Hebreerbrevet 11:25
og valgte heller å lide vondt sammen med Guds folk enn å nyte syndens forgjengelige gleder,
og valgte heller å lide vondt sammen med Guds folk enn å nyte syndens forgjengelige gleder,
og valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden,
han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en flyktig nytelse av synden,
Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.
han valgte heller å lide nød sammen med Guds folk, enn å nyte syndens midlertidige pleaser.
Han valgte heller å lide med Guds folk enn å nyte kortvarig synd.
Han valgte heller å lide nød sammen med Guds folk, enn å ta del i syndens gleder for en kort tid.
heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk enn å nyte syndens vederfareser en kort stund;
fordi han heller ville lide sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig glede av synden.
han valgte heller å lide vondt sammen med Guds folk enn å nyte syndens midlertidige gleder.
Han valgte heller å lide sammen med Guds folk enn å omsette seg i syndens fornøyelser for en kort tid.
Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.
Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.
Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synd.
He chose to suffer affliction with the people of God rather than to enjoy the fleeting pleasures of sin.
heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å nyte synden en kort tid.
Choosing rather to suffer affliction with the people of God, than to enjoy the pleasures of sin for a season;
Han valgte heller å lide vondt med Guds folk enn å ha kortvarig glede av synden;
choosing rather to suffer affliction with the people of God than to enjoy the passing pleasures of sin,
Choosing rather to suffer affliction with the people of God, than to enjoy the pleasures of sin for a season;
han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn å ha en flyktig nytelse av synden,
Han valgte å lide ondt sammen med Guds folk fremfor en kortvarig glede av synden,
Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å nyte syndens kortvarige gleder.
Han valgte å lide sammen med Guds folk fremfor å nyte syndens kortvarige gleder.
Choosing rather to suffer affliction with the people of God, than to enjoy the pleasures of sin for a season;
and chose rather to suffre adversitie wt the people of God then to enioye the pleasurs of synne for a ceason
and chose rather to suffre aduersite with the people of God, then to enioye ye pleasures of synne for a season:
And chose rather to suffer aduersitie with the people of God, then to enioy the pleasures of sinnes for a season,
Chosyng rather to suffer aduersitie with the people of God, then to enioye the pleasures of sinne for a season:
Choosing rather to suffer affliction with the people of God, than to enjoy the pleasures of sin for a season;
choosing rather to share ill treatment with God's people, than to enjoy the pleasures of sin for a time;
having chosen rather to be afflicted with the people of God, than to have sin's pleasure for a season,
choosing rather to share ill treatment with the people of God, than to enjoy the pleasures of sin for a season;
choosing rather to share ill treatment with the people of God, than to enjoy the pleasures of sin for a season;
Feeling that it was better to undergo pain with the people of God, than for a short time to have a taste of the pleasures of sin;
choosing rather to share ill treatment with God's people, than to enjoy the pleasures of sin for a time;
choosing rather to be ill-treated with the people of God than to enjoy sin’s fleeting pleasure.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26for han anså Kristi vanære for en større rikdom enn Egyptens skatter, fordi han så fram til belønningen.
27I tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
28I tro innstiftet han påsken og strøk blod, for at den som ødela de førstefødte ikke skulle røre dem.
29I tro gikk de gjennom Rødehavet som på tørt land, mens egypterne druknet da de forsøkte å gjøre det samme.
23I tro ble Moses skjult av sine foreldre i tre måneder etter fødselen, fordi de så at han var et vakkert barn; og de fryktet ikke for kongens befaling.
24I tro nektet Moses, da han var blitt stor, å bli kalt sønn av faraos datter,
13I tro døde alle disse uten å ha fått løftene oppfylt, men så dem langt borte, hilste dem og bekjente at de var gjester og fremmede på jorden.
18«I omtrent førti år bar han over med dem i ørkenen.»
21Pass på at du ikke snur deg mot urettferdighet, for det har du valgt i stedet for lidelse.
17For det er bedre — om det er Guds vilje — å lide for det gode enn for det onde.
35Kvinner fikk sine døde tilbake ved oppstandelse; andre ble torturert og nektet befrielse for å oppnå en bedre oppstandelse.
36Andre møtte hån og piskeslag, lenker og fengsel også;
37de ble steinet, saget i stykker, fristet, drept med sverd, vandret omkring i saue- og geiteskinn, i nød, forfulgt og mishandlet,
38- verden var ikke verdig dem - de vandret i ørkener og fjell, og i huler og bergkløfter.
39Og alle disse, selv om de fikk et godt vitnesbyrd ved troen, oppnådde ikke løftet,
40fordi Gud hadde forut bestemt noe bedre for oss, slik at de ikke skulle fullkommes uten oss.
17Hvem var det han ble harm på i førti år? Var det ikke de som syndet, og hvis kropper falt i ørkenen?
2La oss se på troens opphavsmann og fullender, Jesus, som, i stedet for den glede han hadde i sikte, tålmodig bar korset, uten å bry seg om vanæren, og nå sitter ved Guds høyre hånd.
3Tenk på ham som tålmodig har tålt slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal bli trette og miste motet i deres sjeler.
4Ennå har dere ikke motstått helt til blodet i deres kamp mot synden.
13La oss da gå ut til ham utenfor leiren, idet vi bærer hans spott.
9I tro bosatte han seg i det lovede land som i et fremmedland, bodde i telt med Isak og Jakob, som var medarvinger til den samme løfte.
10For han ventet på byen med grunnvoller, som er bygd av Gud.
32Men husk de tidligere dager da dere, etter å ha blitt opplyst, holdt ut en stor kamp med lidelser,
33da dere dels ble gjort til et skuespill ved hån og trengsler, dels delte med dem som opplevde slike forhold.
5I tro ble Enok tatt bort for at han ikke skulle se døden, og han ble ikke funnet fordi Gud hadde tatt ham bort. Før han ble tatt bort, hadde han vitnesbyrdet om at han behaget Gud.
6Uten tro er det umulig å behage Gud, for den som kommer til Gud må tro at Han eksisterer og at Han belønner dem som søker Ham.
8lærte lydighet gjennom det han led, selv om han var Sønn;
23Han sa at han ville ødelegge dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stått i bruddet for hans ansikt, for å vende hans vrede fra å ødelegge dem.
6Derfor kan dere glede dere, selv om dere nå en liten stund, om så må være, opplever prøvelser av mange slag,
28Når noen bryter Mose lov, dør han uten nåde ved vitners utsagn.
29Hvor mye verre straff, tror dere, fortjener den som trår Guds Sønn under fot og vanærer paktsblodet som han ble helliget ved, og håner nådens Ånd!
16Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk. Derfor skammer Gud seg ikke over å bli kalt deres Gud, for Han har forberedt en by for dem.
17I tro ofret Abraham Isak da han ble satt på prøve, og han som hadde mottatt løftene, var villig til å ofre sin eneste sønn,
11En dag, da Moses var blitt voksen, gikk han ut til sine landsmenn og så deres tunge arbeid. Han la merke til en egyptisk mann som slo en hebraisk mann, en av hans landsmenn.
11Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forarge meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
19For dette er en nåde, om noen for Gud samvittighets skyld tåler lidelser når han lider urettferdig.
20For hva er det for en ros, om dere tåler slag når dere synder? Men hvis dere tåler å gjøre godt og lide for det, da er dette en nåde for Gud.
17For dere vet at selv etterpå, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ikke noen anledning til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
5Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem, for de ble slått ned i ørkenen.
39Men våre fedre ville ikke være lydige, men avviste ham og vendte i hjertet tilbake til Egypt,
24Da han så en mann bli urettferdig behandlet, tok han hans parti og hevnet den som ble mishandlet, ved å slå egypteren i hjel.
35Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn;
2Ved tro fikk de gamle godt vitnesbyrd.
12Er ikke dette hva vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
10For de tukter oss for en kort tid slik de synes best, men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
9Moses fortalte dette til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av motløshet og hardt slaveri.
13Men gled dere over at dere deler i Kristi lidelser, så dere også kan glede og fryde dere når hans herlighet blir åpenbart.
5Dette er et bevis på Guds rettferdige dom, slik at dere skal bli funnet verdige til Guds rike, som dere også lider for.
11La oss derfor være ivrige etter å komme inn til den hvilen, så ingen faller ved det samme eksempel på vantro.