Lukas 9:39
En ånd griper tak i ham, han skriker brått, og den sliter i ham så han fråder, og vanskelig lar den ham være når den river ham i stykker.
En ånd griper tak i ham, han skriker brått, og den sliter i ham så han fråder, og vanskelig lar den ham være når den river ham i stykker.
Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den sliter i ham så han fråder, den skader ham, og den vil knapt vike fra ham.
Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den kaster ham i kramper så skummet står om munnen, og den forlater ham knapt uten å ha skadet ham.
Se, en ånd griper ham, og brått skriker han; den sliter i ham så han fråder, og knapt slipper den taket, og den skader ham.
Og se, en ånd tar ham, og han skriker plutselig; og han kaster ham ned så han skummer, og han sliter ham hardt så han knapt kan slippe unna.
Og se, det onde ånden faller over ham, og han brøler plutselig, og han rister ham så han nesten slipper av gårde og knuser ham.
Og, se, en ånd tar ham, og han roper plutselig, og ryster ham så han skummer; han slår ham hardt og forlater ham.
Og se, en ånd griper ham, og han skriker plutselig. Den river og sliter i ham så han fråder, og det er nesten umulig å få den til å forlate ham.
Et ånd tar ham, og brått skriker han; den kaster ham i krampe med skum, og det er så vidt den slipper ham fra seg igjen og knuser ham.
En ånd tar ham, og han skriker plutselig ut, den river og sliter i ham så han skummer, og den forlater ham nesten aldri.
Se, en ånd tok ham, og han skrek høyt; ånden grep ham med en slik kraft at han begynte å skumme, og den slapp ham knapt.
Og se, en ånd griper ham, og plutselig skriker han høyt; ånden sliter i ham, så han fråder, og knapt vil den slippe ham, selv etter den har mishandlet ham.
Og se, en ånd griper ham, og plutselig skriker han høyt; ånden sliter i ham, så han fråder, og knapt vil den slippe ham, selv etter den har mishandlet ham.
Et ånd tar tak i ham, og plutselig skriker han; det kaster ham omkring så han fråder, og det slipper ham knapt, og når det gjør det, forårsaker det smerte.
A spirit seizes him, and suddenly he cries out. It throws him into convulsions, causing him to foam at the mouth. It hardly ever leaves him and severely bruises him.
Et ånd tar tak i ham så han plutselig skriker. Det river og sliter i ham så han fråder, og det vil nesten ikke forlate ham etter å ha mishandlet ham.
And, lo, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth again, and bruising him hardly departeth from him.
Og se, en ånd griper ham, og han roper plutselig; den river i ham, så han fråder, og skader ham, og den forlater ham knapt.
And suddenly a spirit seizes him, and he suddenly cries out; it convulses him so that he foams at the mouth, and it departs from him with great difficulty, bruising him.
And, lo, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth again, and bruising him hardly departeth from him.
En ånd tar ham, og han skriker plutselig, den slår ham så han skummer, og den forlater ham nesten ikke, men mishandler ham.
Se, en ånd griper ham, og plutselig roper han ut; den kaster ham ned med skum og forlater ham knapt, og den skader ham.
en ånd griper ham, og han skriker plutselig; den river og sliter ham så han skummer, og den forlater ham knapt etter å ha påført ham hard medfart.
En ånd tar ham, og plutselig skriker han og sliter vondt og fråder om munnen, og når ånden forlater ham, er han ille tilredt.
and se a sprete taketh him and sodenly he cryeth and he teareth him that he fometh agayne and with moche payne departeth fro him when he hath rent him and
beholde, the sprete taketh him, and sodenly he crieth, and he teareth him, that he fometh, and with payne departeth he from him, whan he hath rente him. And
And loe, a spirit taketh him, and suddenly he crieth, and he teareth him, that he fometh, and hardly departeth from him, when he hath bruised him.
And see, a spirite taketh hym, and sodenly he cryeth, and teareth hym, that he fometh agayne, & with much payne departeth from him, when he hath rent hym.
And, lo, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth again, and bruising him hardly departeth from him.
Behold, a spirit takes him, he suddenly cries out, and it convulses him so that he foams, and it hardly departs from him, bruising him severely.
and lo, a spirit doth take him, and suddenly he doth cry out, and it teareth him, with foaming, and it hardly departeth from him, bruising him,
and behold, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth, and it hardly departeth from him, bruising him sorely.
and behold, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth, and it hardly departeth from him, bruising him sorely.
And see, a spirit takes him, and suddenly he gives a cry, twisted in pain and streaming at the lips, and when it goes away from him at last, he is marked as from blows.
Behold, a spirit takes him, he suddenly cries out, and it convulses him so that he foams, and it hardly departs from him, bruising him severely.
A spirit seizes him, and he suddenly screams; it throws him into convulsions and causes him to foam at the mouth. It hardly ever leaves him alone, torturing him severely.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Han spurte de skriftlærde: Hva diskuterer dere med dem?
17En fra mengden svarte: Mester, jeg har brakt min sønn til deg. Han har en målløs ånd.
18Den griper ham noen ganger og kaster ham omkring. Han fråder, skjærer tenner og visner hen. Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de klarte det ikke.
19Han svarte: Å, du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham hit til meg.
20De førte gutten til ham, og straks da ånden så Jesus, kastet den ham i bakken. Han falt og begynte å vri seg og fråde.
21Jesus spurte faren: Hvor lenge har dette hendt ham? Han svarte: Fra barndommen av.
22Og ofte har den kastet ham både i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medlidenhet med oss og hjelp oss.
24Straks ropte guttens far gråtende: Jeg tror! Hjelp min vantro!
25Da Jesus så at folk kom løpende til, truet han den urene ånden og sa: Du målløse og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og kom aldri mer inn i ham.
26Den skrek høyt, rev og slet i gutten og for ut. Han ble som død, slik at mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham i hånden, reiste ham opp, og han sto.
28Da Jesus var kommet inn i et hus, spurte disiplene ham privat: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
29Han svarte: Denne sorten kan ikke drives ut uten ved bønn og faste.
40Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de kunne ikke.
41Jesus svarte: Du vantro og fordervede slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Før din sønn hit.
42Da han kom fram, rev demonen ham og slet i ham. Men Jesus truet den onde ånden og helbredet gutten. Så ga han ham tilbake til faren.
37Neste dag, da de kom ned fra fjellet, møtte en stor mengde folk dem.
38En mann fra mengden ropte: Mester, jeg ber deg, se til min sønn, for han er min eneste!
25Jesus truet ham og sa: Ti stille og kom ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i ham, skrek høyt og kom ut av ham.
14Da de kom tilbake til folkemengden, kom en mann til ham, knelte for ham og sa:
15Herre, ha barmhjertighet med min sønn, for han er månesyk og lider sterkt; han faller ofte i ild og ofte i vann.
16Jeg brakte ham til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.
17Jesus svarte: Du vantro og fordervede slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg bære over med dere? Bring ham hit til meg.
18Jesus truet demonen, og den forlot gutten, som ble helbredet i samme øyeblikk.
19Senere, da disiplene var alene med Jesus, spurte de: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
27Da de gikk i land, kom en mann fra byen mot dem. Han hadde demoner i seg lenge, hadde ikke på klær og bodde ikke i hus, men i gravene.
28Da han så Jesus, ropte han, falt ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, den høyeste Guds sønn? Jeg ber deg, pin meg ikke!
29For Jesus hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Mange ganger hadde den tatt makten over ham. Selv om han ble bundet med lenker og holdt under oppsikt, brøt han lenkene og ble drevet ut i ødemarken av demonen.
30Jesus spurte ham: Hva heter du? Han svarte: Legion, for mange demoner hadde gått inn i ham.
35Jesus truet den, sa: Ti still og kom ut av ham! Den onde ånden kastet mannen ned midt blant dem og kom ut uten å skade ham.
36Alle ble grepet av frykt og snakket med hverandre, sa: Hva slags ord er dette, at han kommanderer de urene åndene med autoritet og makt, og de adlyder?
7Han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyestes Sønn? Jeg besverger deg ved Gud, ikke pint meg.
8For Jesus sa til ham: Dra ut, du urene ånd, ut av denne mannen!
2Da Jesus steg ut av båten, møtte ham straks en mann med en uren ånd, som kom fra gravene.
3Han bodde i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
4For han hadde ofte blitt bundet med bendler og lenker, men lenkene ble revet av ham, og bendlerne ble slitt i stykker; ingen kunne temme ham.
5Dag og natt var han alltid på fjellene og i gravene, ropte høyt og slo seg selv med steiner.
23I synagogen var det en mann med en uren ånd, og han ropte høyt,
33I synagogen var det en mann med en uren ånd, som ropte høyt
32Mens de var på vei ut, kom det til ham en mann som var besatt og stum.
28Da han kom over til Gergesenes land, møtte to besatte ham. De kom ut fra gravene, og var så farlige at ingen kunne ferdes der.
29De ropte og sa: Jesus, du Guds Sønn, hva vil du oss? Har du kommet hit for å pine oss før tiden?
11Når de onde åndene så ham, kastet de seg ned foran ham og ropte: Du er Guds Sønn.
14Han drev ut en demon som var stum. Da demonen var ute, begynte den stumme å tale, og folket undret seg.
16Og mannen som den onde ånden var i, kastet seg over dem og overvant dem, slik at de flyktet ut av huset nakne og skamslåtte.
41Også mange demoner kom ut av folk og ropte: Du er Kristus, Guds Sønn! Men han truet dem og tillot dem ikke å snakke, fordi de visste at han var Kristus.
39De foran irettesatte ham for å tie, men han ropte enda høyere: Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!
38Mannen som demonene hadde forlatt, ba om å få bli med ham, men Jesus sendte ham bort og sa:
10Han ba ham innstendig om ikke å sende dem ut av landet.