2 Kongebok 5:20
Men Gehazi, Elisas tjener, sa til seg selv: "Se, min herre har spart denne syreren Naaman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg skal springe etter ham og få noe fra ham."
Men Gehazi, Elisas tjener, sa til seg selv: "Se, min herre har spart denne syreren Naaman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg skal springe etter ham og få noe fra ham."
Men Gehasi, Elisas tjener, Guds mann, sa: Se, min herre har spart Na’aman, denne arameeren, ved ikke å ta imot av hans hånd det han hadde med. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og få noe av ham.
Gehasi, tjeneren til Guds mann Elisja, sa: "Se, min herre har spart denne arameeren Na’aman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham."
Gehasi, Elisas tjener, sa: Se, min herre har spart denne arameeren Na'aman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta imot noe fra ham.
Da tenkte Gehazi, Elishas tjener: «Se, min herre har skånet denne arameeren Na'aman ved ikke å ta imot noe fra ham. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta imot noe fra ham.»
Men Gehazi, Elisas tjener, sa: "Se, min herre har spart denne syriske Naaman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg skal løpe etter ham og ta imot noe fra ham."
Men Gehazi, tjenesten til Elisa, Guds mann, sa: «Se, min herre har spart Naaman, denne syriske, fra å ta imot det han har brakt; men, så sant Herren lever, vil jeg løpe etter ham og få noe fra ham.»
Men Gehazi, tjeneren til Elisja, Guds mann, sa til seg selv: "Min herre har spart Naaman, arameeren, ved ikke å ta imot det han har bragt. Så sant Herren lever, jeg skal løpe etter ham og ta noe fra ham."
Men Gehazi, Elishas tjener, gudsmannen, sa: Se, min herre har spart Naaman denne syrieren ved ikke å ta imot det han hadde med. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.
Men Gehazi, Elishas tjener, sa: 'Se, min herre viste nåde til denne syrian Naaman ved å ikke ta imot alt han bar med seg. Men, ved Herrens liv, vil jeg løpe etter ham og tilegne meg noe fra ham.'
Men Gehazi, Elishas tjener, gudsmannen, sa: Se, min herre har spart Naaman denne syrieren ved ikke å ta imot det han hadde med. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.
Gehasi, tjeneren til Elisja, Guds mann, sa til seg selv: Min herre har spart denne arameeren Naaman ved ikke å ta imot hva han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.
Gehazi, the servant of Elisha, the man of God, said to himself, 'Look, my master has let this Aramean, Naaman, go without accepting what he brought. As surely as the LORD lives, I will run after him and take something from him.'
Da sa Gehasi, tjeneren til Guds mann Elisja, til seg selv: 'Min herre har spart denne arameeren Naaman ved ikke å ta imot det han brakte. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta imot noe fra ham.'
But Gehazi, the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master hath spared Naaman this Syrian, in not receiving at his hands that which he brought: but, as the LORD liveth, I will run after him, and take somewhat of him.
Men Gehazi, Guds mann Elishas tjener, sa: "Se, min herre har spart Naaman, denne syreren, ved ikke å ta imot fra hans hånd det han brakte. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham."
But Gehazi, the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master has spared Naaman this Syrian, by not receiving from his hands what he brought: but, as the LORD lives, I will run after him, and take something from him.
But Gehazi, the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master hath spared Naaman this Syrian, in not receiving at his hands that which he brought: but, as the LORD liveth, I will run after him, and take somewhat of him.
Men Gehazi, Elishas tjener, sa til seg selv: «Se, min herre har spart denne syriske Naaman og ikke tatt imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.»
Men Gehazi, tjeneren til Elisha, Guds mann, sa: 'Min herre har spart Naaman, denne arameeren, ved ikke å motta noe av det han brakte; så sant Herren lever, jeg skal løpe etter ham og ta noe fra ham.'
Gehasi, Elisjas tjener, sa: «Se, min herre har spart denne Naaman fra Syria, og ikke tatt imot noe av det han har brakt; så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.»
Men Gehasi, tjeneren til Elisha, Guds mann, sa: Min herre har latt denne arameeren Na’aman komme fra seg uten å ta imot noe av det han ville gi ham. Så sant Herren lever, jeg skal løpe etter ham og få noe fra ham.
Gehasi the seruaunt of Eliseus ye man of God thoughte: beholde, my lorde hath spared Naama this Syrian, so that he hath not taken from him yt which he broughte: As truly as ye LORDE lyueth, I wil rune after him, & take somthinge of him.
And Gehazi the seruant of Elisha the man of God sayde, Beholde, my master hath spared this Aramite Naaman, receiuing not those things at his hand that he brought: as the Lord liueth, I will runne after him, and take somewhat of him.
Gehezi the seruaunt of Elisa the man of God, said: Beholde, my maister hath spared Naaman this Syrian, that he would not receaue at his hande those thinges that he offered: As the Lorde lyueth, I wyll runne after him, & take somewhat of him.
¶ But Gehazi, the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master hath spared Naaman this Syrian, in not receiving at his hands that which he brought: but, [as] the LORD liveth, I will run after him, and take somewhat of him.
But Gehazi the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master has spared this Naaman the Syrian, in not receiving at his hands that which he brought: as Yahweh lives, I will run after him, and take somewhat of him.
And Gehazi, servant of Elisha the man of God, saith, `Lo, my lord hath spared Naaman this Aramaean, not to receive from his hand that which he brought; Jehovah liveth; surely if I have run after him, then I have taken from him something.'
But Gehazi the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master hath spared this Naaman the Syrian, in not receiving at his hands that which he brought: as Jehovah liveth, I will run after him, and take somewhat of him.
But Gehazi the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master hath spared this Naaman the Syrian, in not receiving at his hands that which he brought: as Jehovah liveth, I will run after him, and take somewhat of him.
But Gehazi, the servant of Elisha, the man of God, said, Now my master has taken nothing from Naaman, this Aramaean, of what he would have given him: by the living Lord, I will go after him and get something from him.
But Gehazi the servant of Elisha the man of God, said, "Behold, my master has spared this Naaman the Syrian, in not receiving at his hands that which he brought. As Yahweh lives, I will run after him, and take something from him."
Gehazi, the prophet Elisha’s servant, thought,“Look, my master did not accept what this Syrian Naaman offered him. As certainly as the LORD lives, I will run after him and accept something from him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Gehazi skyndte seg etter Naaman. Da Naaman så noen kom løpende etter ham, steg han ned fra vognen for å møte ham og spurte: "Er alt vel?"
22Han svarte: "Alt er vel. Min herre har sendt meg for å si: 'Se, nettopp nå har det kommet to unge menn til meg fra Efraims fjell, fra profetenes disipler. Vennligst gi dem en talent sølv og to klesskift.'"
23Naaman sa: "Vær så snill, ta to talenter." Og han insisterte, bandt to talenter sølv i to sekker, sammen med to klesskift, og ga dem til to av sine tjenere, som bar dem foran Gehazi.
24Da Gehazi kom til en høyde, tok han dem fra deres hender og la dem i huset sitt, og så lot han mennene gå, og de dro.
25Da sto han foran sin herre. Elisa spurte: "Hvor har du vært, Gehazi?" Han svarte: "Din tjener har ikke vært noe sted."
26Elisa sa til ham: "Gikk ikke min ånd med deg da mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er dette tiden til å ta imot penger, klær, oliventre, vingårder, sauer, storfe, tjenere og tjenestepiker?
27Derfor skal Naamans spedalskhet stå fast ved deg og dine etterkommere for alltid." Og han gikk ut fra Elisa, spedalsk som snø.
15Han vendte tilbake til Guds mann, han og hele hans følge, og sto foran ham og sa: "Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden unntatt i Israel. Vennligst ta imot en gave fra din tjener."
16Men han sa: "Så sant Herren lever, som jeg står foran, jeg vil ikke ta imot noe." Og selv om Naaman insisterte, nektet han.
17Da sa Naaman: "Hvis ikke, så la din tjener få ta med to muldyrs last med jord, for din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn Herren.
18Men må Herren tilgi din tjener i én ting: Når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe og lener seg på min hånd, og jeg bøyer meg der også. Må Herren tilgi din tjener i dette."
19Elisa sa til ham: "Gå i fred." Så dro Naaman av sted et stykke på veien.
1Naaman, kommandøren for hæren til kongen av Syria, var en mektig mann som hadde stor anseelse hos sin herre. Herren ga nemlig Syria seier gjennom ham, men mannen var spedalsk.
2En gruppe soldater fra Syria hadde tatt på seg et raid og hadde tatt til fange en liten jente fra Israels land, og hun tjente Naamans kone.
3Hun sa til sin frue: "Å, om bare min herre kunne komme i møte med profeten i Samaria, da ville han bli helbredet fra sin spedalskhet."
4Naaman gikk og fortalte dette til sin herre og sa: "Slik og slik har piken fra Israels land sagt."
5Da sa kongen av Syria: "Dra av sted nå, så skal jeg sende et brev til kongen i Israel." Så dro Naaman av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti klesskift.
6Han overleverte brevet til Israels konge, og der sto det: "Når du mottar dette brevet, skal du vite at jeg har sendt min tjener Naaman til deg, slik at du kan helbrede ham fra hans spedalskhet."
7Da Israels konge hadde lest brevet, rev han sønder sine klær og sa: "Er jeg Gud, som kan ta liv og gi liv, siden denne mannen sender noen til meg for å helbrede spedalskhet? Se, han søker en konflikt med meg."
8Da Guds mann Elisa hørte at Israels konge hadde revet sine klær, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så han kan vite at det er en profet i Israel."
9Så kom Naaman med sine hester og sin vogn og stilte seg ved døren til Elisas hus.
10Elisa sendte en budbringer til ham og sa: "Gå og vask deg sju ganger i Jordan, så skal huden din bli frisk igjen, og du skal bli ren."
11Naaman ble sint og dro bort og sa: "Jeg trodde at han skulle komme ut til meg, stå der og påkalle Herrens navn, svinge hånden over stedet og helbrede spedalskheten.
12Er ikke elvene Abana og Farpar i Damaskus bedre enn alle vannene i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Og han vendte seg bort i sinne.
13Hans tjenere kom til ham og sa: "Far, hvis profeten hadde bedt deg om å gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han sier: 'Vask deg, så blir du ren!'"
29Elisa sa til Gehasi: Bind opp kjortelen, ta staven min i hånden og gå. Hvis du møter noen, skal du ikke hilse, og om noen hilser deg, skal du ikke svare. Legg staven på guttens ansikt.
30Men guttens mor sa: Så sant Herren lever, og du selv lever, vil jeg ikke forlate deg. Så reiste han seg og fulgte henne.
4Kongen snakket med Gehasi, tjeneren til Guds mann, og sa: Fortell meg om alle de store gjerningene Elisa har gjort.
5Akkurat da Gehasi fortalte hvordan Elisa hadde vekket opp en død gutt, kom kvinnen, hvis sønn var brakt til live, for å be kongen om sitt hus og jord. Gehasi sa: Min herre konge! Dette er kvinnen og denne er hennes sønn som Elisa vekket til live.
13Hasael sa: Hva er din tjener, en hund, slik at han skulle gjøre denne store tingen? Elisa svarte: Herren har vist meg at du skal bli konge over Syria.
14Hasael dro fra Elisa og kom tilbake til sin herre. Kongen spurte: Hva sa Elisa til deg? Hasael svarte: Han sa at du sikkert kommer til å leve.
27Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble helbredet, bare Naaman fra Syria.
9Så sa han til Benhadads bud: «Fortell min herre kongen at jeg vil gjøre det du først ba meg om, men denne nye vanskeligheten kan jeg ikke gå med på.» Så dro budene tilbake med svaret.
27Men da hun kom til gudsmannen på fjellet, grep hun hans føtter. Gehasi gikk for å skyve henne vekk, men gudsmannen sa: La henne være, for hun er dypt i sorg, og Herren har holdt det skjult for meg og ikke latt meg få vite det.
39Da kongen passerte, ropte han: «Din tjener var i kampens midte og fikk en annen til å gi meg ansvaret for en mann, og sa: 'Hold denne mannen trygg. Hvis han mangler, skal ditt liv være i stedet for hans, eller du skal betale et talent sølv.'
9Hasael tok med seg en gave og mye godt fra Damaskus, båret av førti kameler. Han kom til Elisa og sa: Din sønn Benhadad, kongen av Syria, har sendt meg for å spørre: Kommer jeg til å bli frisk fra denne sykdommen?
10Elisa svarte: Gå og si til ham: Du kommer ikke til å bli frisk. For Herren har vist meg at han kommer til å dø.
31Han sa: Måtte Gud gjøre mot meg og enda mer, om hodet til Elisa, Safats sønn, skal få stå på ham i dag.
35En profetdisippel sa til en annen ved Herrens ord: «Slå meg.» Men mannen nektet å slå.
7Elisa kom deretter til Damaskus mens Benhadad, kongen av Syria, var syk. De fortalte ham: Guds mann er kommet hit.
4Elias sa til ham: Elisja, kjære venn, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de kom til Jeriko.
20Elisa forlot oksene, løp etter Elias og sa: La meg få kysse far og mor, så skal jeg følge deg. Elias sa til ham: Gå tilbake, hva har jeg gjort mot deg?
36Elisa kalte på Gehasi og sa: Rop til sunemittkvinnen! Da hun kom inn, sa han: Ta sønnen din.
14Elisa svarte: Så sant Herren, hærskarenes Gud, som jeg står for, lever, hvis jeg ikke hadde regnet Josjafat, Judas konge, som betydningsfull, ville jeg ikke ha sett på deg eller lagt merke til deg.
12En av hans tjenere svarte: Ikke slik, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge hva du sier i ditt sovekammer.
13Kongen sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. Noen fortalte ham: Han er i Dotan.
16De sa til ham: Kjære herre, her er femti sterke menn blant dine tjenere. La dem gå og lete etter din herre. Kanskje Herrens Ånd har løftet ham opp og kastet ham på et fjell eller en dal. Men han sa: Dere skal ikke sende dem.
12Han sa til Gehasi, sin tjener: Be den sunemittiske kvinnen komme. Da han kalte på henne, sto hun foran ham.
6Elias sa til ham: Vær så snill, bli her, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg, og de gikk videre sammen.