Lukas 9:53

Modernisert Norsk Bibel 1866

Men de tok ikke imot ham fordi hans ansikt var vendt mot Jerusalem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Joh 4:9 : 9 Den samaritanske kvinnen sa da til ham: Hvordan kan du, som er en jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å drikke? — Jøder omgås ikke samaritanere. —
  • Joh 4:40-42 : 40 Da nå samaritanene kom til ham, ba de ham om å bli hos dem; og han ble der i to dager. 41 Og mange flere trodde på grunn av hans ord. 42 Og de sa til kvinnen: Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa, for vi har selv hørt, og vi vet at han virkelig er verdens frelser, Kristus.
  • Luk 9:48 : 48 Han sa til dem: Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot han som har sendt meg. For den minste blant dere alle, han er den største.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    51Da tiden nærmet seg for at han skulle tas opp fra jorden, satte han ansiktet mot Jerusalem med fast beslutning.

    52Han sendte bud foran seg, og de dro av sted og kom inn i en samaritanlandsby for å forberede et sted for ham.

  • 71%

    11På reisen til Jerusalem, dro han igjennom Samaria og Galilea.

    12Da han gikk inn i en landsby, møtte han ti spedalske menn som sto på avstand.

  • 5Og hvis noen ikke vil ta imot dere, forlat den byen og rist av støvet fra føttene deres som et vitnesbyrd mot dem.

  • 11Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.

  • 28Da han hadde sagt dette, fortsatte han opp mot Jerusalem.

  • 70%

    29De reiste seg, drev ham ut av byen og førte ham til kanten av fjellet som byen var bygd på, for å kaste ham ned.

    30Men han gikk midt gjennom dem og dro bort.

  • 5Disse tolv sendte Jesus ut med følgende instruks: Gå ikke til hedningene eller inn i noen av samaritanernes byer.

  • 30De dro derfra og gikk gjennom Galilea. Han ville ikke at noen skulle vite det.

  • 70%

    32De var på veien opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forferdet, men fulgte med frykt. Han tok igjen de tolv til seg og begynte å fortelle dem hva som skulle skje med ham:

    33Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til øversteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene.

  • 28Da de nærmet seg landsbyen de gikk til, lot han som han ville gå videre.

  • 69%

    54Da disiplene Jakob og Johannes så dette, sa de: Herre, vil du at vi skal be om at ild skal falle ned fra himmelen og fortære dem, slik Elia gjorde?

    55Men han vendte seg og irettesatte dem og sa: Dere vet ikke hva slags ånd dere er av.

    56For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskers liv, men for å frelse dem. Så gikk de til en annen landsby.

    57Mens de vandret bortover veien, sa en mann til ham: Herre, jeg vil følge deg hvor du enn går.

  • 69%

    3Men de grep ham, slo ham og sendte ham tomhendt bort.

    4Så sendte han enda en tjener til dem, og ham slo de i hodet med stein og ydmyket ham.

  • 18Jeg så ham, og han sa til meg: Skynd deg ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.

  • 10Men hvor dere kommer til en by og de ikke tar imot dere, gå ut på gatene og si:

  • 69%

    57Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: «En profet blir ikke foraktet andre steder enn i sitt hjemsted og i sitt eget hus.»

    58Og han gjorde ikke mange mektige gjerninger der på grunn av deres vantro.

  • 17Jesus dro opp til Jerusalem og tok de tolv disiplene til side på veien og sa til dem:

  • 3Han var foraktet og forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt ansikt for, foraktet, og vi regnet ham for intet.

  • 22Han reiste gjennom byer og landsbyer og underviste, og var på vei mot Jerusalem.

  • 68%

    44For Jesus hadde selv vitnet at en profet ikke er æret i sitt eget fedreland.

    45Da han kom til Galilea, tok galileerne imot ham, de som hadde sett alt det han gjorde i Jerusalem under høytiden; for de hadde også vært der under høytiden.

  • 32De forstod ikke dette, men våget ikke å spørre ham.

  • 25Store folkemengder fulgte med Jesus, og han snudde seg og sa til dem:

  • 45Men de forsto ikke dette utsagnet; det var skjult for dem, så de ikke skjønte det, og de fryktet for å spørre ham om det.

  • 33Men jeg må fortsette min vandring i dag og i morgen og dagen deretter, for en profet skal ikke dø utenfor Jerusalem.

  • 41Jeg tar ikke imot ære fra mennesker;

  • 18Han svarte: 'Vi er på vei fra Betlehem i Juda til Efraims fjell, hvor jeg kommer fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, men nå er jeg på vei til Herrens hus, og ingen har tatt meg inn i huset sitt.

  • 5For selv brødrene hans trodde ikke på ham.

  • 36Mens han red fram, bredte folk kappene sine ut på veien.

  • 67%

    31Han samlet de tolv og sa: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen skal bli oppfylt.

    32Han skal overgis til hedningene, bli hånet, mishandlet og spyttet på;

  • 27«For de som bor i Jerusalem, og deres ledere kjente ikke igjen ham, men dømte ham likevel og oppfylte derved profetenes ord som leses hver sabbat.»

  • 37Han lot ingen følge seg unntatt Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.

  • 37Men selv om han hadde gjort så mange tegn for deres øyne, trodde de ikke på ham,

  • 26Jesus sendte ham hjem og sa: Gå ikke inn i byen eller fortell det til noen der.

  • 16Dette forstod ikke disiplene hans først, men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.

  • 31som viste seg i herlighet og snakket om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.

  • 24Men han sa: Sannelig, jeg sier dere, ingen profet blir godt mottatt i sitt eget hjemland.

  • 45Mannen gikk derfra og begynte straks å forkynne og spre ryktet, slik at Jesus ikke lenger kunne gå åpent inn i byen, men måtte oppholde seg på øde steder. Likevel kom folk til ham fra alle kanter.

  • 14Men innbyggerne der hatet ham og sendte etter ham med beskjed: ‘Vi vil ikke ha denne til konge over oss.’

  • 14Hvis noen ikke vil ta imot dere eller høre på det dere sier, gå ut av huset eller byen og rist støvet av føttene deres.

  • 6Og de kunne ikke svare ham på det.