2 Krønikebok 13:18

Modernisert Norsk Bibel 1866

På den tiden ble Israels barn ydmyket, mens Judas barn ble styrket, for de stolte på Herren, deres fedres Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Krøn 5:20 : 20 De fikk hjelp mot dem, og hagarittene og alt som var med dem, ble overgitt i deres hånd. For de ropte til Gud i kampen, og han hørte dem, fordi de stolte på ham.
  • 2 Krøn 14:11 : 11 Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, ingen forskjell for deg om du hjelper oss enten med stor styrke eller ingen. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og vi er kommet i ditt navn mot denne hæren. Herre, du er vår Gud, ingen menneske kan stå seg mot deg.
  • 2 Krøn 16:8-9 : 8 Var ikke kusjittene og libyerne en stor hær med mange vogner og ryttere? Likevel, fordi du stolte på Herren, ga han dem i din hånd. 9 Herrens øyne skuer over hele jorden for å styrke dem hvis hjerter er lojale mot ham; men du har handlet uklokt i denne saken, og fra nå av vil det være kriger mot deg.
  • 2 Krøn 20:20 : 20 De sto tidlig om morgenen og dro ut til Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, stod Josafat og sa: Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli trygge. Tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.
  • Sal 22:4-5 : 4 Likevel er du hellig, du som troner blant Israels lovsanger. 5 Våre fedre stolte på deg, de stolte på deg, og du reddet dem.
  • Sal 146:5 : 5 Salig er den som har Jakobs Gud til hjelp, som setter sitt håp til Herren, sin Gud,
  • Dan 3:28 : 28 Da sa Nebukadnesar: Lovet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og reddet sine tjenere, som stolte på ham og trosset kongens befaling. De ga sine liv fordi de ikke ville tilbe noen gud bortsett fra sin egen Gud.
  • Nah 1:7 : 7 Herren er god, et vern på nødens dag; han kjenner dem som stoler på ham.
  • Ef 1:12 : 12 For at vi skulle være til pris for Hans herlighet, vi som først satte vårt håp til Kristus.
  • 2 Kong 18:5 : 5 Han satte sin lit til Herren, Israels Gud, og det var ingen slik som ham blant alle Judas konger, verken før eller etter ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 12Se, Gud er med oss i spissen, og hans prester har signaltrompeter som skal blåse mot dere. Israels barn, ikke kjemp mot Herren, deres fedres Gud, for da vil det ikke lykkes dere.

    13Men Jeroboam lot et bakhold gå bak dem, slik at de fikk en styrke foran Juda og bak dem.

    14Da Juda snudde seg, var krig både foran og bak dem, og de ropte til Herren mens prestene blåste i trompetene.

    15Judas menn ropte i kamp, og da de ropte, lot Gud Jeroboam og hele Israel falle for Abia og Judas ansikter.

    16Israels barn flyktet for Juda, og Gud gav dem i deres hender.

    17Abia og hans folk felte dem med et stort slag, og fem hundre tusen utvalgte menn fra Israel ble drept.

  • 19Abia forfulgte Jeroboam og erobret byer fra ham: Betel med omliggende byer, Jesjana med tilhørende byer, og Efron med tilhørende byer.

  • 12Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.

  • 22Da ble Juda slått av Israel, og de flyktet hver til sine telt.

  • 13Hele Juda sto for Herrens ansikt, sammen med deres små barn, koner og sønner.

  • 17Men Israels barn som bodde i byene i Juda, ble styrt av Rehabeam.

  • 1I det attende året av kong Jeroboam ble Abia konge over Juda.

  • 12Guds hånd var også over Juda, og ga dem ett hjerte til å følge kongens og ledernes ordre i samsvar med Herrens ord.

  • 9Ammonittene krysset Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.

  • 29Guds frykt kom over alle rikene i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.

  • 7På den tiden kom Hanani, seeren, til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: Fordi du stolte på kongen av Syria og ikke på Herren din Gud, har kongen av Syrias hær unnsluppet din hånd.

  • 72%

    23Den dagen ydmyket Gud Jabin, Kanaans konge, for Israels barn.

    24Israels barns hånd ble sterkere og sterkere mot Jabin, Kanaans konge, til de til slutt utslettet ham.

  • 24Selv om den syriske hæren kom med få menn, ga Herren dem en stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud; og de utførte dommen over Joas.

  • 18De dro opp til Betel og spurte Gud: Hvem av oss skal først dra opp i kamp mot Benjamins barn? Og Herren sa: Juda skal begynne.

  • 19Herren ydmyket Juda på grunn av kong Akas av Israels skyld, fordi han hadde gjort Juda sårbar og grovt forbrutt seg mot Herren.

  • 17Men Roboam regjerte over de israelittene som bodde i Judas byer.

  • 10Herrens frykt kom over alle rikene i landene rundt Juda, slik at de ikke kjempet mot Josjafat.

  • 7Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt og ut av faraos makt, kongen av Egypt, og de fryktet andre guder.

  • Dom 1:8-9
    2 vers
    71%

    8Judas barn hadde kjempet mot Jerusalem, inntatt byen og slått den med sverd og satt ild på den.

    9Etterpå gikk Judas barn ned for å kjempe mot kanaaneerne som bodde i fjellene, i sør, og i lavlandet.

  • 31Da vognene satte etter Josjafat, trodde de at han var Israels konge, og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud dro dem bort fra ham.

  • 22Mange ble drept, for krigen var fra Gud, og de bodde i deres sted inntil de ble bortført.

  • 11Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, ingen forskjell for deg om du hjelper oss enten med stor styrke eller ingen. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og vi er kommet i ditt navn mot denne hæren. Herre, du er vår Gud, ingen menneske kan stå seg mot deg.

    12Herren beseiret kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.

    13Asa og folket som var med ham forfulgte dem til Gerar, og det falt så mange kusjitter at ingen overlevde, for de ble ødelagt for Herrens og hans hærs øyne. De tok også svært mye bytte.

  • 4Juda dro opp, og Herren ga kanaaneerne og perisittene i deres hånd; de slo dem ved Besek, ti tusen mann.

  • 19Juda holdt heller ikke Herrens, deres Guds, bud, men levde etter Israels skikker.

  • 2Herren svarte: Juda skal dra opp først. Se, jeg har gitt landet i hans hånd.

  • 1I det attende året til kong Jeroboam, Nebats sønn, ble Abiam konge over Juda.

  • 15Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse for denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.

  • 4Abia sto frem på fjellet Semaraim, som ligger i Efraims fjelland, og sa: Hør meg, Jeroboam og hele Israel!

  • 5Og Herren ga Israel en redningsmann, så de kom seg fri fra syriernes makt, og Israels barn bodde i sine hjem som før.

  • 18Josafat bøyde seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.

  • 19Herren var med Juda, og de drev ut innbyggerne på fjellet, men de maktet ikke å drive ut de i dalen, for de hadde jernvogner.

  • 8Nå tror dere at dere kan motstå Herrens rike, som tilhører Davids etterkommere, fordi dere er en stor flokk og har med dere gullkalver som Jeroboam laget som guder for dere.

  • 5For Israel og Juda skal ikke være forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.

  • 4Og dette er ordene Herren talte til Israel og Juda:

  • 6Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: «Herren er rettferdig.»

  • 4Men da de i sin nød vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.

  • 4Juda samlet seg for å be Herren om hjelp, og de kom sammen fra alle Judeas byer for å søke Herren.