yet their posterity approve their sayings. Selah.

14 Som sauer legges de i graven; døden skal være deres hyrde; og de rettferdige skal ha makt over dem om morgenen; og deres prakt skal svinne i graven, langt borte fra deres hjem.

Like sheep they are laid in the grave; death shall feed on them; and the upright shall have dominion over them in the morning; and their beauty shall consume in the grave from their dwelling.

15 Men Gud vil forløse min sjel fra gravens makt, for han skal ta imot meg. Sela.

But God will redeem my soul from the power of the grave: for he shall receive me. Selah.

16 Vær ikke redd når en mann blir rik, når hans hus ære vokser;

Be not thou afraid when one is made rich, when the glory of his house is increased;

17 For når han dør, skal han ingenting ta med seg; hans ære skal ikke følge etter ham ned.

For when he dieth he shall carry nothing away: his glory shall not descend after him.

18 Selv om han berømmer seg selv mens han levde, og mennesker priser deg når du gjør det godt for deg selv,

Though while he lived he blessed his soul: and men will praise thee, when thou doest well to thyself.

19 Han skal gå til sine fedres slekt; de skal aldri se lyset.

He shall go to the generation of his fathers; they shall never see light.

20 En mann som er i ære, men ikke forstår, er som dyrene som går til grunne.

Man that is in honour, and understandeth not, is like the beasts that perish.