Matteus 20:24
Da de ti hørte det, ble de sinte på de to brødrene.
Da de ti hørte det, ble de sinte på de to brødrene.
Da de ti hørte det, ble de harme på de to brødrene.
Da de ti andre hørte dette, ble de harme på de to brødrene.
Da de ti hørte dette, ble de forarget på de to brødrene.
Og da de ti hørte det, ble de opprørt over de to brødrene.
Da de ti hørte dette, ble de opprørte mot de to brødrene.
Og da de ti hørte det, ble de opprørt over de to brødrene.
Da de ti hørte dette, ble de harme på de to brødre.
Da de ti andre hørte dette, ble de sinte på de to brødrene.
Da de ti hørte dette, ble de harme på de to brødrene.
Da de ti hørte dette, ble de opprørte mot de to brødrene.
Og da de ti andre hørte dette, ble de opprørte på de to brødrene.
Og da de ti andre hørte dette, ble de opprørte på de to brødrene.
Da de ti andre hørte dette, ble de harme over de to brødrene.
When the ten heard this, they were indignant with the two brothers.
Da de ti andre hørte det, ble de sinte på de to brødrene.
And when the ten heard it, they were moved with indignation against the two brethren.
Da de ti andre hørte dette, ble de sinte på de to brødrene.
And when the ten heard it, they were moved with indignation against the two brothers.
And when the ten heard it, they were moved with indignation against the two brethren.
Da de ti hørte dette, ble de harme på de to brødrene.
Da de ti hørte dette, ble de meget forarget på de to brødrene.
Da de ti andre hørte dette, ble de sinte på de to brødrene.
Da de ti andre hørte dette, ble de sinte på de to brødrene.
And when the ten heard it, they were moved with indignation concerning the two brethren.
And when the ten heard it, they were moved with indignation against the two brethren.
And when the ten hearde this they disdayned at ye two brethre:
Whan the ten herde that, they disdayned at the two brethren.
And when the other ten heard this, they disdained at the two brethren.
And when the ten hearde this, they disdayned at the two brethren.
And when the ten heard [it], they were moved with indignation against the two brethren.
When the ten heard it, they were indignant with the two brothers.
And the ten having heard, were much displeased with the two brothers,
And when the ten heard it, they were moved with indignation concerning the two brethren.
And when the ten heard it, they were moved with indignation concerning the two brethren.
And when it came to the ears of the ten, they were angry with the two brothers.
When the ten heard it, they were indignant with the two brothers.
Now when the other ten heard this, they were angry with the two brothers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39De svarte: Det kan vi. Jesus sa til dem: Dere skal nok drikke den kalken jeg drikker, og bli døpt med den dåpen jeg blir døpt med;
40men å sitte ved min høyre eller venstre side er ikke for meg å gi, men skal gis til dem det er forberedt for.
41Da de ti hørte dette, ble de sinte på Jakob og Johannes.
42Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at de som regnes som herskere blant folkene, hersker over dem, og at de store blant dem bruker makt over dem.
23Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
24Der oppsto også en diskusjon blant dem om hvem som skulle regnes som den største.
35Da kom Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, til ham og sa: Mester, vi ønsker at du skal gjøre det vi ber deg om.
36Han spurte dem: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?
37De sa til ham: La oss få sitte ved din høyre og venstre side i din herlighet.
20Da kom mor til Sebedeus' sønner til ham med sine sønner, bøyde seg ned for ham og ba ham om noe.
21Han sa til henne: Hva ønsker du? Hun svarte: Si at disse to sønnene mine kan sitte i riket ditt, den ene ved høyre og den andre ved venstre side.
22Men Jesus svarte: Dere vet ikke hva dere ber om; kan dere drikke av det beger jeg skal drikke av, og bli døpt med den dåp jeg skal døpes med? De svarte ham: Det kan vi.
23Han sa til dem: Dere skal drikke av mitt beger, og bli døpt med den dåp jeg døpes med; men å sitte ved min høyre og venstre side er ikke mitt å gi, det hører til dem det er forberedt av min Far.
33De kom til Kapernaum. Da de var i huset, spurte han dem: Hva diskuterte dere på veien?
34De tidde, for på veien hadde de diskutert hvem som var den største.
35Han satte seg ned, kalte de tolv til seg og sa: Om noen vil være den første, skal han være den siste av alle og alles tjener.
10Og da de første kom, trodde de at de skulle få mer; men de fikk også hver sin denar.
11Da de fikk den, begynte de å klage på husbonden og sa:
12Disse siste har bare arbeidet en time, og du har gjort dem lik oss, som har båret dagens byrde og hete.
16Slik skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få er utvalgt.
17Jesus dro opp til Jerusalem og tok de tolv disiplene til side på veien og sa til dem:
46Det oppsto en diskusjon blant dem om hvem som skulle være den største.
25Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at folkenes ledere hersker over dem, og stormennene bruker autoritet over dem.
54Da disiplene Jakob og Johannes så dette, sa de: Herre, vil du at vi skal be om at ild skal falle ned fra himmelen og fortære dem, slik Elia gjorde?
10Mange skal da ta anstøt, forråde hverandre og hate hverandre.
4Noen av dem som var til stede, ble sinte og sa til hverandre: Hvorfor dette sløseri med salven?
13En i folkemengden sa til ham: Mester, si til broren min at han skal dele arven med meg.
8Da disiplene så det, ble de harme og sa: Hvorfor dette sløseri?
12Da kom disiplene til ham og sa: Vet du at fariseerne ble forarget da de hørte dette?
31Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de svært bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt det som hadde skjedd.
13Folk brakte små barn til ham for at han skulle ta på dem, men disiplene irettesatte dem.
14Da Jesus så det, ble han vred og sa: La de små barna komme til meg, og hindr dem ikke, for Guds rike tilhører slike som dem.
15Da yppersteprestene og de skriftlærde så de fantastiske ting han gjorde, og hørte barna rope i tempelet: Hosianna, Davids sønn, ble de sinte og sa til ham:
14Da tiden kom, satte han seg ned sammen med de tolv apostlene.
28Alle i synagogen ble fylt av sinne da de hørte dette.
6De andre grep tjenerne hans, hånte og drepte dem.
20Han svarte dem: Det er en av de tolv, den som dypper i fatet sammen med meg.
13Små barn ble deretter brakt til ham for at han skulle legge hendene på dem og be, men disiplene truet dem.
1På den tiden kom disiplene til Jesus og spurte: Hvem er den største i himmelriket?
11Men de ble fulle av raseri og diskuterte med hverandre hva de skulle gjøre med Jesus.
2Her er navnene på de tolv apostlene: Den første er Simon, som kalles Peter, og Andreas, hans bror; Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, hans bror;
14Men da vinbøndene så ham, begynte de å tenke: Dette er arvingen, la oss drepe ham så arven blir vår.
15Og de kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal vingårdens herre da gjøre med dem?
16Han skal komme og tilintetgjøre disse vinbøndene og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Må det aldri skje!
32De var på veien opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forferdet, men fulgte med frykt. Han tok igjen de tolv til seg og begynte å fortelle dem hva som skulle skje med ham:
7Jesus la merke til hvordan gjestene valgte de øverste plassene ved bordet, og fortalte dem en lignelse:
8De grep ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
28Jesus sa til dem: Sannelig, jeg sier dere, når alt blir gjenopprettet, og Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, skal også dere som har fulgt meg sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.
22Disiplene så på hverandre og visste ikke hvem han snakket om.
14Fariseerne, som elsket penger, hørte alt dette, og de hånte ham.