1 Krønikebok 29:27
Men Dagene, som han var Konge over Israel, vare fyrretyve Aar; i Hebron regjerede han syv Aar, og i Jerusalem regjerede han tre og tredive Aar.
Men Dagene, som han var Konge over Israel, vare fyrretyve Aar; i Hebron regjerede han syv Aar, og i Jerusalem regjerede han tre og tredive Aar.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Og de Dage, som David var Konge over Israel, vare fyrretyve Aar; han var Konge i Hebron syv Aar, og var Konge i Jerusalem tre og tredive Aar.
3Og alle de Ældste af Israel kom til Kongen i Hebron, og Kong David gjorde en Pagt med dem i Hebron for Herrens Ansigt, og de salvede David til Konge over Israel.
4David var tredive Aar gammel, der han blev Konge; han regjerede fyrretyve Aar.
5Han regjerede i Hebron over Juda syv Aar og sex Maaneder, og regjerede i Jerusalem tre og tredive Aar over al Israel og Juda.
4(Disse) Sex bleve ham fødte i Hebron, thi han regjerede der i syv Aar og sex Maaneder, og tre og tredive Aar regjerede han i Jerusalem.
9Og han gjorde ham til Konge i Gilead og i Asuri og i Jisreel, og over Ephraim og over Benjamin, ja over al Israel.
10Isboseth, Sauls Søn, var fyrretyve Aar gammel, der han blev Konge over Israel, og han havde regjeret to Aar; (de af) Judæ Huus aleneste vare efter David.
11Men de Dages Tal, som David var Konge i Hebron over Judæ Huus, var syv Aar og sex Maaneder.
30Og Salomo regjerede i Jerusalem over al Israel i fyrretyve Aar.
31Og Salomo laae med sine Fædre, og de begrove ham i Davids, hans Faders, Stad, og Rhoboam, hans Søn, blev Konge i hans Sted.
26Saa var David, Isai Søn, Konge, over al Israel.
42Men Dagene, som Salomo var Konge i Jerusalem over al Israel, vare fyrretyve Aar.
43Og Salomo laae med sine Fædre og blev begraven i Davids, sin Faders, Stad; og Rhoboam, hans Søn, blev Konge i hans Sted.
28Og han døde i en god Alder, mæt af Dage, Rigdom og Ære, og Salomo, hans Søn, blev Konge i hans Sted.
17Han var to og tredive Aar gammel, der han blev Konge, og regjerede otte Aar i Jerusalem.
30tilligemed alt hans Rige og hans Vælde og Tiderne, som forløbe over ham og over Israel og over alle Rigerne i Landene.
5Joram var to og tredive Aar gammel, der han blev Konge, og regjerede otte Aar i Jerusalem.
20Han var to og tredive Aar gammel, der han blev Konge, og regjerede otte Aar i Jerusalem, og han vandrede (saa), at Ingen (havde) Længsel efter ham, og de begrove ham i Davids Stad, men ikke iblandt Kongernes Grave.
8Han var fem og tyve Aar gammel, der han blev Konge, og regjerede sexten Aar i Jerusalem.
1Saul havde regjeret et Aar, og da han regjerede paa det andet Aar over Israel,
1Josias var otte Aar gammel, der han blev Konge, og regjerede eet og tredive Aar i Jerusalem.
3Og alle Israels Ældste kom til Kongen i Hebron, og David gjorde en Pagt med dem i Hebron for Herrens Ansigt, og de salvede David til Konge over Israel efter Herrens Ord ved Samuels Tjeneste.
7Og Dagenes Tal, som David boede i Philisternes Land, var (eet) Aar og fire Maaneder.
1Der David var gammel og mæt af Dage, da gjorde han Salomo, sin Søn, til Konge over Israel.
7Og det skede, der fyrretyve Aar vare tilende, da sagde Absalom til Kongen: Kjære, lad mig gaae, og jeg vil betale mit Løfte, som jeg lovede Herren, i Hebron.
23I det femtende Amazias, Joas Søns, Judæ Konges, Aar blev Jeroboam, Joas Søn, Israels Konge, Konge i Samaria eet og fyrretyve Aar.
39Uria, den Hethiter; alle (tilsammen vare) syv og tredive.
23Saa sad Salomo paa Herrens Throne til at være Konge i sin Faders Davids Sted, og blev lykkelig, og al Israel var ham lydig.
17Og de styrkede Judæ Rige og bekræftede Rhoboam, Salomos Søn, i tre Aar; thi de vandrede i Davids og Salomos Vei i tre Aar.
21Og derefter bade de om en Konge; og Gud gav dem Saul, Kis Søn, en Mand af Benjamins Stamme, i fyrretyve Aar.
13Og Salomo kom til Jerusalem fra den Høi, som var i Gibeon, fra Forsamlingens Paulun, og regjerede over Israel.
20Men de, Dage, i hvilke Jeroboam var Konge, ere to og tyve Aar; og han laae med sine Fædre, og hans Søn Nadab blev Konge i hans Sted.
36Og de Aar, som Jehu regjerede over Israel i Samaria, vare otte og tyve Aar.
10at jeg skal forflytte Riget fra Sauls Huus og opreise Davids Throne over Israel og over Juda fra Dan og indtil Beershaba.
29Og i det otte og tredivte Asas, Judæ Konges, Aar blev Achab, Omri Søn, Konge over Israel; og Achab, Omri Søn, regjerede over Israel i Samaria to og tyve Aar.
51Og Josaphat laae med sine Fædre og blev begraven med sine Fædre i Davids, sin Faders, Stad, og Joram, hans Søn, blev Konge i hans Sted.
1Men Salomo byggede paa sit Huus tretten Aar, og fuldendte sit ganske Huus.
10Kongen af Jerusalem een; Kongen af Hebron een;
11Zedekias var eet og tyve Aar gammel, der han blev Konge, og regjerede elleve Aar i Jerusalem.
2Joachas var tre og tyve Aar gammel, der han blev Konge, og regjerede tre Maaneder i Jerusalem.
31Af Hebroniterne var Jerija den Ypperste, af Hebroniterne for hans Slægter, iblandt Fædrene; i det fyrretyvende Davids Riges Aar bleve opledte og fundne iblandt dem Vældige til Strid i Jaeser i Gilead.
1I det tre og tyvende Joas, Ahasias Søns, Judæ Konges, Aar blev Joahas, Jehu Søn, Konge over Israel i Samaria i sytten Aar.
37Og dig vil jeg antage, og du skal regjere over alt det, din Sjæl begjærer, og du skal være Konge over Israel.
23I det eet og tredivte Asas, Judæ Konges, Aar blev Omri Konge over Israel i tolv Aar; i Thirza regjerede han i sex Aar.
34Men Barsillai sagde til Kongen: Hvad er det, jeg endnu haver at leve, at jeg skulde fare op med Kongen til Jerusalem?
33I det tredie Asas, Judæ Konges, Aar blev Baesa, Ahias Søn, Konge over al Israel i Thirza fire og tyve Aar.
1Achas var tyve Aar gammel, der han blev Konge, og regjerede sexten Aar i Jerusalem, og gjorde ikke det, som var ret for Herrens Øine, som David, hans Fader.
26Og der var en stor Glæde i Jerusalem; thi fra Salomos, Davids Søns, Israels Konges, Dage af var ikke skeet Saadant i Jerusalem.
25Thi David havde sagt: Herren, Israels Gud, haver skaffet sit Folk Rolighed, og det skal boe i Jerusalem Indtil evig (Tid).