2 Krønikebok 13:18
På den tiden ble Israels barn ydmyket, mens Judas barn ble styrket, for de stolte på Herren, deres fedres Gud.
På den tiden ble Israels barn ydmyket, mens Judas barn ble styrket, for de stolte på Herren, deres fedres Gud.
Slik ble Israels barn kuet på den tiden, og Judas barn vant, fordi de hadde satt sin lit til Herren, sine fedres Gud.
På den tiden ble israelittene ydmyket, og Juda ble styrket, for de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.
På den tiden ble Israels sønner ydmyket, mens Judas sønner ble sterke, for de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.
Israels barn ble ydmyket på den tiden, men Judas barn styrket seg, for de stole på Herren, deres fedres Gud.
Så ble Israels barn ydmyket på den tiden, og Judas barn seiret, fordi de satte sin lit til Herren, deres fedres Gud.
Dermed ble Israels barn beseiret på den tiden, og Judas barn seiret, fordi de hadde tillit til Herren, deres fedres Gud.
Israels barn ble ydmyket på den tiden, men Judas barn ble sterke fordi de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.
På den tiden ble israelittene beseiret, mens Judas sønner seiret, fordi de stolte på Herren, deres fedres Gud.
Slik ble Israels barn beseiret den gangen, og Juda seiret, for de stolte på HERRENS, deres fedres, Gud.
På den tiden ble israelittene beseiret, mens Judas sønner seiret, fordi de stolte på Herren, deres fedres Gud.
På den tiden ble Israels sønner ydmyket, mens Judas sønner ble styrket fordi de stolte på Herren, deres fedres Gud.
So the Israelites were humbled at that time, and the men of Judah were victorious because they relied on the LORD, the God of their ancestors.
Israels sønner ble ydmyket på den tiden, men Judas sønner styrket seg, for de stolte på Herren, deres fedres Gud.
Thus the children of Israel were brought under at that time, and the children of Judah prevailed, because they relied upon the LORD God of their fathers.
På den tiden ble Israels barn undertrykt, og Judas barn seiret fordi de stolte på Herren, deres fedres Gud.
Thus the children of Israel were brought under at that time, and the children of Judah prevailed, because they relied upon the LORD God of their fathers.
Thus the children of Israel were brought under at that time, and the children of Judah prevailed, because they relied upon the LORD God of their fathers.
Slik ble Israels barn beseiret på den tiden, og Judas barn seiret, fordi de satte sin lit til Herren, deres fedres Gud.
Israels sønner ble ydmyket på den tiden, men Judas sønner ble sterke, for de støttet seg på Herren, deres fedres Gud.
På den tiden ble Israels barn lagt under, og Judas barn seiret, fordi de stolte på Herren, sine fedres Gud.
Så på det tidspunktet ble Israels barn beseiret, og Judas barn fikk overtaket dem, fordi de satte sin lit til Herren, deres fedres Gud.
Thus were the children of Israel subdued at that tyme, but the children of Iuda were comforted, for they put their trust in ye LORDE God of their fathers.
So the children of Israel were brought vnder at that time: and the children of Iudah preuailed, because they stayed vpon the Lord God of their fathers.
And so the children of Israel were brought vnder at that time, & the children of Iuda preuayled, because they leaned vnto the Lorde God of their fathers.
Thus the children of Israel were brought under at that time, and the children of Judah prevailed, because they relied upon the LORD God of their fathers.
Thus the children of Israel were brought under at that time, and the children of Judah prevailed, because they relied on Yahweh, the God of their fathers.
And the sons of Israel are humbled at that time, and the sons of Judah are strong, for they have leant on Jehovah, God of their fathers.
Thus the children of Israel were brought under at that time, and the children of Judah prevailed, because they relied upon Jehovah, the God of their fathers.
Thus the children of Israel were brought under at that time, and the children of Judah prevailed, because they relied upon Jehovah, the God of their fathers.
So at that time the children of Israel were overcome, and the children of Judah got the better of them, because they put their faith in the Lord, the God of their fathers.
Thus the children of Israel were brought under at that time, and the children of Judah prevailed, because they relied on Yahweh, the God of their fathers.
That day the Israelites were defeated; the men of Judah prevailed because they relied on the LORD God of their ancestors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Se, Gud er med oss i spissen, og hans prester har signaltrompeter som skal blåse mot dere. Israels barn, ikke kjemp mot Herren, deres fedres Gud, for da vil det ikke lykkes dere.
13Men Jeroboam lot et bakhold gå bak dem, slik at de fikk en styrke foran Juda og bak dem.
14Da Juda snudde seg, var krig både foran og bak dem, og de ropte til Herren mens prestene blåste i trompetene.
15Judas menn ropte i kamp, og da de ropte, lot Gud Jeroboam og hele Israel falle for Abia og Judas ansikter.
16Israels barn flyktet for Juda, og Gud gav dem i deres hender.
17Abia og hans folk felte dem med et stort slag, og fem hundre tusen utvalgte menn fra Israel ble drept.
19Abia forfulgte Jeroboam og erobret byer fra ham: Betel med omliggende byer, Jesjana med tilhørende byer, og Efron med tilhørende byer.
12Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
22Da ble Juda slått av Israel, og de flyktet hver til sine telt.
13Hele Juda sto for Herrens ansikt, sammen med deres små barn, koner og sønner.
17Men Israels barn som bodde i byene i Juda, ble styrt av Rehabeam.
1I det attende året av kong Jeroboam ble Abia konge over Juda.
12Guds hånd var også over Juda, og ga dem ett hjerte til å følge kongens og ledernes ordre i samsvar med Herrens ord.
9Ammonittene krysset Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
29Guds frykt kom over alle rikene i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.
7På den tiden kom Hanani, seeren, til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: Fordi du stolte på kongen av Syria og ikke på Herren din Gud, har kongen av Syrias hær unnsluppet din hånd.
23Den dagen ydmyket Gud Jabin, Kanaans konge, for Israels barn.
24Israels barns hånd ble sterkere og sterkere mot Jabin, Kanaans konge, til de til slutt utslettet ham.
24Selv om den syriske hæren kom med få menn, ga Herren dem en stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud; og de utførte dommen over Joas.
18De dro opp til Betel og spurte Gud: Hvem av oss skal først dra opp i kamp mot Benjamins barn? Og Herren sa: Juda skal begynne.
19Herren ydmyket Juda på grunn av kong Akas av Israels skyld, fordi han hadde gjort Juda sårbar og grovt forbrutt seg mot Herren.
17Men Roboam regjerte over de israelittene som bodde i Judas byer.
10Herrens frykt kom over alle rikene i landene rundt Juda, slik at de ikke kjempet mot Josjafat.
7Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt og ut av faraos makt, kongen av Egypt, og de fryktet andre guder.
8Judas barn hadde kjempet mot Jerusalem, inntatt byen og slått den med sverd og satt ild på den.
9Etterpå gikk Judas barn ned for å kjempe mot kanaaneerne som bodde i fjellene, i sør, og i lavlandet.
31Da vognene satte etter Josjafat, trodde de at han var Israels konge, og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud dro dem bort fra ham.
22Mange ble drept, for krigen var fra Gud, og de bodde i deres sted inntil de ble bortført.
11Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, ingen forskjell for deg om du hjelper oss enten med stor styrke eller ingen. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og vi er kommet i ditt navn mot denne hæren. Herre, du er vår Gud, ingen menneske kan stå seg mot deg.
12Herren beseiret kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
13Asa og folket som var med ham forfulgte dem til Gerar, og det falt så mange kusjitter at ingen overlevde, for de ble ødelagt for Herrens og hans hærs øyne. De tok også svært mye bytte.
4Juda dro opp, og Herren ga kanaaneerne og perisittene i deres hånd; de slo dem ved Besek, ti tusen mann.
19Juda holdt heller ikke Herrens, deres Guds, bud, men levde etter Israels skikker.
2Herren svarte: Juda skal dra opp først. Se, jeg har gitt landet i hans hånd.
1I det attende året til kong Jeroboam, Nebats sønn, ble Abiam konge over Juda.
15Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse for denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
4Abia sto frem på fjellet Semaraim, som ligger i Efraims fjelland, og sa: Hør meg, Jeroboam og hele Israel!
5Og Herren ga Israel en redningsmann, så de kom seg fri fra syriernes makt, og Israels barn bodde i sine hjem som før.
18Josafat bøyde seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
19Herren var med Juda, og de drev ut innbyggerne på fjellet, men de maktet ikke å drive ut de i dalen, for de hadde jernvogner.
8Nå tror dere at dere kan motstå Herrens rike, som tilhører Davids etterkommere, fordi dere er en stor flokk og har med dere gullkalver som Jeroboam laget som guder for dere.
5For Israel og Juda skal ikke være forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
4Og dette er ordene Herren talte til Israel og Juda:
6Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: «Herren er rettferdig.»
4Men da de i sin nød vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.
4Juda samlet seg for å be Herren om hjelp, og de kom sammen fra alle Judeas byer for å søke Herren.