5 Mosebok 9:26
Og jeg ba til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du reddet med din store makt, som du førte ut av Egypt med en sterk hånd.
Og jeg ba til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du reddet med din store makt, som du førte ut av Egypt med en sterk hånd.
Jeg ba da til Herren og sa: Å, Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arvedel, som du løste ut ved din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.
Jeg ba til Herren og sa: Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har løst ut ved din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.
Jeg ba til Herren og sa: «Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har løst ut ved din store makt, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.»
Jeg ba til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har løskjøpt med din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.
Og jeg ba til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har løskjøpt med din storhet, som du har ført ut av Egypten med en mektig hånd.
Så ba jeg til Herren og sa: O Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har reddet gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd.
Jeg ba til Herren og sa: 'Å, Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har forløst med din store makt, og som du har ført ut av Egypt med sterk hånd.
Da ba jeg til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd.
Da bad jeg til HERREN og sa: 'Herre, Gud, ikke ødelegg ditt folk og den arv du har løst inn med din storhet, det arven du førte ut av Egypt med en mektig hånd.'
Da ba jeg til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd.
Så ba jeg til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst med din storhet, som du har ført ut av Egypt med en sterk hånd.'
I prayed to the LORD and said, 'O Lord GOD, do not destroy your people, your inheritance, whom you redeemed through your greatness and brought out of Egypt with a strong hand.
Jeg bad til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst ved din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.'
I prayed therefore unto the LORD, and said, O Lord GOD, stroy not thy people and thine inheritance, which thou hast reemed through thy greatness, which thou hast brought forth out of Egypt with a mighty hand.
Jeg ba derfor til Herren og sa, 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst gjennom din storhet, som du førte ut av Egypt med en mektig hånd.'
I prayed therefore to the LORD, and said, O Lord GOD, do not destroy your people and your inheritance, which you have redeemed through your greatness, which you have brought out of Egypt with a mighty hand.
I prayed therefore unto the LORD, and said, O Lord GOD, destroy not thy people and thine inheritance, which thou hast redeemed through thy greatness, which thou hast brought forth out of Egypt with a mighty hand.
Jeg ba til Herren, og sa: Herre Gud, ikke ødelegg ditt folk og din arv, som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd.
Og jeg ba til Herren, og sa: Herre Gud, ikke ødelegg ditt folk, og din arv, som du har løskjøpt i din storhet; som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd;
Og jeg ba til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med mektig hånd.
Og jeg ba til Herren og sa: Å Herre Gud, ikke ødlegg ditt folk og din arv, som du, gjennom din store makt, har gitt frelse, som du har ført ut av Egypt ved styrken av din hånd.
And I prayed unto Jehovah, and said, O Lord Jehovah, destroy not thy people and thine inheritance, that thou hast redeemed through thy greatness, that thou hast brought forth out of Egypt with a mighty hand.
But I made intercession vnto the Lorde and sayed: O Lorde Iehoua, destroye not thy people and thyne enheritauce which thou hast delyuered thorow thi greatnesse and which thou hast brought out of Egipte with a mightie hand.
But I made intercession vnto the LORDE, and sayde: O LORDE LORDE, destroye not yi people and thine enheritaunce, which thou thorow thy greate power hast delyuered, and broughte out of Egipte with a mightie hade.
And I prayed vnto the Lorde, and saide, O Lord God, destroy not thy people and thine inheritance, which thou hast redeemed through thy greatnesse, whom thou hast brought out of Egypt by a mightie hand.
I made intercession therfore vnto the Lord, and sayd: O Lord God, destroy not thy people and thyne inheritaunce whiche thou hast deliuered through thy great goodnesse, and whiche thou hast brought out of Egypt thorowe a myghtie hande.
I prayed therefore unto the LORD, and said, O Lord GOD, destroy not thy people and thine inheritance, which thou hast redeemed through thy greatness, which thou hast brought forth out of Egypt with a mighty hand.
I prayed to Yahweh, and said, Lord Yahweh, don't destroy your people and your inheritance, that you have redeemed through your greatness, that you have brought forth out of Egypt with a mighty hand.
and I pray unto Jehovah, and say, Lord Jehovah, destroy not Thy people, and Thine inheritance, whom Thou hast ransomed in Thy greatness; whom Thou hast brought out of Egypt with a strong hand;
And I prayed unto Jehovah, and said, O Lord Jehovah, destroy not thy people and thine inheritance, that thou hast redeemed through thy greatness, that thou hast brought forth out of Egypt with a mighty hand.
And I prayed unto Jehovah, and said, O Lord Jehovah, destroy not thy people and thine inheritance, that thou hast redeemed through thy greatness, that thou hast brought forth out of Egypt with a mighty hand.
And I made prayer to the Lord and said, O Lord God, do not send destruction on your people and your heritage, to whom, by your great power, you have given salvation, whom you have taken out of Egypt by the strength of your hand.
I prayed to Yahweh, and said, "Lord Yahweh, don't destroy your people and your inheritance, that you have redeemed through your greatness, that you have brought forth out of Egypt with a mighty hand.
I prayed to him: O, Sovereign LORD, do not destroy your people, your valued property that you have powerfully redeemed, whom you brought out of Egypt by your strength.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Jeg falt ned for Herrens ansikt i førti dager og førti netter, for Herren hadde sagt at han ville utslette dere.
27Minn dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke til dette folkets hårdhet, deres ondskap eller deres synd;
28slik at innbyggerne i landet du førte oss fra, ikke skal si: 'Fordi Herren ikke kunne føre dem inn i landet han lovet, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
29For de er ditt folk og din arv, som du førte ut med din store kraft og din utstrakte arm.'
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
12Hvorfor skal egypterne si: 'Med onde hensikter førte han dem ut for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend om fra din brennende vrede, og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk.
18Deretter falt jeg ned for Herrens ansikt i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, på grunn av alle deres synder, der dere hadde gjort ondt i Herrens øyne og hisset ham opp.
19For jeg var redd for vreden og harme som Herren hadde mot dere for å utslette dere; men Herren hørte også denne gangen på meg.
20Herren var også veldig sint på Aron og ville utrydde ham, men jeg ba for Aron også på den tiden.
15Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn slik det er i dag, vi har syndet, vi har opptrådt ugudelig.
16Herre, avvend nå din vrede og harme fra ditt Jerusalem, ditt hellige fjell. På grunn av vår synd og våre fedres ugjerninger har Jerusalem og ditt folk blitt et hån blant alle dem rundt oss.
23Jeg ba Herren om nåde på den tiden og sa:
4Jeg ba til Herren min Gud og bekjente: Å Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser barmhjertighet mot dem som elsker deg og holder dine bud!
19Kjære, tilgi dette folkets misgjerning i samsvar med din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypten og til nå.
12Og Herren sa til meg: 'Gjør deg klar og gå raskt ned herfra, for folket ditt som du førte ut av Egypt har fordervet seg; de har raskt veket av fra den veien jeg bød dem, og laget seg et støpt bilde.'
13Og Herren sa til meg: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
14La meg være, så jeg kan utslette dem og slette deres navn fra under himmelen, og jeg vil gjøre deg til et sterkere og større folk enn dem.'
5Jeg sa: Å, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakt og miskunn med dem som elsker deg og holder dine bud!
6La ditt øre høre, og dine øyne være åpne for å lytte til din tjeners bønn, som jeg nå ber for deg dag og natt, for Israels barn, dine tjenere. Jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg. Jeg og min fars hus har syndet.
7Vi har handlet veldig dårlig mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og rettledningene du ga Moses, din tjener.
17Så la nå, kjære Herre, din kraft bli stor, slik du har talt og sagt:
51For de er ditt folk og din arv, som du førte ut av Egypten, fra smelteovnen av jern.
52Måtte dine øyne være åpne for din tjeners bønn og for ditt folk Israels bønn, så du hører dem i alt de roper til deg om.
53For du har skilt dem ut fra alle folk på jorden til din arv, slik du sa ved din tjener Moses da du førte våre fedre ut av Egypten, Herre.
21Hvem er som ditt folk Israel, et unikt folk på jorden, som Gud gikk for å gjenløse som sitt eget folk og skape seg et navn med store og fryktinngytende gjerninger, ved å drive bort hedningene for ditt folks ansikt, som du løste ut av Egypt?
9Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, som dere sendte meg til for å få bønnene deres lagt fram for hans ansikt:
10Og jeg sto på fjellet, like lenge som første gang, førti dager og førti netter; og Herren hørte meg også denne gangen, og Herren ville ikke ødelegge deg.
23Han sa at han ville ødelegge dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stått i bruddet for hans ansikt, for å vende hans vrede fra å ødelegge dem.
31Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke helt ende på dem, og du forlot dem ikke, for du er nådig og barmhjertig.
32Så nå, vår Gud, du store, mektige og forferdelige Gud som holder pakten og viser miskunn, la ikke all denne lidelsen virke mindre i dine øyne som har rammet oss, våre konger, fyrster, prester, profeter, fedre og hele ditt folk, fra assyrerkongenes dager til i dag.
10De er dine tjenere og ditt folk, som du har forløst med din store kraft og din sterke hånd.
59og måtte disse mine ord, som jeg har bedt for Herrens ansikt, være nær Herren vår Gud dag og natt, så han opprettholder sine tjeneres rett og sitt folk Israels rett hver dag som den dagen krever,
19Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle kongerikene på jorden må erkjenne at du, Herre, du alene er Gud.'
20Mens jeg ennå talte, bad, bekjente min synd og mitt folk Israels synd, og la fram min ydmyke bønn foran Herren min Guds ansikt for min Guds hellige fjells skyld,
9Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.
9Han sa: Kjære Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la Herren gå midt iblant oss. Selv om dette er et stivnakket folk, tilgi vår synd og vår skyld, og gjør oss til din arv.
5Så skal du si foran Herren din Gud: Min far var en omstreifende arameer. Han dro ned til Egypt med få folk, men der ble han et stort, sterkt og tallrikt folk.
15Se ned fra din hellige bolig, fra himmelen, og velsign ditt folk Israel og landet du har gitt oss, som du sverget til våre fedre, et land som flyter med melk og honning.
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med din kraft midt ut av dem.
19Hør nå, herre konge, din tjeners ord: Har Herren oppmuntret deg mot meg, så la ham dufte et offer. Men hvis det er mennesker som har gjort dette, må de være forbannet for Herrens ansikt, for de har jaget meg fra Herrens arv, som om de sa: Gå bort, tjen andre guder!
32Men nå, tilgi deres synd! Hvis ikke, så slett meg ut av boken du har skrevet."
19Men vend ditt ansikt mot din tjeners bønn og hans ydmyke begjæring, Herre min Gud, for å høre på ropet og bønnen som din tjener ber foran deg.
8Herre, ved din gunst gjorde du mitt fjell sterkt, men da du skjulte ditt ansikt, ble jeg forferdet.
10Nå ønsker jeg å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans rasende vrede skal vende seg bort fra oss.
15Hvis jeg hadde strakt ut min hånd og slått deg og ditt folk med pest, ville du vært utslettet fra jorden.
2Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden slukket.
8Så førte Herren oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med stort skremmende under, med tegn og undere.